– Nå har vi oppnådd den kritiske massen av tungtveiende bedrifter, fastslår leder av Senter for integrerte operasjoner (IO) Jon Lippe.
Senteret består av 14 industribedrifter og tre forskningspartnere, med NTNU som vertskap.
Forskerne arbeider ulike steder i landet, men de fleste sitter i Trondheim.
Formålet er å bidra med forskning og utvikling på IO i samarbeid med oljeselskap og leverandørbedrifter.
Les også: It-gransking av oljeselskapene: Varsler ikke om datafeil
7000 meter
Brasilianske Petrobras tegnet medlemskap i 2010, mens BP kom med på tampen av fjoråret.
Brasil er på gang med storstilt utvinning av enorme funn på Tupi-feltet, mer kjent som presalt-funnet.
Det ligger vanskelig til på 2000 meters dyp og ytterligere 5000 meter under havbunnen.
Les også: IBM vokser i vest
Komplisert
– De skal nesten fordoble produksjonen i løpet av åtte år, og komplekse produksjonsforhold gjør at Petrobras må bruke IO-teknologi for å løse oppgavene. Det er ikke aktuelt å fordoble organisasjonen, men heller bruke de ressursene man har mer effektivt, forklarer Lippe.
I praksis handler det om å bygge opp nettverk av støttesentra på land som assisterer flere installasjoner til havs innenfor reservoarstyring, boring, drift, vedlikehold og logistikk.
Mer moden
Medlemskapet til britiske BP satt langt inne, skal vi tro IO-sjefen.
– Vi inviterte selskapet allerede i 2006. Da fant operatøren ut at den var såpass langt fremme i forhold til oss at de valgte ikke å delta. Selskapet gjorde en grundig evaluering av oss i fjor og konkluderte med at IO-senteret har blitt mer modent og kompetent. Så nå har de besluttet å bli med, sier Lippe.
Sikrere drift
Begrunnelsen er å hente inn tilleggskunnskap til BPs eget IO-prosjekt "Field of the future" for å utvikle nye metoder for å utnytte reservoarer, øke produksjonen og oppnå sikrere drift.
– Det handler også om sikkerhet og forebygging av storulykker, sier Lippe.
– Så ulykken i Mexicogolfen førte til at BP kom til dere?
– Ikke primært på grunn av den. Målet er generelt å få bedre systemer for å følge opp risiko på tvers av fagområder. Vi snakker også om bedre kommunikasjon innen risikohåndtering i hele organisasjonen.
Les også: Oljeleting inspirert av Xbox
Ingen kobling til Deepwater
Teknologileder Paul Hocking hos BP Norge vil ikke sette en sammenheng med Deepwater Horizon-ulykken våren 2010, der utblåsning og eksplosjon krevde 11 menneskeliv. Her er det blitt pekt på svikt i it-systemene som mulige årsaker.
– Vår deltakelse i IO-senteret er ikke en hendelsesdrevet beslutning, sier han til Teknisk Ukeblad.
Les også: Oljen gjør it-konsulentene til de største optimistene
Field of the future
– Beslutningen om å akseptere invitasjonen til å bli deltaker er i sin helhet basert på det faktum at IO-senterets program har modnet og oppnådd en internasjonal posisjon hvor BP så teknologiske fordeler og synergier med vårt eget ti år gamle IO-program, som kalles Field of the Future, sier han.
– Hvilke forventninger har du dette?
– Vi har gjort store investeringer i Field of the Future-teknologi. Her i Norge er for eksempel både Valhall Redevelopment Project og Skarv FPSO planlagt helt fra grunnen av med IO-konseptet i tankene. Selv om vi har vårt eget teknologiutviklingsprogram, ser vi områder der IO-senterprogrammet vil utfylle våre egne forsknings- og utviklingsprogrammer. Dette gjelder spesielt for våre norske felt, svarer Hocking.
Senter for integrerte operasjoner: Her er merittlistenLes også: