BYGG

Observatoriet åpner igjen

ÆRVERDIG: Observatoriet ligger rett ved Solli plass og ble opprinnelig åpnet i 1833.
ÆRVERDIG: Observatoriet ligger rett ved Solli plass og ble opprinnelig åpnet i 1833. Bilde: Fredrik Drevon
Fredrik Drevon
18. nov. 2011 - 14:47

– Jeg og to andre fra Teknisk Museum har jobbet med observatoriet og instrumentsamlingen i ett år, sier en fornøyd konservator Ingrid Louise Flathval, mens hun legger på et siste lakkstrøk her og der.

Opp fra kjelleren

Observatoriet ligger vakkert til på en liten høyde, ved siden av Nasjonalbiblioteket på Solli plass i Oslo.

Flathvals innsats for å få restaurert instrumentene og globusene som har ligget pakket ned i mange tiår, og vel så det, skjer på oppdrag fra Universitetet i Oslo.

Finansieringen av prosjektet kommer fra bl. a. Sparebankstiftelsen DnB Nor.

Da Teknisk Ukeblad var på omvisning før åpningen, fikk vi blant annet se restaurerte meridianmålere og såkalte refraktorer, tidligere brukt til å observere himmellegemer.

OPPTUR: Konservator Ingrid Louise Flathval fra Teknisk Museum, viser frem et av observatoriets instrumenter som hun har vært med på å restaurere.
OPPTUR: Konservator Ingrid Louise Flathval fra Teknisk Museum, viser frem et av observatoriets instrumenter som hun har vært med på å restaurere. Foto: Fredrik Drevon Fredrik Drevon

High tech

I dag er det imidlertid lite å se igjennom disse instrumentene siden okularene mangler.

Optikken ble i sin tid fjernet og brukt andre steder. Flathval forteller at meridianmålerne kanskje kan bli operative hvis mer finansiering kommer på plass.

Bjørn V. Johansen, avdelingsleder ved UiOs Museum for universitets- og vitenskapshistorie, sier til Teknisk Ukeblad at prosjektet med å restaurere observatoriet har pågått av og på siden 2006.

– Denne bygningen er naturvitenskapens vugge i Norge. Det man gjorde var å få standardisering for mål og vekt på plass. Da var de avhengige av en instrumentsamling som var den mest avanserte teknologi for sin tid.



– Professor Christopher Hansteens framtidsrettete innkjøp spilte en avgjørende rolle. Han skaffet de beste instrumentene i Europa, bl.a. fra hoffleverandøren i London.

BLANKPUSSET: Bjørn V. Johansen fra Museum for universitets- og vitenskapshistorie har lagt mye tid og krefter i å gjøre disse viktige instrumentene presentable.
BLANKPUSSET: Bjørn V. Johansen fra Museum for universitets- og vitenskapshistorie har lagt mye tid og krefter i å gjøre disse viktige instrumentene presentable. Foto: Fredrik Drevon Fredrik Drevon

von Struves meridianbue

Johansen forteller at observatoriet deltok i astronomen Friedrich Georg Wilhelm von Struves meridianbue, et prosjekt for å bestemme jordens form og størrelse nøyaktig.

– For eksempel sendte Hansteen på 1840-tallet vernepliktige i Finnmark av gårde for å skaffe data til von Struve, sier Johansen og peker på en bærbar meridianmåler.

Skjønt bærbar er å ta noe hardt i, bokstavelig talt. Instrumentboksen er ikke noe man uten videre hiver på ryggen.

HERSKAPELIG: Observatoriet ble bygget i en tid da forskning hadde en høy stjerne i Norge. Foto: Fredrik Drevon
BLANKPUSSET: Bjørn V. Johansen fra Museum for universitets- og vitenskapshistorie har lagt mye tid og krefter i å gjøre disse viktige instrumentene presentable. Foto: Fredrik Drevon Fredrik Drevon

Spesialkonstruksjon

Ifølge Johansen er selve obersvatoriebygningen ingeniørmessig et kapittel for seg.



Bygningen er spesialkonstruert med doble vegger for å forhindre temperaturvariasjoner som kunne påvirke instrumentenes pålitelighet.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.