Skal, skal ikke. Jeg har tenkt på det i fire år. Da kom en venn innom og fortalte at han kunne lese den lille skriften hvor produsenter lister opp alt de ikke har ansvar for i bruksanvisninger. Uten briller.
– Hvordan går det an? Du er jo for gammel, var min reaksjon.
– Jo, jeg har byttet begge linsene inne i øynene. Jeg var lei av å bruke briller. Da synes jeg det var greit å bruke 50.000 kroner på å få tilbake lesesynet, sa Tom. Den gangen.
Siden har jeg tenkt på det, lest om det og skrevet om det. Teknologien er bare blitt bedre. Mens Tom fikk bifokale linser, er det nå trifokale som er «state of the art». For noen dager siden sjekket jeg med Tom om erfaringene så langt.
– I starten var det litt uvant, sa han. Jeg kunne lese uten briller med en gang, men som de sa, ville jeg oppleve litt haloeffekt rundt lyskilder og litt dårligere mørke- og kontrastsyn. Hjernen må venne seg til den nye optikken. Det gjorde den, men det gikk ganske fort. I dag tenker jeg ikke på det lenger, og jeg er svært fornøyd med investeringen.
Les også: Har snudd aldringen i cellevev
Jeg skal opereres
Nå sitter jeg på kontoret, med briller styrke 2 fra Biltema. Jeg har time til operasjon om en uke.
Brillesamlingen min er stor: Styrke 1 når jeg ser på tv, styrke 2 når jeg jobber og styrke 3 når jeg leser på senga. Jeg har fargekodet dem, men det er et evig rot og det er mye annet jeg heller vil ha fra Biltema enn briller.
Jeg har nettopp vært på Memiraklinikken på Majorstua, som er en av mange klinikker som utfører øyeoperasjoner. Jeg er blitt svært grundig undersøkt. Øynene er blitt besiktiget og målt med mange ulike og imponerende avanserte instrumenter.
Klinikken avviser 25 prosent som av ulike årsaker ikke kan opereres på denne måten. Jeg var i den heldige majoriteten. Prisen på de trifokale var heller ikke avskrekkende om resultatet blir som forventet. 54.900 kroner inkluderer også en laserjustering etter et halvår. Hvis det trengs.
Det skjer med rundt 15 prosent for å treffe helt med styrkejusteringen.
Etter operasjonen vil jeg ha samme syn livet ut. Grå stær, som rammer de fleste i mer eller mindre grad i alderdommen, risikerer jeg heller ikke med polymerlinser.
Vi filmet inne i øyet: Slik utføres en grå stær-operasjon
Verdens vanligste operasjon
Jeg gruer meg ikke. Jeg gleder meg. Dette er tross alt verdens vanligste operasjon. Bare i Norge gjøres det rundt 50.000 linse-operasjoner i året. De aller fleste er linsebytte fordi man har fått grå stær. 10 til 15 prosent er såkalte RLE-operasjoner (Refractive Lens Exchange).
Trifokale intraokulære linser heter de jeg skal få. De vil gi meg tre fokusområder: Lesesyn, pc-syn og langsyn.
Mine egne intraokulære som naturen utstyrte meg med, og som jeg har brukt i 62 år, skal ut og blir erstattet med optisk høyteknologi.
Da jeg passerte 40 år, ble jeg – som de fleste av oss – klar over at det hadde skjedd ting jeg ikke var helt «happy» med. Presbyopi heter det på fint. På folkemunne kalles det gammelmannssyn.
Linsene var blitt så stive at de ikke kunne fokusere lenger på lesehold. Fokuspunktet havnet bak netthinnen, øyets megapikselsensor. Siden er det blitt verre.
Les også: Visste du at øret har innebygget hørselvern?
Refraksjon og diffraksjon
En vanlig linse som brukes i en grå stær-operasjon har bare et fokusområde. Det er en såkalt refraktiv linse som bryter lyset når det beveger seg fra den lette væsken i øyet over i den tyngre linsen. En helt vanlig linse, altså.
