Statoil har tidligere beregnet kostnaden ved å bygge en 200 MW kraftløsning for elektrifisering av Utsirahøyden til 13,2 milliarder kroner.
En rapport fra konsulentselskapet Add Energy beregnet imidlertid kostnaden ved en samlet utbygging av 200 MW til 6,69 milliarder kroner.
Statoil har avvist anslaget, og sier de opererer med oppdaterte kostnadstall de har innhentet i markedet.
De var heller ikke interessert i å gå i detalj om hvilke interne påslag de bruker i sin beregning, utover å si at de legger til cirka ti prosent for prosjektledelse og operatørens oppfølging.
Men nå har Teknisk Ukeblad innhentet opplysninger som viser at selv om ABB og Aibel sammen har gitt Statoil et uforpliktende budsjettilbud på cirka 6,5 milliarder kroner, beregner Statoil leverandørkostnaden til ca. 9 milliarder kroner.
Lien: Lien: Tviler ikke på oljeselskapene når de sier det koster minst 20 ganger så mye
Fete påslag
Etter at de ti prosentene er lagt på de 9 milliardene, legger Statoil i tillegg på om lag 25 prosent usikkerhet, såkalt «contingency», slik at man kommer opp i 12 milliarder kroner.
På toppen av dette kommer en liten post for «markedsjusteringer», slik at prisen for en 200 MW områdeløsning for Utsirahøyden blir 12,5 milliarder kroner.
På toppen av dette har Statoil lagt på en turbin som backup for Johan Sverdrup, slik at investeringen blir 13,26 milliarder kroner i et «Johan Sverdrup-perspektiv», som Statoil utrykker det.
Les også: – Får ikke ut nok olje med omformer på stigerørsplattform
– Statoil har ansvaret
Når først Teknisk Ukeblad har fått lagt tallene på bordet, blir Statoil mer villig til å forklare.
– Vi har satt ut studier til både ABB, Aibel og andre aktører. De kommer med input til oss, og vi gjør en normalisering der vi tar med i betraktning totalscopet for hva som faktisk skal bygges og justerer det i henhold til våre egne erfaringer. Aibel studerer for eksempel en jacket, men ingen av kontraktørene studerer installasjonen, sier Statoils ansvarlige for prosjektstyring i Johan Sverdrup-prosjektet, Terje Thorsen
– Et annet eksempel er når kabelen krysser store rørledninger, og det ikke er beregnet tilstrekkelig steindumping. Det må vi da ta høyde for. Statoil må ta ansvaret for at vi har et 100 prosent scope inkludert i beslutningsunderlaget. Det er det ingen av leverandørene som normalt gjør, sier Thorsen.
Han understreker at i denne fasen blir ikke kontraktørene bedt om å ta ansvar for å gjennomføre det de beskriver til den kostnaden de leverer i sine studierapporter.
– Hadde vi vært på tidspunktet for investeringsbeslutning, hvor kontraktøren var blitt bedt om å komme med et tilbud om å gjennomføre dette til studiekostnad, ville vi ikke justert estimatene, men evaluert disse ut fra hvordan en kontrakt regulerer for risikoen for gjennomføringen.
– Du nevner et tall på ni milliarder kroner, det er ikke nødvendigvis akkurat det tallet vi har, men det er ikke langt unna. Da snakker vi egentlig om en forståelse av det tekniske scopet på det nåværende tidspunktet med manglende modenhet, sier Thorsen.
Les også: Oljevarsler fikk sparken på dagen
Mye oppfølging
– Hvorfor legger dere på hele ti prosent for prosjektledelse og operatørens oppfølging? Når det er snakk om så store summer, blir det jo nesten en milliard kroner. Om man regner 3–4 millioner kroner per person per år, synes du ikke det blir veldig mange årsverk for å følge opp noe som vel kan kalles en turn key-leveranse?
– Prosjekter på denne størrelsen, såkalte megaprosjekter, er erfaringsvis kompliserte å gjennomføre. Det er av flere påpekt at kompleksiteten i gjennomføringen av slike megaprosjekter har økt de siste årene. Når en leverandør fremlegger estimater for ledelse av slike prosjekter, er det vår erfaring at kostnadene er undervurdert. Som ansvarlig for en utbygging må Statoil ha en tilstrekkelig deltakelse både teknisk og oppfølgingsmessig.
– Vi skal her bygge en topside som ikke er en ren HVDC-modul. Vi skal ha en topside med hjelpesystemer på en selvstendig jacket med bro over til boligplatformen. Det er totalt sett et komplisert prosjekt selv om det ikke er et prosessanlegg. Vår erfaring er at et Statoil-ledelsesteam i denne størrelsesorden er nødvendig når vi har den størrelsen og varigheten som vi har i dette prosjektet, sier Thorsen.
