TRONDHEIM: Norge har 50 prosent av Europas lagringskapasitet på vannkraft, noe som viser hvor stort potensial norsk kraftbransje har.
Men så langt har relativt lite av kapasiteten blitt sendt i rør til Europa og Norge står igjen med flere hundre kraftverk med en gjennomsnittsalder på omkring 45 år.
– Det er en myte at vannkraft er et fagfelt som er ferdigforsket. Gjennom å stifte Norsk vannkraftsenter vil forskningsmiljøet samarbeide tettere med bransjen, og dermed gjøre studier innen dette fagfeltet mer attraktivt, sier professor og senterleder for NVKS ved NTNU, Ole Gunnar Dahlhaug.
Sliter med rekrutteringen
Senteret som Dahlhaug skal lede, vil få tilført oppimot 60 millioner kroner i løpet av de neste fire åra.
Dette skal blant annet brukes til 10 nye PhD-stipend og fem nye vitenskapelige stillinger. NTNU, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Energi Norge er partnere i senteret, der sistnevnte representerer 280 bedrifter i kraftnæringen.
NVKS vil jobbe med å knytte til seg flere partnere både i inn- og utland fremover. NVKS skal fremme vannkraftforskning både nasjonalt og internasjonalt.
– Vi har relativt god tilgang på studenter som skriver masteroppgaven hos oss, men mange rekrutteres til oljebransjen hvor lønningene er høye og det fortsatt er mye nytt som skjer. Men det mange ikke vet er at det skjer mye spennende i kraftbransjen også. Vi har store utfordringer blant annet med hvordan kraftbransjen skal tilpasse seg vindkraft, samt hvordan vi skal videreutvikle alle de kraftverkene som begynner å bli utdaterte, sier førsteamanuensis ved NTNU, Pål-Tore Storli.
Les også: For å få bygd gigantiske Lappland kraftverk vil lulesamene leie kraftverket
Ombygging lønner seg
Norge har bygd ut cirka 70 prosent av vassdragene, og forskerne ved NTNU mener at det er lite hensiktsmessig å bygge ut mer. Det som er mye mer interessant er å videreutvikle de kraftverkene som allerede er i drift.
– Kraftverket i Sauda ble for eksempel nylig ombygd og det økte kapasiteten på hele kraftverksystemet med 50 prosent. Det er mye å hente på å videreutvikle de kraftverkene vi har uten at dette går utover miljøet, sier professor ved NTNU, Leif Lia.
Ute i verden er det derimot stort utbyggingspotensial. Der står 75 prosent av kapasiteten urørt og selskap som Statkraft er allerede godt i gang med å investere.
Norge vil i all framtid være avhengig av vannkraft for elektrisitetsproduksjon og universitetsmiljøet kjemper en hard kamp mot forgubbingen.
– Det er en forgubbing i bransjen i dag. Etter å ha jobbet hardt med rekrutteringen innen bygg, elektro og maskin har vi nå klart å uteksaminere 30-40 studenter innen denne fagretningen i året. Men dette er ikke nok. Kraftbransjen trenger opp mot 50 studenter i året, sier Dahlhaug.
Les også: Bare rotoren i det nye aggregatet veier 450 tonn
Økt tverrfaglig fokus
Litt av utfordringen ved NTNU har vært at studieretningene maskin, elektro og bygg ikke har samarbeidet. Dette har skapt hodebry for blant andre Energi Norge. Nå har bransjen og universitet sammen bestemt seg for å samarbeide.
– Vi har mye å hente på å tenke tverrfaglig og samarbeide, både når det gjelder å få midler til forskning men også for å øke rekrutteringen til bransjen. Skal vi bli sterke må vi stå sammen, sier Dahlhaug.
.png){kind=logo}
Det er spesielt elektrostudentene som svikter kraftbransjen. Bare en student i året i snitt velger vannkraft som spesialisering.
Innen maskin har NTNU relativt god tilgang på studenter, mens byggstudentene i større grad enn før finner denne fagretningen attraktiv. Også innen geologi svikter rekrutteringen.
– Byggstudentene som velger vannkraftfordypning, får jobb halvannet år før de er ferdig med studiene. Det har vært et enormt sug etter disse studentene fra privat sektor. Samtidig gjør det gode markedet det vanskelig å beholde studenter til PhD-studier. Det er få som velger å gå ned 100 000 kroner i årslønn for å studere videre. Det er vår kanskje største utfordring, sier Leif Lia.
Senterets viktigste funksjon blir derfor å inspirere og engasjere studenter til å ville fordype seg i vannkraftteknologi.
– Vi driver med forskningsbasert undervisning og da er vi helt avhengig av at universitetet får tak i folk som ønsker å forske. Med dette nasjonale senteret har vi håp om å snu trenden og gi kraftbransjen et løft, avslutter Dahlhaug.
Les også:
– Norsk vannkraft bør erstatte svensk kjernekraft
20 km nye tunneler og 50 meter høy dam gir 175 GWh i Brokke
