Teknisk Ukeblad skrev tidligere denne uken at offshorearbeidere med 2-4-ordning som blir beordret til å jobbe overtid i gjennomsnitt har en overtids- og ventebetaling på til sammen 11.766 kroner i døgnet, eller 82.362 kroner i uken.
Engasjementet rundt saken har vært stort. Flere mener bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass, som sitter med tallene, opererer med for høy gjennomsnittslønn (650.000 kroner) i sine beregninger.
Statoil-ansatte Jorunn Birkeland og Kåre Flokenes i Nitos sokkelutvalg i Statoil er to av dem som synes fremstillingen er altfor snever.
Gjelder ikke alle
– Det er langt fra alle som har de lønningene og avtalene Norsk olje og gass viser til. Spriket er stort mellom ulike grupper. Ventetid i forbindelse med overtid betales for eksempel med et engangsbeløp på 1050 kroner per natt for operatøransatte ingeniører, ikke med ordinær timelønn slik operatøransatt tariffert personell har, sier Flokenes.
– Uttalelsen om at man har betalt for å sove er billig hets fra Norsk olje og gass. Det vitner om svært lav forståelse for hva det vil si å jobbe fast offshore. Man bagatelliserer at en sokkelansatt jobber 12 timer hver dag i 14 dager, lørdager og søndager inkludert, altså 168 timer på et ordinært skift. Ekstra overtidsdager offshore ut over 14 dager er egentlig en stor utfordring fordi man lett kan strekke seg ut over det som er helsemessig forsvarlig. Arbeidsmiljøloven er tøyet maksimalt med de unntakene for arbeidstid som er laget for sokkelen, sier han.
– Hvis man må jobbe ekstra dager ut over 14 dager fortsetter man å jobbe videre med samme intensitet i inn til syv døgn, altså 84 timer. Man er også bakvakt i ventetiden og kan kalles ut når som helst på døgnet. Man eier ikke sin egen natt om bord på en plattform, og er det da virkelig så urimelig at man skal kompenseres for dette, spør Birkeland retorisk.
Les også: Sjøfolk jobber 700 timer mer enn oljearbeidere i 2-4-ordning
Uenig
Norsk olje og gass mener på sin side at tallene er helt rimelige.
– Vi snakker om gjennomsnittslønn for de ansatte i oljeselskapene som arbeider offshore. Vi er fullt klar over at det er grupper offshoreansatte som har andre lønnsnivå og ordninger for arbeidstid. Når vi snakker om en gjennomsnittslønn på 650.000 kroner er dette grunnlønn og sokkelkompensasjon, sier Eli Ane Nedreskår, informasjonssjef for arbeidsliv og kompetanse.
– En rekke tillegg og overtidsbetaling har vi da utelatt siden det ikke var relevant for hvordan man regner ut overtid og ventetid når man må stå utover den avtalte arbeidsperioden på 14 dager. Men når man ser på det som faktisk står som skattbar inntekt på selvangivelsen er det betydelig høyere enn 650.000 kroner i snitt, sier hun.
Les også: Hadde 514 timer overtid, fikk ikke avspasere
Lang ansiennitet
– Jo mer ansiennitet man har, desto høyere lønn får man på denne tariffavtalen. Mange av de ansatte i oljeselskapene har lang ansiennitet. En rapport fra Iris viser at godt over halvparten av de offshoreansatte i oljeselskapene er over 45 år. De fleste starter som lærlinger i 18 års-alderen. Det betyr at de har ti eller elleve års ansiennitet når de runder 30 år. Det er med andre ord godt mulig at over halvparten av denne gruppen har 25 års ansiennitet eller mer, noe som selvsagt plasserer dem i den øverste delen av lønnsskalaen, sier Nedreskår videre.
Skeptiske til overtidsbruken
Birkeland og Flokenes i Nitos sokkelutvalg mener ikke bare lønnsfremstillingen er feil, de oppfordrer oljeselskapene til å se på sin egen praksis for å få ned overtidsbruken.
– Vi er som fagforening skeptisk til at selskapene gjør seg så avhengig av overtid. Vi jobber for skikkelig grunnlønn og at det er det folk skal forholde seg til. Vi er ikke spesielt interessert i at folk må jobbe ekstremt mye overtid og kanskje blir delvis avhengig av dette økonomisk. Vi ser heller at selskapene tar ansvar, sikrer en robust bemanning og ansetter flere, sier Flokenes.
– Norsk olje og gass er dobbeltmoralsk når det gjelder overtid. Oljeselskapene tjener grovt på den fleksibiliteten bruk av overtid gir framfor å ha en mer robust bemanning, sier Birkeland.
.png){kind=logo}
Les også: Oljeleverandørene har kuttet 4000 innleide det siste året
Mener overtidsbruken er fornuftig
Nedreskår i Norsk olje og gass sier på sin side at overtidsbruken er rimelig.
– Heldigvis for både de ansatte og de som betaler lønnen deres er det ikke så ofte det er aktuelt å bli igjen offshore etter en 14-dagers periode ute i havet. Dette inntreffer dersom helikopteret ikke kan frakte de ansatte til land, for eksempel på grunn av værforhold som tåke eller at en som er på land blir syk og ikke er i stand til å dra på jobb, sier hun.
– Overtidstimene begynner også å telle når de ansatte deltar på kurs, for eksempel for å lære å manøvrere ny teknologi eller ved innføring av nye rutiner knyttet til arbeidet. Disse kursene er oftest på land, og må derfor gjennomføres i friperiodene. Det er helt nødvendig og sunt at man med jevne mellomrom deltar på kurs for å opprettholde kompetansen, men det koster altså bedriftene overtidstimer. Utover dette har jeg inntrykk av at operatørene er opptatt av å holde overtidsbruken på et fornuftig nivå, sier Nedreskår.
Eier ikke sin egen natt
Birkeland og Flokenes føler at kritikken fra bransjeorganisasjonen minner om mobbing.
– Jeg har jobbet offshore siden 1986, og kan si at det er en spesiell livsform. Det er mye sosial avskjæring på grunn av det, og man går glipp av ting i privatlivet både når det gjelder det familiære og det sosiale. Man er veldig intenst på jobb når man er der, og så kommer man ut i et sosialt tomrom når man er ferdig, sier Birkeland.
Et frivillig «fengsel»
– Det er selvsagt mange fordeler med offshoreturnus, men også helt spesielle utfordringer som man må ha opplevd for å forstå. Det er en del spesielle typer belastninger som noen er mer følsomme for enn andre, som lange dager i konstant støy og isolasjon fra familien. Det ser vi tillitsvalgte, vi møter dem som får problemer. Jeg har opplevd at kollegaer ikke har kommet seg til land på grunn av dårlig vær når det har vært tragedier hjemme, sier hun.
– Man er jo i et slags frivillig «fengsel» der ute i havet. Slik har livet på sjøen alltid vært. Dagens arbeidsavtaler er mye bedre enn tidligere og bedre for sokkelansatte enn for sjøfolk, men det er overhodet ikke grunnlag til å mobbe sokkelansatte for helt legitime kompensasjoner for pålagt overtid, sier hun.
Les også:
Slik påvirker 2-4-turnusen arbeiderne
