– Jeg har faktisk ikke rukket å bli kjent med huset. Vi har nå kontorer som er nokså spartansk utstyrt, sier statsråd Tora Aasland når vi møter henne i Kunnskapsdepartementets midlertidige lokaler hos Utdanningsdirektoratet.
Spredt
Eksplosjonen foran regjeringsbygget den 22. juli har ført til at Kunnskapsdepartementet er plassert på seks forskjellige adresser i påvente av mer permanente arbeidslokaler.
– Men selv om bygningene er skadet, er departementets sjel og innhold fortsatt bevart. Det er takket være moderne teknologi. Jeg er glad for at mye av vårt arbeid og viktige dokumenter er lagret i datasystemer. Hadde alt vært på papir, ville det blitt veldig komplisert å fortsette arbeidet vårt slik vi gjør nå. Nå må vi bruke denne anledningen til å bli enda mindre avhengig av papir, sier Aasland med et smil.
Tora Aasland ble utnevnt til forsknings- og høyere utdanningsminister i oktober 2007. Men før det hadde hun opparbeidet seg erfaring både innenfor forskning, utdanning og politiske verv.
Nå er hun aktuell i forbindelse med debatten i Teknisk Ukeblad om det er for mange som tar høyere utdanning i Norge.
Flere realfagslærere
I forbindelse med starten på skoleåret er tallene klare. Statistikken viser klar vekst i lærerutdanningene, spesielt at den femårige lærerutdanningen opplever stor vekst. 20,3 prosent flere vil bli lærere.
Det er også en økning på 8,6 prosent blant dem som vil studere i realfag. Fra 2008 til 2011 har antall søkere som vil bli lærere økt med 50 prosent.
For statsråden er det gledelige nyheter etter at man har kommet med tiltak for å kunne oppnå flere realfagslærere i samfunnet.
– Et av tiltakene vi har gjort var en stor omlegging av lærerutdanningen. Man må nå ta et valg om man vil være lærer på barnetrinnet eller på ungdomstrinnet. . På denne måten kan de som velger ungdomstrinnet spesialisere seg mer i matte og realfag. De som ønsker å studere til lærer på barnetrinnet kan konsentrere seg om utdanning på et mer generelt nivå.
Klasseide ble suksess
I 2010 fornyet Kunnskapsdepartementet sin realfagsstrategi, Realfag for framtida, 2010-2014. Det er satt av rundt 200 millioner kroner årlig på realfagstiltak.
Målet med det er å styrke realfagskompetanse og interesse for teknologifag. Satsingen gjelder hele utdanningsløpet, fra barnehage til forskning og arbeidsliv.
– Nysgjerrigper-prisen er barnas forskningskonkurranse for å få flere til å bli interessert i forskning om realfag. Jeg husker spesielt en fjerdeklasse fra Nordland for et par år siden De tok utgangspunkt i regjeringens rammeplan for barnehager, der det kreves aktiviteter knyttet til matematikk. Denne klassen gikk til nærmeste barnehage og fant ut at det var fint lite matematikk der. Da fikk de en ide om at de skulle lage et spill for barnehagebarn, noe de fikk til på en god måte. Dette spillet er nå i salg i butikkene. Det gjelder altså å begynne så tidlig som mulig å tenke realfag.
Driver rollemodellbyrå
Aasland fremhever stolt en rekke organisasjoner og arrangementer som bidrar til å fremme realfag blant unge mennesker. Ett av dem er RENATE - Kunnskapsdepartementets nasjonale ressurssenter for realfagsrekruttering. De bidrar med informasjon og rådgivning om realfag blant ungdom og barn.
En del av RENATEs satsing er rollemodellbyrået Alfa, med mange engasjerte og dedikerte rollemodeller. Gjennom Alfas arrangementer på ungdomskoler og videregående kan unge ingeniører og realfagslærere dele sine jobberfaringer og fortelle om hvorfor de brenner for sitt fag.
Aasland legger vekt på at unge som skal velge utdannelsen sin, skal vite tilstrekkelig mye. De skal ikke gjøre feil valg og ende opp med en utdannelse som ikke passer dem.
Bør bruke de beste
– I forbindelse med et av foredragene jeg holdt på NTNU traff jeg en spennende jente som først hadde fullført en utdannelse innen humaniora før hun fant ut at realfag var tingen. Hun fullførte ingeniørgraden og nå er hun primus motor i organisasjonen Ingeniører uten grenser. Hun kombinerer begge utdanninger og kan bidra konkret der man trenger ingeniørkunnskap for å bygge opp områder etter miljøkatastrofer.
Gode rollemodeller gjelder ikke bare ungdom på ungdomskoler og videregående. Lektor 2-ordningen og professor 2-ordningen er et av tiltakene skoler og universiteter har innført for å forbedre og variere undervisningstilbudet.
Det går på å samarbeide med fagpersoner fra næringslivet og invitere dem til å undervise.
