STAVANGER/OSLO: Utviklingen av ny boreteknologi er viktigere enn noen gang. Norge har fram til nå blitt regnet som verdensledende innen boring av olje- og gassbrønner. Men det er flere år siden det ble satt i gang en pilot på norsk sokkel. Dette bekymrer Oljedirektoratet (OD) og Petroleumstilsynet (Ptil) ettersom det stadig blir vanskeligere og mer risikabelt å bore på de store, modne feltene på norsk sokkel.
Statoils boreproblemer på Gullfaks C er et tydelig eksempel på problemene. Etter mer enn 20 års drift skal det mindre trykk til før formasjonen sprekker. I tillegg til Gullfaks, har selskapet også store problemer med feltene Kristin og Kvitebjørn. Og det er ikke bare i de gamle feltene boring blir mer utfordrende. På dypere vann, som selskapene nærmer seg i Norskehavet og Barentshavet, er det såkalte borevinduet lite.
Unike testmuligheter
Rett utenfor Stavanger sentrum står boreriggen Ullrigg. Riggen, som er enestående i verdenssammenheng, har siden 80-tallet vært svært sentral i utviklingen av norsk boreteknologi. Flere brønner fra 300 til 2000 meter i lengde har blitt boret, dypt ned i bakken, under motorveien og inn mot bebyggelsen i Jåttåvågen.
Blant annet var det her utviklingen og testingen av horisontale brønner ble utført for å sikre utvinning av det tynne oljelaget på Trollfeltet. Denne teknologien har vært revolusjonerende for olje- og gassbransjen.
Ullrigg er fortsatt viktig for videreutvikling av bore- og brønnteknologi, spesielt for nye innovative teknologiselskaper. Men de store teknologirevolusjonene er blitt sjeldnere. Og dette bekymrer myndighetene.
– Vi er bekymret for at det er lenge siden sist det ble gjennomført pilotprosjekter. OD mener bransjen må satse mer på nye teknologier som kan øke utvinningen og bedre sikkerheten, sier kommunikasjonsrådgiver i OD, Bjørn Rasen.
– Industrien satser mindre
Professor og leder for Institutt for petroleumsteknologi ved Universitet i Stavanger, Bernt Sigve Aadnøy, er enig i at det kan se ut som om villigheten til å investere i store teknologiprosjekter har avtatt på norsk sokkel.
– Det satses en god del fra Forskningsrådet, men det kan se ut som om oljeindustrien satser mindre. Man skal ikke se bort ifra at interessen for å satse på kostbare teknologier har falt i Norge fordi sokkelen er i ferd med å modnes. Dermed er den ikke er like attraktiv som den var tidligere. Men teknologiutvikling har aldri vært viktigere enn nå, understreker professoren.
Han sier at dersom utvinningsgraden bare økes med én prosent, representerer det verdier for flere hundre milliarder kroner.
– Derfor er det helt nødvendig med mer forskning på økt oljeutvinning.
– Myndighetene bremser
Iris (International Research Institute of Stavanger) som eier Ullrigg er ikke enige i at det er oljebransjen som viser mindre interesse for å finne nye måter å bore på.
– Spesielt Statoil har vært veldig frempå når det gjelder boreteknologi, og det har blitt gjort svært mye forskning på nye løsninger. Det er vel først og fremst at teknologien blir tatt i bruk ute på feltene OD og Ptil etterlyser, sier Øystein Arild, forskningssjef for risikostyring i Iris.
Instituttet er fornøyd med at det blir satt fokus på viktigheten av boreteknologi. Men direktør for Ullrigg Bore og Brønnsenter, Oddvar Skjæveland, synes det er et paradoks at petroleumsforskning, i lys av den verdiskapning den representerer, blir nedprioritert når offentlige forskningsmidler deles ut.
– Teknologien som utvikles og testes her representerer potensielt store verdier. Det har OD har helt rett i. Men myndighetene prioriterer likevel forskning på fornybar energi på tross av at petroleumsinntektene skal bære denne satsningen i enda mange år. Dette er uforståelig når man tenker på at risikoen med konvensjonell teknologi øker etter hvert som feltene tømmes og at myndighetene vil ha mest mulig ut av dem.
Fikk ingenting
Skjæveland forteller at Forskningsrådet i fjor tildelte 400 millioner kroner til Infrastruktur til Forskning. Ullrigg fikk ingenting, da petroleum falt utenfor kriteriene.
– Vi mistet en viktig mulighet til å videreutvikle oss. Det er svært kostbart å bygge ut og vedlikeholde slik infrastruktur, og vi håpte dette kunne være en mulighet for forskningsrådet å vise at petroleumsrelatert forskning fremdeles blir ansett som viktig.
– Dette kunne gitt oss muligheten til å videreforedle Ullrigg til et mer komplett forskningsanlegg. Men når myndighetene deler midler, prioriterer de fornybar energi.
Han sier at fornybar energi er viktig og riktig.
– Men at en skal snu seg så til de grader etter denne satsningen, og samtidig glemme bakgrunnen for at vi har oppnådd den fantastiske økonomiske situasjonen Norge er i, er i beste fall betenkelig. Det er uforståelig når man tenker på den gevinsten som har kommet ut av forskningen.
OD vil ha opp tempoet
En form for boreteknologi som det forskes mye på ved Ullrigg er såkalt trykkbalansert og underbalansert boring. Dette er løsninger som tvinger seg frem på sokkelen. Men foreløpig har den i liten grad blitt tatt i bruk på norsk sokkel. Oljedirektoratet mener at operatørene må presses for å få opp tempoet.
Det er viktig at nye boreteknologier blir tatt i bruk. En av de teknologiene Oljedirektoratet er opptatt av at det skal satses mer på, er såkalt trykkbalansert boring.
– Både OD og Ptil er opptatt av at trykkbalanserte boreteknologier blir tatt i bruk - både av sikkerhetsmessige og ressursmessige hensyn. Når trykket i feltene faller, blir borevinduet mindre. Da kan det kan være risikabelt eller umulig å bore nye brønner med konvensjonell boreteknologi, sier Sølvi Amundrud, som er reservoaringeniør i OD.
Professor Bernt Aadnøy sier denne teknologien er viktig fordi stadig flere felt på sokkelen blir vanskeligere å bore på grunn av trykkfall eller ustabilitet i formasjonene. Og uten bruk av ny boreteknologi vil store ressurser gå tapt.
– Når reservoartrykket faller vil styrken i formasjonen svekkes. Og når man borer må man ha lavere trykk i brønnen enn det formasjonen tåler, samtidig som man har høyt nok trykk til å forhindre at olje og gass strømmer inn. Når dette vinduet blir mindre, blir det vanskelig å bore, sier Aadnøy.
Dette er en velkjent problemstilling og bransjen er vant til å håndtere problemer som dukker opp i senfasen på oljefeltene. Men ette er et økende problem i Norge, og derfor er det et av områdene som det bør forskes mer på.
Tror på ny bølge
Aadnøy er ganske sikker på at det vil komme en ny teknologiutviklingsbølge i bransjen.
– Vanligvis er utvikling av teknologi en evolusjonsprosess. Og den synkende produksjonen på norsk sokkel er en slik situasjon som bør lede til forskning rettet mot økt oljeutvinning. Men noen ganger oppstår det imidlertid mer akutte situasjoner som krever mer direkte aksjon. Ulykken i Mexicogolfen er en slik hendelse som sikkert kommer til å føre til endringer både i regelverk, operasjonell praksis og teknologi.
Aandøy mener dagens sikkerhetssystemer er i for stor grad rettet mot mindre hendelser som oppstår ofte.
– En viktig lærdom av Mexicogolfen vil være i hvilken grad vi bedre kan sikre oss mot alvorlige hendelser som skjer sjelden.
