Med et langt, smalt og spisst skrog og to stabiliserende sideskrog har skips- og industridesignerne sett for seg en spektakulær og rask tur langs kysten for opp til 180 passasjerer.
– Konseptet er basert på tilgjengelig teknologi. Det kan bygges nå, sier Petter Martens til Teknisk Ukeblad. Han er sjef for «Small Craft Design» i Eker Sandvik på Stord.
Langt, smalt, kjapt
Konseptet er kalt Kløyv. Ideen er at hurtigbåten skal «kløyve» sjøen med sitt 60 meter lange og 13,5 meter brede skrog. Selve hovedskroget er imidlertid bare 3 meter.
Fartøyet konstrueres for maks fart på 50 knop, med gjennomsnittsfart på 45 knop.
Reisetiden fra Stavanger til Trondheim med åtte stopp underveis, er beregnet til 10 timer og 49 minutter.
Les også: Batterifergen sliter fortsatt med lading - nå er løsningen på vei
Trenger skipstunnel
Fartøyet skal ifølge Eker Sandvik foreløpige utregninger tåle bølgehøyder på 3–4 meter.
– Det meste av ruta vil gå innaskjærs, men er avhengig av at Stad skipstunnel står klar, sier Martens.
Designselskapet utviklet Kløyv etter en utfordring fra Hurtigbåtforbundet (HRF). Stad skipstunnel vil åpne for helt nye transportmuligheter langs kysten, deriblant pendlertrafikk mellom regioner som i dag er fysisk atskilt.
Hurtigbåtforbindelse er i dag umulig rundt Stad.
Lavere drivstoffbruk
Til tross for en fart på hele 50 knop, vil en 40 meter lang «Kløyv» kunne frakte 180 passasjerer med 30 prosent lavere drivstofforbruk enn et 30 meter lang tradisjonell katamaran som går i 30 knop.
– Dette regnestykket er basert på en del forutsetninger, men gir en indikasjon på at dette skroget er miljømessig svært gunstig, selv med tradisjonelle MTU-motorer og vridbare overflateskjærende propeller, sier Martens.
Les også: Cruiseskipet er 347 meter langt. Det kan navigere med 4 centimeters margin
Froude
Han forklarer det gunstige drivstoffregnestykket med det lange, smale skroget.
– Vi strekker skroget til hele 60 meter. Da har vi et Froude-nummer på rett over 1, sier Martens. Froude-nummer sier noe om forholdet mellom lengde og fart, og bør ikke være mye over 1.
– Skal vi ha et enda mer miljøvennlig fartøy, kunne vi tenke oss andre drivstofftyper, som for eksempel hydrogen. Men hva det vil si for vekt og rekkevidde, har vi ikke regnet på, sier Martens.
I konseptet er ikke materialvalg nevnt, men hurtigbåter i karbon har langt lavere vekt enn aluminium.
Service som på fly
Interiørmessig er flyindustrien inspirasjonskilde.
– Vi tenker oss at det forut vil være enklere seter for dem som skal reise kort, mens det lenger bak er mer komfort som ligner mer på businessklasse for de langtreisende, sier Martens.
For at av- og påstigning skal gå fort, er tanken at det skal gå parallelt, for eksempel med påstigning på styrbord og avstigning babord.
Store kofferter håndteres for seg akter, mens håndbagasje legges i hattehyller. Kiosk erstattes av service med kabinpersonale.
Les også: «Viking Neptun» er det største skipet de har bygget noen gang
Alternativ
– Det kan bli en fantastisk reise med store panoramavinduer der du ser vestlandsnaturen gli forbi, sier Martens.
Dersom Stavanger-Trondheim blir en realitet, vi det kreve en flåte på rundt 10 fartøy for å sikre et antall avganger som gjør alternativet attraktivt.
– Det færreste vil reise hele strekningen, det blir ikke en konkurrent for fly mellom Stavanger og Trondheim, tror Martens.
Viser muligheter
Eker Sandvik har ikke tatt seg betalt for konseptet.
– Vi tok det som en utfordring. Dette kan vi bruke som utgangspunkt for andre prosjekter. Vi ville vise hurtigbåtrederne og andre hva som er mulig. Det er heller ikke sikkert Kløyv vil gå på denne strekningen, den kan like gjerne gå mellom andre byer og steder langs kysten i Norge eller andre land, sier Martens.
Les også: Skrogvinge sparer 30 prosent drivstoff
