Det er trangt om plassen, og mye som skjer på liten plass i Bjørvika.
Eksisterende konstruksjoner og vanskelig grunnforhold er to av de største utfordringene når nytt hovedbibliotek skal bygges, ifølge prosjektdirektør Jan Eklund i ÅF Advansia.
Deichman-Aksen i Bjørvika
Etter planen åpner det fem etasjer høye bygget for publikum i årsskiftet 2016/2017.
Før det endelige vedtaket om å bygge i Bjørvika, ble både Vestbane-tomten, Byporten, Folketeateret, Postterminalen og Galleri Oslo vurdert som mulige lokaler for nytt hovedbibliotek.
Dagens Deichmanske hovedbibliotek ligget på Hammersborg, og eies av Oslo kommune. I 2008 arrangerte kommunen en plan- og designkonkurranse for nytt hovedbibliotek.
Arkitektene Lund Hagem og Atelier Oslo vant konkurransen og designet det nye Deichmanske, som skal ligge i den såkalte Deichman-aksen i Bjørvika.
– Det er mange eksisterende konstruksjoner i grunnen som må fjernes i forbindelse med grunnarbeidene. Grunn- og naboforhold gjør at tomta i Bjørvika er utfordrende, spesielt med tanke på etablering av byggegrop, sier Eklund.
Vanskelige grunnforhold var også er problem da Operaen ble bygget på nabotomta på starten av 2000-tallet.
– Det er 15 meter steinmasser øverst, underliggende bløt leire og direkte kontakt med sjøen. I tillegg er det muligheter for arkeologiske funn, det er eksisterende konstruksjoner i grunnen og dypt ned til fjell, forklarer Eklund.
Les også: Oslos nye praktgate hviler på 1100 pæler
Utfordrende byggegrop
At biblioteket bygges etter flere andre store konstruksjoner i området, fører til ytterligere utfordringer.
– Dronning Eufemias gate på den ene siden, og operaen på den andre legger en god del begrensninger for hva vi kan gjøre, sier Eklund.
Deichman-bygget må pæles ned til 60-70 meter for å treffe fast grunn under havets overflate. Bygningens primærstruktur er en plasstøpt søyle-/dekkekonstruksjon med de tre trappesjaktene som avstivende tårn. Konstruksjonen er laget av plateforskalet plasstøpt betong.
De varierende spenn og utkraginger forutsetter spesielle dekkekonstruksjoner. For dekkene generelt er det utviklet et spesielt foldedekke støpt i betong med hvit sement.
Dekkene er avtrappet mot fasaden og avfaset mot lyssjaktene for å skape mest mulig lys og kontakt mellom etasjene og mot omgivelsene.
.png){kind=logo}
Les også: Det nye universitetet er for stort for entreprenørene
Foldetak
Søylene har en mangekantet form som er en videreføring av geometrien i foldedekket. Konstruksjonselementene danner en gjenkjennbar og sammenhengende helhet.
– Utfordringen med foldetaket er først og fremst et arbeidskrevende forskalingsarbeid, forklarer Eklund.
Han legger til at forutsetningene på tomten har gitt byggets utvendige form, med store utkraginger.
– Den store utkragende etasjen mot Operaallmenningen i vest er en hovedutfordring. Den krager opptil 18,5 meter ut over forplassen. Mot øst krager bygningen seks meter ut over Tverrgaten, forklarer Eklund videre.
Det mest miljøvennlige kulturbygget
Nye Deichmanske hovedbibliotek blir det mest miljøvennlige kulturbygget i Norge, og prosjekteres etter passivhusnivå.
Bygningskropp, fasade, materialvalg, belysning og ventilasjon er planlagt for optimal energieffektivisering og redusert klimagassutslipp. Det fører til ytterligere utfordringer for utbyggingen.
– Vi må tilfredsstille passivhus-standard med store krav til tetthet /kuldebroer og U-/G-verdier. Det er ekstra krevende når fasadene betår av 50 prosent glass, forklarer Eklund.
Les også: Nytt Nasjonalmuseum blir Norges dyreste kulturbygg etter nesten 50 års planlegging
Ny fasade
Håkon Treu Eriksen, prosjekteringsleder fra Multiconsult, forteller at det er utviklet en ny type komposittfasade som gjør det lettere for bygget å tilfredsstille passivhusnivå.
– I fasaden er det i tillegg trelags energiruter med gassfylling og tettfelt bestående av plastkomposittsøyler fylt med isolasjon, sier han.
Det vil også bli kjøling av betongdekker med TABS (Thermo Active Building Systems), som gir mulighet for å redusere de gjennomsnittlige luftmengdene sammenlignet med bygg der ventilasjonsluften brukes til kjøling.
– Også vil det bli en høy gjenvinningsgrad på ventilasjonsaggregatene, effektiv solskjerming og god isolasjon i kjennervegger og gulv for å redusere varmetapet, forklarer Eriksen.
I tillegg er det lagt opp til en ekstern energisentral som benytter sjøvann som energireservoar.
Nymotens bibliotek
Det nye hovedbiblioteket vil skille seg fra det folk typisk tenker på som bilbliotek, med hyller og bøker. Her skal det nemlig tilrettelegges for både sosialt liv og debatter.
Bygget blir totalt 13.560 m2. I underetasjen blir deler av Deichmans historiske boksamling tilgjengelig for selvbetjening. Her vil det også være kinosal, flerbrukssal og bar.
I første etasje kommer det restaurant, lounge med magasiner og kulturinformasjon. Og oppover i etasjene blir det avdelinger for skjønnlitteratur, film, dataspill, digitale medier, populærkultur, slektsgranskning og fagbøker.
Her vil det også ligge lesesal og arbeidsrom. De eldste og mest verdifulle bøkene plasseres i 5. etasje.
Fordi bygget er et kulturbygg må det sikres etter strengeste brannklasse.
– Bygget har hovedsakelig bruk i risikoklasse 5 (forsamlingslokale), og plasseres i brannklasse fire på grunn av høyt persontall og åpenhet mellom mange etasjer. Brannstrategien er basert på at bygget har fulldekkende slokke- og brannalarmanlegg, forklarer Eriksen.
En del rom krever annen type automatisk slokkeanlegg for å unngå vannskader ved en potensiell brann.
– Dette gjelder blant annet Deichmansamlingen. Der vil det bli aktuelt med inertgassanlegg og inertluftanlegg, sier Eklund.
Les også:
– Dette er fremtidens byggemateriale
Slik laget de 260 ekstra kvadratmeter inne i bygget
Byggenæringen: – For lite nysgjerrighet, tillit og samarbeid
