Interphone-studien fra Verdens helseorganisasjon (WHO) har vært mye omdiskutert, selv lenge før de endelige resultatene ble offentliggjort.
Studien ble nemlig påbegynt i 2000, og innsamling av grunnlagsmateriale foregikk frem til 2004.
Få konklusjoner
I juni 2005 ble noen foreløpige data publisert, data som konkluderte med at det ikke var noen økt risiko for kreftsvulster i hjernen som følge av mobilbruk. Siden har det vært stille, på grunn av at forskerne ikke har blitt enige om hva de skulle konkludere med.
Nå er imidlertid resultatene klare, og forskerne tør fortsatt nærmest ikke konkludere med noe som helst.
Metodiske begrensninger
Ifølge studien, som intervjuet drøyt 5000 mennesker med ulike former for kreft i hjernen og 7500 mennesker uten kreft, har nemlig vanlige brukere av mobiltelefon lavere risiko for hjernesvulst enn mennesker som aldri har vært brukere.
Det gjelder både for de to undersøkte svulsttypene gliom og meningiom, noe forskerne peker på at kan skyldes forhåndsoppfatninger hos intervjuobjektene eller "metodiske begrensninger".
Vanlig bruk er i undersøkelsen definert som minst én samtale hver uke i seks måneder.
Beskytter
For den tidelen av intervjuobjektene med høyest mobilbruk, minst en halvtime om dagen i 10 år, var imidlertid kreftrisikoen henholdsvis 40 og 15 prosent høyere for gliom og meningiom.
– Hvis man har funnet noe, så må det være at mobiltelefon beskytter mot hjernesvulst, og så er jo spørsmålet om man tror på det. Kanskje må man si at det her er metodologiske problemer knyttet til kvaliteten på materialet, sier Tore Tynes, overlege ved Statens arbeidsmiljøinstitutt og ansvarlig for den norske delen av Interphone-undersøkelsen, til Teknisk Ukeblad.
Flere undersøkelser
Risikoen så også ut til å være større hos de som oppga at de holdt mobilen på samme siden av hodet som kreftsvulsten var på.
Også her mener imidlertid forskerne at predisposisjoner og feil i metoden setter begrensninger på styrken i konklusjonene.
– Økt risiko for hjernekreft er ikke etablert fra dataene i Interphone-undersøkelsen. Observasjonene på det høyeste nivået av samtaletid og de endrede bruksmønstrene for mobiltelefoni siden studieperioden i Interphone, særlig hos unge mennesker, betyr at videre undersøkelser av mobiltelefonbruk og hjernekreftrisiko er nødvendige, sier direktør Christopher Wild ved det internasjonale kreftforskningsinstituttet IARC.
Ikke entydig
Tynes peker på at undersøkelsen er basert på at intervjuobjektene selv rapporterer blant annet varighet og antall samtaler og hvilket øre de holder mobiltelefonen ved, og at det kan oppstå feil både ved at folk husker feil og at krefttilfellene og kontrollpersonene i studien rapporterer ulikt.
Dessuten har mobilbruken endret seg vesentlig fra 2004 til i dag, men det veies delvis opp av at mobiltelefoner stråler mindre i dag enn før, ifølge rapporten.
– Nå har man forsket på dette i 10 år. Har man egentlig kommet frem til noe som helst?
– Materialet i denne undersøkelsen ble samlet inn i 2000-2004, og da var det ikke gått særlig mer enn 10 år siden bruken av mobiltelefon kom ordentlig i gang. Man må gjerne ha lenger tid før man kan trekke konklusjoner, og foreløpig ser vi ikke noe entydig bilde når det gjelder spørsmålet om en sammenheng mellom bruk av mobiltelefon og hjernesvulst. Det er også veldig lite samsvar mellom denne undersøkelsen og andre undersøkelser på området, sier Tynes.
Ingen barn og unge har deltatt i Interphone-studien. Et nytt prosjekt, MobiKids, skal nå kartlegge risikoen for kreft fra mobilstråling hos barn og unge.
