Representanter for stat og it-bransje På frierferd til CERN til Cern-instituttet i sveitsiske Genève i håp om å gjøre Norge til framtidig vertsland for instituttets prestisjetunge Tier 0-datasenter (se fakta).
Bakgrunn: Cern ville investere milliarder i norske fjell: Regjeringen gadd ikke svare
Fristen for å gi Cern tilbakemelding gikk også ut i går.
Departementet: Lover Cern et svar
Rigmor Aasrud: – Ikke et formelt anbud
Lokket med norsk natur
Den norske delegasjonens leder, statssekretær Raimo Valle i Fornyingsdepartementet (FAD), rapporterer om et konstruktivt møte i Sveits.
– Det vi har presentert, er de overordnede fordelene ved å legge datasenteret til Norge. Det handlet om naturgitte fordeler og stabiliteten Norge har – både når det gjelder krafttilgang, politiske forhold, økonomi, geologi og seismiske forhold. IKT-kompetanse, linjekapasiteten ut av Norge og miljøaspektet ble også framhevet, sier Valle til Teknisk Ukeblad.
Les også: Norge kan bli grønn it-sinke
Mål om drift i 2014
Han tror Norge har styrket sine muligheter, og varsler at veien framover blir mer langvarig enn mange har antatt.
– Det vil bli ført samtaler med flere land framover. Prosessen i Cerns øverste råd starter for alvor i 2011, med tanke på å ha en avtale i 2012. Nå starter et mer formelt arbeid for å få senteret utbygd og i drift fra 2014. Det er en såkalt «open ended» prosess, heftet med usikkerhet. Cern antyder også at veien videre i mellomtiden kan by på muligheter de hittil ikke har vurdert, sier statssekretæren.
Cern vil ha «joint venture»
Valle bekrefter samtidig at Cern under møtet ga uttrykk for at de tenker i samme baner som flere norske aktører tidligere har tatt til orde for i TU:
Etableringen av datasenteret bør ses på som en joint venture der akademia og it-bransjen samarbeider.
It-professor: Ny næring med grønne datasentre
IKT-Norges generalsekretær Per-Morten Hoff deltok på møtet, og mener de norske mulighetene nå fortsatt er til stede.
– Dette var veldig nyttig. Ikke minst det at vi fortsatt har noe mer tid på oss, var gledelig. Det ble samtidig understreket flere ganger at dette er ikke en vanlig kommersiell leveranse. Det er implisitt at Cern forventer statlig «support» i en eller annen form. Det må lages en form av joint venture med forskningsmiljøene for å ta hensyn til europeiske konkurranseregler om statsstøtte, sier Hoff.
Les også:
Vikar for vikaren
Flere sykdomsforfall preget sammensetningen av delegasjonen som skulle fremme Norges fortrinn overfor Cern.
Fornyingsminister Rigmor Aasrud måtte først melde avbud (vikarierer som arbeidsminister for sykmeldte Hanne Bjurstrøm).
Les også: På frierferd til CERN
Men også Aasruds stedfortreder, statssekretær Inger-Anne Ravlum, måtte melde sykdomsforfall. Ansvaret falt dermed på kort varsel ned på Raimo Valle, hittil mest kjent i offentligheten for samepolitiske spørsmål.
– Sånn er det å være statssekretær. Jeg har presentert saken, men er bare et ledd i en godt faglig fundamentert pyramide, avdramatiserer Valle.
– Det handler om «brain power»
Per-Morten Hoff gir den norske presentasjonen og vikar-statssekretæren gode skussmål, men minner om at det virkelige arbeidet nå begynner.
– Jeg er godt fornøyd med at Cern under møtet gjorde det klart at dette handler mer om «brain power» enn ordinær datasenterdrift: Å møte akademias behov – og et betydelig tettere forskningsmessig samarbeid med vertslandet. Det gjør at diskusjonen dreier i den retningen vi mener den hører hjemme, sier Hoff.
– I Kunnskapsdepartementet?
– Ja. Det som ble gjort klinkende klart var at interessen er stor fra flere europeiske land. Norge ligger ikke dårligst an, men vi må jobbe fram en samarbeidsmodell som er konkurransedyktig, sier han.
Ikke forskningsrelevant i Norge
Det vakte reaksjoner da forskningsminister Tora Aasland (SV) uttalte at Cern-senteret har mer med næringsliv og innovasjon å gjøre enn med forskning, da TU først omtalte saken.
Forskningsrettede midler gjennom Forskningsrådet inngår i flere av finansieringsmodellene som hittil er foreslått, nettopp fordi næringsrettede subsidier er vanskelig å få til uten
Ett av innspillene har vært å se på Cern-investeringen som en del av en større konsolidering av norske tungregneressurser og statlig datasenterdrift.
I jakten på «lovlige» måter for staten å engasjere seg økonomisk på, har det derfor skapt store utfordringer og en del irritasjon at nettopp Kunnskapsdepartementet såpass klart har definert Cern-henvendelsen utenfor sitt virkeområde.
Skarp kritikk
Irritasjonen har ikke minst gjort seg gjeldende på Stortinget.
Flere opposisjonspartier har de siste ukene på bakgrunn av TUs oppslag avkrevd regjeringen svar på skriftlige spørsmål om framdriften og håndteringen av saken.
– Å realisere et større anlegg for datakapasitet sammen med Cern ville uten tvil være en styrke både for norske aktører som jobber med datakapasitet i denne størrelsesorden, og for dem som kjøper og bruker disse tjenestene, sier Tord Lien (Frp), nestleder i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.
Krever Aasland på banen
Kunnskapsdepartementet må entre scenen og sørge for at Norge kommer i posisjon til å få dette anlegget uten å gå i brudd med EØS-avtalen, understreker Lien.
– I forhold til infrastrukturinvesteringene vet vi jo at det også i de norske institusjonene er stort og sannsynligvis økende behov for regnekapasitet. Store klimamodeller er bare ett eksempel på at vi trenger mer kapasitet i Norge, sier han til Teknisk Ukeblad.
Mer om saken:
Finland har pengene klare:
It-topper med støttebrev: Bønnfaller staten om Cern-støtte
Norske datasenterkonkurrenter: Fjellhall-rivaler samlet ut for Cern
TU mener: Få Cern til Norge!
DEBATT: Ny næring med grønne datasentre
