– Ja, jeg må innrømme at jeg blir litt provosert av det han sier. Han går inn og synes synd på bransjen, sier forbundsleder i Safe, Hilde-Marit Rysst.
Årsaken til irritasjonen er Eivind Reitens uttalelser til Teknisk Ukeblad om arbeidstidsordningene på norsk sokkel.
Reiten, som var leder av riggutvalget, pekte denne uken på at arbeiderne på sokkelen får utbetalt lønninger der omkring halvparten er overtidsbetaling. Han manet til dugnad, og ville appellere til fornuften hos partene i arbeidslivet, slik at man kan få ned kostnadene på sokkelen.
Les også: Slik påvirker 2-4-turnusen arbeiderne
– Ingen oppbemanning
Hilde-Marit Rysst mener Reiten glemmer viktige aspekter.
– Det som er litt av poenget her, er at vi gikk ned i lønn da vi fikk innført denne ordningen. Et annet krav som bedriftene selv satte, var at det ikke skulle være noen oppbemanning som følge av 2-4-ordningen, sier Rysst.
Hun viser til avtalen der det heter følgende:
«Partene lokalt skal enes om konkrete samarbeidstiltak for å bedre effektivitet, produktivitet og fleksibilitet med hensyn til bruk av personell, og skal aktivt medvirke til å unngå økning i bemanningen - så langt det er mulig.»
– Når oppbemanning, i all hovedsak, blir nektet av arbeidsgiverne, mens arbeidstimene og jobbutførelsen på ingen måte er kuttet på, blir det overtidsbruk. Akkurat nå tilsvarer dette overtid for omkring 2000 mann, sier hun.
Les også: Derfor må mobilene bo på hotell
Kuttet til margen
Forbundslederen mener det nå er på tide å ta tak i dette.
– Dette må det gjøres noe med. En ting er å kutte til beinet. Men nå er vi helt inne ved margen. Overtidstimene er prisen å betale for rovdrift av de ansatte. Det må bli bemannet opp mer, sier hun.
Hun blir også provosert av at Eivind Reiten trekker frem dugnad som en løsning på utfordringene.
– Vi leverer seriøs arbeidskraft og da har man en avtale. Dette dreier seg ikke om dugnad. Når vi blir spurt og sier ja til å selge fritiden vår, så viser det at man tar ansvar og har god moral, sier Rysst.
Les også: Fikk 40.000 i lønnshopp og 360.000 i bonus for å bli i jobben
– Må spare helsa
Teknisk Ukeblad har vært i kontakt med flere offshore-arbeidere som har merket arbeidspresset på kroppen. En av dem, som ikke vil bli sitert ved navn, forteller at det stadig er for lite personell.
– Da må de gjenværende arbeide flere timer. Mange føler at 10-15 timer overtid per tur er greit, men at mer enn dette kan bli en belastning. Mange ser også at det å komme hjem etter 14 dager er en stor fordel, men når avløseren ikke dukker opp, så ofrer man seg for at driften skal fungere, sier vedkommende.
Han har selv valgt å gå ned i stillingsprosenten sin.
– Jeg har valgt å gå ned, med mindre belastning og mindre overtid, da jeg ser på helsen som det viktigste, sier han.
Også han er kritisk til Reitens dugnadsformaning.
– Reiten er ikke rette mann til å uttale seg. Han har muligens glemt at han selv var involvert i sammenslåingen av Statoil og Hydro og den påfølgende bemanningsreduksjonen på plattformene, sier han.
Les også: Vi må ta debatten om 2-4-ordningen
– Ikke rovdrift
Norsk olje og gass sier til Teknisk Ukeblad at de ikke kan si stort om hvorvidt man har stoppet oppbemanningen etter 2-4-ordningen, og at dette dermed er med på å øke overtiden.
– Dette er en påstand vi ikke har grunnlag for å kommentere. Vi vet ikke hvordan det enkelte selskap velger å bemanne sine installasjoner. Operatørene skal drive forsvarlig, og dimensjonerer bemanningen deretter, sier kommunikasjonssjef for arbeidsliv, Thina Hagen.
Hun sier at det ikke er noe som tyder på at det jobbes for mye overtid på norsk sokkel.
– Vi har ingen indikasjoner på at man arbeider overtid utover det som er nedfelt i regelverket. Dette må imidlertid bedriftene selv svare på, sier hun.
Overtid legitimt verktøy
Til Rysst sine påstander om at det bedrives rovdrift på sokkelen, sier Hagen at dette ikke stemmer.
– 2-4-ordningen utgjør et årsverk på 1460 timer. Dagens regelverk åpner for bruk av overtid i arbeidslivet, så også offshore. Bruk av overtid offshore er et legitimt verktøy for å utføre ekstra arbeid og gir bedriftene fleksibilitet når det anses nødvendig. Flere bedrifter bruker naturlig nok denne muligheten, i tråd med det som er avtalt i tariffavtalene, sier Hagen, som legger til;
– Arbeid utover 1460 timer per år er heller ikke nødvendigvis overtid etter arbeidsmiljøloven og kan ikke betegnes som «rovdrift».
Les også:
– Halvparten av lønna offshore er overtidsbetaling
– Håper at unge ingeniører ikke blir utdannet innen olje og gass
