Det blåser sterkt, og folk skynder seg fra dør til dør. Med hette over hodet og skjerf under nesen er det lite som vitner om vår i Kristiansand.
Men idet sørlendingene går gjennom svingdøren på Aquarama, Kristiansands nye aktivitetssenter, blir stemningen en annen. Jakker åpnes, skjerf vikles opp, tempoet roes, og lungene fylles av varm, klorholdig luft.
– Antall besøkende har gått over alle forventninger, vi er nå oppe i ti prosent mer enn det vi budsjetterte, sier Geir Hille.
Hille er prosjektleder for det omstridte utbyggingsprosjektet i sørlandsbyen. Den tidligere motstanden mot det svære badeanlegget rett bak bystranda i Kristiansand ser ut til å være glemt, idet folk strømmer inn gjennom de to inngangene.
Les også: – Dette er fremtidens byggemateriale
Kostbart anlegg
Ideen til et samarbeidsprosjekt mellom kommunen og private aktører kom i 2008. Kristiansand kommune hadde i lengre tid hatt behov for et nytt badeanlegg, da det eksisterende anlegget hadde store oppgraderingsbehov og høye driftskostnader.
Etter å ha brukt flere år på å få noen til å ville bygge badet, bestemte de seg for å endre kontraktsformen. Den nye kontrakten hadde endret finansieringsform.
Prosjektet ble dermed det første store utbyggingsprosjektet på byggsiden i Norge med offentlig-privat samarbeid (OPS). Konkurransen gikk ut på at private aktører skulle prosjektere, bygge og drive aktivitetssenteret de kommende 60 årene.
– Vi så tidlig at vi var nødt til å ha komplementære virksomheter for å få badet til å gå rundt. Et badeanlegg er et kostbart anlegg å drive. Vi valgte derfor å komplementere med et kommersielt badeland og utnytte resten av tomta til andre virksomheter som kunne bidra til inntekter og subsidiere det offentlige tilbudet, forklarer Hille.
BRG (Brødrene Reme Gruppen) vant sammen med Kruse Smith kontrakten, og de driver i dag Aquarama gjennom selskapet Aquarama Kristiansand AS.
Les også: Utviklet verdens mest stabile kran i Kristiansand
Høy kvalitet og gode løsninger
Om man ser bort fra gigantprosjektene i veisektoren, blir Aquarama med en totalkostnad på rundt en milliard kroner, Norges største OPS-prosjekt.
Kruse Smith Eiendom og BRG Eiendom har gjennom Aquarama Kristiansand AS påtatt seg en betydelig risiko.
– Alle forpliktelsene ligger hos oss, selv om kommunen er formell eier av de offentlige arealene, sier Hille.
Han er ikke i tvil om at OPS-finansieringen har ført til andre løsninger enn det som ville vært brukt ved en normal totalentreprise der entreprenøren skulle bygget og kommunen overtatt drift etter ferdigstillelse.
– Vi har lagt veldig fokus på valg av løsninger og kvalitet i løsningene. For oss er det viktig med løsninger og materialer som holder lenge for å unngå høye drifts- og vedlikeholdskostnader, forklarer han.
Les også: Operahuset gulner
Helsefokus
I trappene mellom første og andre etasje i det store bygget vrimler det av små ballerinaer i blå tutuer, og ut gjennom en dør i første kommer en gjeng unge gutter i fotballdrakt.
Hille forteller at Aquarama både fungerer som kommunale gymsaler på dagtid, og brukes til en rekke fritidstilbud på ettermiddagen.
Denne dagen er den store gymsalen delt i to. På den ene siden spilles det fotball, på den andre varmer tenåringsjenter opp til håndballtrening. En etasje opp ligger svømmeanlegget med både stupetårn, svømmebaner og et eget badeland. Også her er det full aktivitet.
– Da vi begynte å jobbe med prosjektet, fant vi ut at vi ville gå i retning helse. Så alle virksomheter vi har her har med helse å gjøre. Vi har treningssenter, spa, legesenter, kommunal helsestasjon, fysioterapeuter og kiropraktorer her, forteller Hille og viser vei til spaavdelingen i andre etasje.