Ulempen er at det ikke reduserer brillebruken, om man ikke setter inn linser med to ulike styrker – med de problemer det medfører.
På slutten av 90-tallet kom de multifokale linsene med fresnelmønster preget på overflaten. Med dem fikk man et lesesynområde i tillegg til «langsynet».
Teknologien som gjorde at man kunne prege en linse på en flat overflate ble oppfunnet av den franske ingeniøren Augustin Fresnel for bruk i fyrlykter i 1822, så dette er ikke nytt.
Nytt er derimot den nye trifokale teknologien som kom for et par år siden. Disse linsene har to ulike fresnelmønstre preget inn i linseflaten og vil gi meg et større nærsynområde og mindre lystap.
Jeg er forberedt på at det vil ta tid før jeg kan høste alle fruktene fra operasjonen. Hjernen min får et annet bilde enn den er vant til, og synssenteret må rett og slett på skolebenken.
Så får jeg bare håpe at den gamle grå massen venner seg til den nye optikken fort.
Innsikt: Tre veier til bedre syn
Operasjonen
Den store dagen var kommet. Jeg skulle bokstavelig talt få et nytt syn på livet. Etter en ganske omfattende ekstra sjekk og obligatorisk samtale var jeg på plass i stolen sammen med øyekirurg Jonas Jansohn med 14.000 øyeoperasjoner på baken, et par sykepleiere og vår egen videofotograf Eirik Helland Urke, som skulle lage en reportasje for TUTV.
Et snitt i øyet med påfølgende ultralydknusing, utsuging av linsen og innsetting av den nye, er kanskje noe de fleste forbinder med grøss og gru. Det var det ikke.
Operasjonen var en grei affære. Rundt ti minutter per øye. Jeg fikk et papirdekke over hele overkroppen med en åpning til øyet som skulle behandles hvor det ble tapet fast. Øyet ble utstyrt med en klemme så jeg ikke kunne blunke.
Deretter begynte det mange sikkert vil synes er horribelt. Jonas gjorde et snitt i øyet og stakk en ultralydsonde inn i linsen. Det var slutten på naturlinsen som nå ble sugd ut. Jeg kunne se at de tre skarpe lyspunktene ble til en diffus lyskilde.
Deretter satte Jonas inn min nye hightech-linse, og vips så jeg de tre lampene igjen. Så ble alt av instrumenter og dekkpapir byttet ut før det andre øyet skulle til pers.
Hele operasjonen tok ikke mer enn 25 minutter. Ikke gjorde det vondt heller, men det skulle vel bare mangle. Øynene var grundig bedøvet. Tannlegebesøk, selv med bedøvelse, kjennes mer, selv om den mentale påkjenningen er betydelig mindre.
Hva er vel litt tannsubstans mot linsen inne i øyet?
Les også: – Det er nærmest som alkymi
Åpenbaring i smått
Etter operasjonen ble jeg parkert på et dunkelt venterom med beskjed om å svelge en øyetrykksenkende tablett sammen med litt mat. Synet var naturlig nok litt uklart der jeg satt.
Så tok jeg opp mobilen og sjekket teksten på den. For første gang på 20 år kunne jeg lese så liten skrift.
Det var jeg for så vidt forberedt på, men følelsen var fantastisk. Og emosjonell. Jonas fikk en solid bjørneklem da han kom inn.
Ifølge boka skulle jeg ta det med ro etter operasjonen. Det passet litt dårlig, for det var et pressemøte den kvelden.
– Må jeg hvile? spurte jeg.
– Nei, det bestemmer du selv, men det blir nok litt lyst, sa klinikkansvarlig Hege Bjørnebye.
Jeg følte meg helt fin, men hun hadde rett i det der med lyset. Jeg hadde fått et stoff som utvidet pupillene og så ut som Dracula. Selv med solbriller var det lyst, men til min store overraskelse så jeg jo bra.