– De gode rollemodellene må nå fram til studentene så tidlig som mulig. På Princeton-universitetet i USA bruker de sine beste matematikere til å undervise førsteårselever, altså de yngste studentene. En av de engasjerte forskerne har blant annet kompetanse på avansert grunnforskning i genetikk, men underviser på bachelornivå. Det er noe jeg prøver å formidle også til våre universiteter - bruk de beste foreleserne på våre nye studenter!
Forskningsbidrag
Tora Aasland har selv vært forsker og bidratt både som forsker ved Gruppen for ressursstudier og Institutt for samfunnsforskning.
– Hva synes du er forskningens største bidrag i samfunnet?
– Det er at man hele tiden klarer å stille spørsmål og at man ikke tar noe for gitt. Det er viktig at man opprettholder nysgjerrigheten uansett om man er student eller forsker. Man har forferdelige eksempler på at noen trodde de hadde funnet sannheten, men det har vist seg å være feil. Man skal aldri tro at man har funnet den endelige sannheten. Samtidig må forskning være etterprøvbar og transparent. For å ha gode prosesser på det må man ha denne nysgjerrigheten som drivkraft.
– Et annet eksempel på gode forskningsbidrag og samarbeid mellom ingeniører og teknologier er mobiltelefonen. Jeg husker de kolossene vi slepte på, sier Aasland.
For få tar patenter
Norge er et av landene i Skandinavia som tar færrest patenter. Målt etter millioner innbyggere, har Norge for eksempel under halvparten så mange patentsøknader i forhold til Danmark.
– Det er ikke sterkt utviklet patentkultur i Norge, og vi sliter når det gjelder kommersialisering. Det er viktig å ha gode rutiner og prosesser som kan stimulere flere til å ta patenter. Samtidig er det viktig at man ikke blander kortene, men holder struktur på forskning og patenter og kommersialisering.
– I 2009 ble det lagt frem en ny forskningsmelding hvor regjeringen fremhevet klimaendringer som den viktigste utfordringen i samfunnet. Kommer dere med en ny forskningsmelding?
– Ja, vi har nettopp fått grønt lys for det. Vi har så smått begynt på den neste forskningsmeldingen som forhåpentligvis lanseres våren 2013. I meldingen vil vi bygge videre på de satsingsområdene vi allerede har. Det vil naturligvis bli mye fokus på klimaforskning som har kommet i løpet av det siste tiåret. Ta Svalbard som eksempel. I Ny-Ålesund finnes det et titalls forskningsstasjoner. De er små i størrelse, men veldig store i det arbeidet de gjør. De forsker på hav, dyr, atmosfære og hvordan klima påvirker naturen.
Utenlandske forskere
Ifølge Statistisk sentralbyrå er halvparten av alle ikke-vestlige innvandrere med høyere utdanning og forskningsgrader overkvalifiserte for jobben de har.
Mange sliter med å finne jobber og ender opp med feil arbeidsgiver.
– Vi har Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen(NOKUT), en organisasjon som sørger for å godkjenne de utenlandske utdanningene. Gjennom dette skal det være lettere å søke jobb i Norge.
– Det er 4000 internasjonale studenter årlig, men nesten alle forlater Norge etter studier. Er det noe som kan gjøres for å hindre dette?
– I Norge har vi studenter fra over 70 forskjellige land. Jeg er positivt innstilt til at de kommer til Norge. Det er også positivt hvis mange av dem drar, fordi de da tar med seg norsk utdanning og noe av den norske kulturen. De er med på å fremme god mellommenneskelig forståelse på tvers av landegrenser. Det er heller ikke noe problem å rekruttere utenlandske studenter på masternivå. Det er mer spørsmål om norske lærere klarer å håndtere det. På NTNU har de nesten et kapasitetsproblem.
– Når det gjelder utenlandske forskere i Norge, er det veldig positivt. Stavanger er et godt eksempel på at mange utenlandske forskere finner seg til rette i Norge. Mange forskere fra oljeproduserende land kommer hit og lærer mye om petroleum. Det samme gjelder også NTNU, som har et godt forskningsmiljø med utenlandske forskere.
Forskningsfondet
– Tidligere i vår kom NHO med utspill om at de ville legge ned hele Forskningsfondet fordi det ikke fungerer etter hensikten. Hva synes du om det utspillet?
– Det er en sak vi arbeider med. Problemet med dagens forskningsfond er at det er en budsjettkonstruksjon og ikke et fond. Det som hittil har vært en drahjelp, er at vi har hatt penger som har gitt stor avkastning på grunn av en høy rente. Det er ti års sykluser på rente gjennom Norges Bank. Når vi skal fornye disse innskuddene, må vi bruke den renten som er nå. Det er å gå fra en høy rente for ti år siden til en lav rente i dag - og det må jo bli en stor overgang. Men vi er klar over utfordringene med Forskningsfondet og ser om vi kan få til noen positive endringer..