Les også: Slik laget de 260 ekstra kvadratmeter inne i bygget
Lavenergistatus
Å bygge badeanlegg blir av mange sett på som risikosport. Et bad har høy luftfuktighet og høy temperatur, som er alt annet en bra for bygg. For å lære av andre bads erfaringer, inngikk entreprenørene tidlig et samarbeid med andre store bad.
– Vi har hatt et tett samarbeid med både Pirbadet i Trondheim, Drammensbadet og Østfoldbadet, for å lære av deres feil og se hva vi må være ekstra påpasselige med, forteller Hille.
I etterkant av samarbeidsmøtene utviklet entreprenørene et notat som har vært styrende for valg av materialer i de ulike delene av anlegget.
– Vi har delt inn bygget i ulike soner, med ulikt behov for materialer. I svømmehallen og på kjøkkenet er kravene ekstra høye, forklarer han.
I tillegg til nøye valgte materialer, har det under utbyggingen vært høyt fokus på tetthet av bygget.
– Vi har jobbet sammen Enova for å redusere energibehovet mest mulig. Vi endte opp med å bli det første badeanlegget i Norge som har fått støtte som lavenergiprosjekt, sier Hille.
Kravene til badeanlegg kan ikke måle seg med kravene til normale kontorbygg når det gjelder energibehov.
Les også: Se arkitektenes forslag til fremtidens Vippetangen
Et godt samarbeid
Daglig leder hos BRG eiendom, Unni Mesel, har vært ansvarlig for overgangen fra siste del av byggefase og over i driftsfase. Hun sier det har vært mange hensyn å ta i prosessen.
– På grunn av finansieringsformen er det mange ulike interesser å ivareta, både offentlige og private, sier hun.
Mesel forklarer at selv om driftsselskapene er hundre prosent privat eid, må deler av anlegget forsvare bruk av offentlige midler og tilfredsstille tilstandsgrad 1.
– Vi opplever også at media og folk flest er mye mer opptatt av hva vi gjør og hvordan særlig badeanlegget driftes, fordi de opplever det litt som «sitt eget» og sammenligner det med den tidligere kommunale svømmehallen. Det er liten forståelse for nettopp det faktum at man her har oppnådd et mye større og bedre anlegg for byens befolkning fordi offentlige og private aktører har slått seg sammen, utdyper hun.
Uten private investorer hadde det, ifølge Mesel, ikke vært mulig å gjennomføre utbyggingen av et anlegg i samme størrelse som Aquarama.
– Kommunen har sørget for de lovpålagte tjenestene som skolesvømming og anlegg for vannidretten ved å tillate kommersiell drift av et badeland i samme bygg, forklarer hun.
Les også: – Profesjonelle kunder bestiller produkter som var vanlige rundt første verdenskrig
Vinn-vinn
At anlegget ville vært noe helt annet uten private aktører, bekreftes av prosjektleder for kommunen, Arne Birkeland.
– Samarbeidet mellom kommunen og private aktører har vært en vinn-vinn situasjon. Dersom vi skulle stått for driften selv, ville badeanlegget blitt bygget i mye mindre skala. Og det ville ikke vært plass for de kommersielle aktørene, sier han.
Birkeland sier kommunen er godt fornøyde med OPS-prosjektet.
– Vi har fått flere levedyktige løsninger og bedre kvalitet på svømmeanlegget enn vi sannsynligvis hadde fått ved en ren totalentreprise uten noe fremtidig driftsansvar, sier han.
Også kostnadsmessig kommer kommunen godt ut av finansieringsmodellen, ifølge Birkeland.
– Det gamle anlegget hadde høye driftskostnader og mye vedlikehold. Ved at private aktører tar seg av daglig drift, får vi forutsigbare kostnader, og vi betaler omtrent like mye for et mye større og splitter nytt anlegg som vi gjorde for det gamle slitne, sier han.
Les også:
Flere klager over tretthet og hodepine i nye miljøbygg
– De som ikke skjønner at det er et skifte på gang vil bli frakjørt