Senere på kvelden fikk jeg oppleve den bieffekten alle får med slike linser, og som det tar måneder og kanskje mer enn ett år før hjernen undertrykker; haloer. I skumringen så jeg en slags glorie rundt sterke lyskilder.
Ganske dekorativt faktisk, men en god grunn til at det er lurt å gjøre slike operasjoner i den lyse årstid. Da vil effekten være redusert når man skal kjøre bil i mørket.
– Det å operere inn multifokale intraokulære linser for presbyope er nok en teknologi som er kommet for å bli. Studier av ett års varighet viser at mellom 80 og 90 prosent av de opererte slipper briller og linser helt. Noen vil trenge en korrigerende laserbehandling etter noen måneder, sier instituttleder ved Institutt for optometri og synsvitenskap, Bente Monica Aakre.
– Er man informert om relativt vanlige bivirkninger som økt lysømfintlighet og problemer med blending vil de fleste bli svært fornøyd med resultatet. Det er viktig å vurdere bivirkningene opp mot synskravene man har i hverdagen. Multifokale intraokulære linser vil for eksempel ikke anbefales til yrkessjåfører, som er avhengig av godt avstandssyn i alle lysforhold, sier Aakre.
Les også: Snart kan du få sprøytestikk uten smerter
Nytt liv
Etter et par uker begynner jeg nå å bli vant til virkningen. Men det er fremdeles veldig rart å lese mobilen uten briller. Jeg griper ennå etter dem av gammel vane. Det er mer enn optikk hjernen skal bli vant til.
Jeg bruker heller ikke briller når jeg ser på tv. Før måtte jeg ha styrke 1. Nå blir tv-en uklar med briller. På lengre avstand merker jeg ingen forskjell, men her har jeg jo alltid vært brilleløs.
Der synet som ikke er klart ennå, er når jeg jobber på skjerm. Det er også etter læreboka. Den klare nærsonen begynner på 20 cm og er krystallklar frem til rundt 40 cm. Videre ut til der skjermen står på mellom 50 og 60 cm ser jeg bedre med briller, men i motsetning til før kan jeg jobbe uten.
Ifølge klinikken bør jeg ikke bruke briller. Hjernen trenger å venne seg til det nye mellomområdet, og det kan ta mange uker og måneder før det går seg helt til.
Les også: Her blir nerveceller skrevet ut med et vanlig blekkskriverhode
Ulemper
Selv om de nye linsene har gitt meg lesesynet tilbake, er de ingen erstatning for de linsene jeg hadde da jeg var ung.
Da kunne de endre form lynraskt og «zoome» til nære eller fjerne objekter. Det betød at alt lyset var tilgjengelig for det jeg så på.
Slik er det ikke med de nye linsene. I stedet for kontinuerlig zoom har jeg fått tre områder jeg kan fokusere på, hvorav to virker allerede. Lysfordelingen mellom de tre områdene tar også litt av lyset som er tilgjengelig i hvert fokuspunkt.
Det betyr litt dårligere mørkesyn og reduserte kontraster. I praksis er det lite merkbart.
Det mest merkbare er likevel at det oppstår haloer rundt sterke lyskilder, slik som billys. Det kan nok være plagsomt i den mørke årstiden, men hjernen vil venne seg til den nye linsen og redusere bieffektene.
Er jeg fornøyd? Svaret er et rungende ja.
Dette er den beste teknologiinvesteringen jeg har gjort noen gang.
Ikke alene
Memira er ikke alene om å utføre RLE-operasjoner. Følgende klinikker som vi kjenner til tilbyr slike og andre øyeoperasjoner. Argus, Privatsykehuset Haugesund, Klart Syn i Bodø, Optera, ABC synskirurgi, Trondheim Øyelegesenter.
Les også:
Tror organproduksjon er rutine innen ti år