– Hvor mange personer trenger dere?
– Det har vi ikke svar på nå. I dette stadiet av prosjektet bruker vi prosenttallene våre. Når vi nærmer oss beslutning, gjør vi dette om til bemanningsprofiler, sier Thorsen.
– Er 3–4 millioner kroner per årsverk her en standard?
– Hvis du bruker det tallet, er du nok ikke så langt unna, sier han.
Les også: Fikk 40.000 i lønnshopp og 360.000 i bonus for å bli i jobben
Dyr usikkerhet
– Hvorfor legger dere til 25 prosent såkalt contingency oppå dette igjen?
– Når vi skal levere det vi kaller forventningsrettet beslutningsgrunnlag, gjør vi først en scope-risikoanalyse. Noen snakker om scope som vekt, men det er ikke bare det. Man tar med hele det tekniske arbeidsomfanget og vurderer da den tekniske modningen. Så gjøres det en kostrisikoanalyse der vi tar med prisusikkerheter i form av kontraktuelle usikkerheter, altså risikoen for at kontraktens kostnader øker, sier Thorsen.
– Inkludert i kostrisikoanalysen tar vi med gjennomføringsusikkerheten, altså risikoen for at prosjektet ikke gjennomføres som planlagt og blir forsinket. Disse tre faktorene utgjør usikkerhetsanalysen som ender ut med det vil kaller «contingency», fortsetter Thorsen
Statoil tar også med en post i sine estimater for å dekke markedsjusteringer fra 2013 frem til oppstart, som blant annet tar høyde for at utviklingen i kostnader for lønn og materialer blir høyere enn konsumprisindeksen.
– Forsøker dere å blåse opp kostanden for å slippe å bygge en 200 MW-løsning i ett jafs?
– Statoil er anerkjent i markedet for å kunne stå inne for tallene vi kommer med. Vi kan aldri bli tatt for å blåse opp priser. Denne måten å beregne kostnader på har vi hatt i de 30 årene jeg har vært i Statoil og Hydro. Dette er veldig kjent i bransjen.
– Så dere legger ikke på litt ekstra for å sikre at det ikke blir overskridelser?
– Nei. Jeg har vært ansvarlig for estimering i Statoil siden fusjonen med Hydro, og det har vært veldig sterkt fokus på at vi skal levere forventningsrette kostnadsestimater som underlag for beslutninger. Vi utfordres hele tiden på at ting ikke skal bli for dyrt, for med høye estimater blir det ikke prosjekter. Vi skal ha estimater som er aggressive, men forventningsrette, og som skal være med å dra kostnadene ned, sier han.
– Så regnemetoden her er akkurat den samme som i andre prosjekter?
– Ja.
Les også: «Vi setter en boks på et stativ, så trekker vi noen kabler»
– Myndighetene må følge opp
SVs Heikki Holmås synes påslagene er overaskende høye.
Han liker dårlig at regnestykkene har vært holdt skjult for stortingspolitikerne, og at verken Statoil eller energiminister Tord Lien (Frp) har villet gi innsyn i dem.
– Det er nå ekstremt viktig at energiminister Tord Lien og Oljedirektoratet følger nøye opp vurderingen av hva slags krav som skal stilles til oljeselskapet. Det er ingen tvil om at oljeselskapets interne påslag er det som avgjør om elektrifisering anses som en god klimainvestering. Oljeselskapene gjør sine snevre vurderinger av hva de mener er best for sitt eget selskap. Energiministeren har ansvaret for at de overordnede målene som Stortinget har satt, nås, sier Holmås.
Stortingspolitiker Kjell Ingolf Ropstad i KrF reagerer også på tallene.
– Tord Lien må få fakta på bordet og sørge for at tallene kvalitetssikres, så vi vet at vi har best mulig beslutningsgrunnlag når Stortinget skal behandle PUD neste år.
Olje- og energidepartementet opplyser til Teknisk Ukeblad at de i tråd med etablert praksis gjennomgår Oljedirektoratets dokumentasjonen som ligger til grunn for konseptvalg.
«Basert på denne gjennomgangen kommer Oljedirektoratet med spørsmål og innspill til operatøren om forhold som må avklares. Det er ikke myndighetenes rolle å kvalitetssikre beslutningsgrunnlaget som er etablert gjennom omfattende industrielle og kommersielle prosesser, men oljemyndighetene følger arbeidet i rettighetshavergruppen tett og kommer med innspill til operatørens arbeid underveis», uttaler departementet.
Les også:
SV vil tvinge fram flere Utsira-svar
