Shuttletankere på sokkelen har de siste årene sluppet ut mer etan, propan og butan og andre flyktige organiske forbindelser (VOC) under lasting enn det de har hatt lov til.
Gassene gir folk astma, hodepine og irriterte slimhinner, og bidrar til økt global oppvarming (se faktaboks).
Brøt utslippsgrensen
Oljeselskapene hadde nemlig satset på den billige KVOC-teknologien, som viste seg å ikke virke som forutsatt.
Derfor endte de gjennomsnittlige VOC-utslippene for alle lastepunktene på norsk sokkel på 0,59 kg/Sm3, mens grensen var 0,45 kg/Sm3.
Siden utslippsgrensen ikke kunne nås, hevet Miljødirektoratet grensen til 0,68 kg/Sm3 fra og med 2015 til og med 2019.
Nådde svekket mål
Nå er fasiten klar. I 2015 nådde oljebransjen det nye målet med god margin, med et gjennomsnittlig utslipp på 0,56 kg/Sm3, går det fram i den årlige rapporten VOC-industrisamarbeidet Vocic har sendt Miljødirektoratet.
– Vi er fornøyd med at de kommer under grensen vi har satt. De kommer et stykke under, så etter det vi kan se har de jobbet for å komme lavest mulig, sier sjefingeniør Bjørn A. Christensen i Miljødirektoratet til Teknisk Ukeblad.
– Siden de kommer så langt ned, burde dere ikke stått på det opprinnelige kravet på 0,45 kg/Sm3 istedenfor å heve det?
– De ligger godt over 0,45 kg/Sm3, så de hadde ikke klart det kravet. Jeg mener det var riktig å gi dem en midlertidig grense. Så kan man alltid diskutere hvor denne skal ligge. Men de har jo et mål å jobbe mot for å nå utslippskravet i 2019, sier han.
Byttet til aktive anlegg
Reduksjonene har ifølge Vocics rapport blant annet skjedd ved at oljeselskapene har byttet ut flere skip med KVOC-teknologi med skip med aktive anlegg.
I tillegg har de aktive anleggene økt sin designvirkningsgrad fra 91 prosent i 2014 til 94,7 prosent i 2015.
Tiltakene hadde ifølge Vocic en samlet kostnad på 112 millioner kroner i 2015.
Ifølge Vocics har i 2015 har ni aktive reduksjonsanlegg for VOC vært i regelmessig drift.
.png){kind=logo}
Sju av disse har brukt kondensasjonsteknologi, som har en virkningsgrad på 100 prosent. De to andre har brukt absorpsjonsteknologi, med en virkningsgrad på 80 prosent.
Økt tanktrykk
I tillegg har ni skip utstyrt med den passive KVOC-teknologien pluss økt tanktrykk (KVOCP) vært i regelmessig bruk gjennom året. Disse anslås å ha en reduksjonseffekt på 15 til 28 prosent.
Videre har fire skip utstyrt med kun KVOC vært i bruk, men tre av disse skal ikke være brukt mye, ifølge rapporten. Her er virkningsgraden usikker, men «antatt lav».
Totalt bøyelastet volum på norsk sokkel i 2015 var 46.769.359 Sm3.
Dersom dette var lastet uten VOC-reduserende tiltak, ville VOC-utslippet vært 52.712 tonn. Det målte restutslippet har vært 26.198 tonn. Med implementerte tiltak har man dermed ifølge rapporten redusert utslippene med 26.514 tonn VOC.
Planlegger remontering
For å sikre at utslippene fortsetter å gå ned i årene som kommer, har Vocic besluttet å demontere et kondensasjonsanlegg fra et skip som skulle flyttes til utlandet og remontere dette på et KVOCP-skip, altså KVOC-skip med økt tanktrykk.
Hvis flyttekostnadene blir lave og driften av det flyttede anlegget blir vellykket, vil dette prosjektet kunne være en prosjektmodell som kan gjøres med flere av de eksisterende aktive anleggene som er montert på skip som vil fases ut frem mot 2020, skriver Vocic.
VOC-industrisamarbeidet Vocic, for redukson av NMVOC-utslipp på norsk sokkel, ble inngått 25. juni 2002, og omfatter i 2015 bøyelasting av olje fra følgende lastepunkter: Alvheim, Balder, Draugen, Gullfaks, Heidrun, Jotun, Knarr, Njord, Norne, Skarv, Statfjord, Varg, Volve og Åsgard.
