UTC, Bergen: Oljedirektoratet sier til Teknisk Ukeblad at de er opptatt av at det blir tatt fornuftige områdeløsninger i Barentshavet, og at man med Johan Castberg-utbyggingen vil legge til rette for å utnytte oppsiden i hele området, ikke bare for det isolerte prosjektet.
Tidligere har det blitt varslet at Statoil og partnerne i Johan Castberg-lisensen denne måneden vil komme med en oppdatering på det eventuelle konseptvalget for Johan Castberg-utbyggingen.
Det knytter seg stor spenning til om man vil velge en løsning med ilandføring av oljen til Veidnes, om man vil gå for en offshore lasteløsning, eller om hele prosjektet rett og slett blir utsatt nok en gang.
Vil ha ilandføring
Det siste alternativet er også alternativet som blir fryktet mest av den nordnorske industrien.
– Vi håper at det går mot en hurtig utbygging, og at det ikke blir flere utsettelser. Vi har for lite grunnlag for et stabilt marked, så det er viktig at det kommer en utbygging. Den beslutningen håper vi tas nå, fortalte styreleder i interesseorganisasjonen Petro Arctic, Arvid Jensen, til Teknisk Ukeblad tidligere i juni.
Han pekte også på at det vil være best ressursutnyttelse for området dersom man går for en ilandføringsløsning.
– Vi håper helt klart på ilandføring, for det gir de største ringvirkningene på lang sikt. Da får man også infrastrukturen som gjør det lettere å bygge ut nye felt i fremtiden. Det er en klar forventning hos oss at man får dette til, sa Jensen.
Les også: Mens Goliat sprekker kraftig, ble Gudrun og Ekofisk Sør billigere enn planen
OD: Må ivareta oppsiden i området
Denne uken var Oljedirektoratets direktør for Norskehavet og Barentshavet, Ingrid Sølvberg, på Underwater Technology Conference i Bergen, der hun blant annet snakket om mulighetene – men også usikkerheten som ligger i Barentshavet.
Sølvberg sier til Teknisk Ukeblad at Oljedirektoratet generelt er opptatt av å finne de gode løsningene i Barentshavet, som strekker seg litt lenger enn til hvert individuelle prosjekt.
Angående Castberg sier Sølvberg at det er viktig at det tenkes lenger enn kun til denne utbyggingen.
– Vi har i og for seg ikke en klar forventning til den neste oppdateringen fra partnerskapet. Men vi har en forventning til konseptvalget og til innlevering av en eventuell PUD. Det vi er opptatt av, er at det er tilstrekkelig fleksibilitet i det konseptet som Statoil velger å gå for, for å ivareta oppsiden i området, sier hun.
–Vil det være vanskeligere å ivareta dette dersom man dropper en ilandføringsløsning?
– Jeg skal ikke uttale meg konkret om de ulike løsningene. Men det vi ser er at det er mulig å gjennomføre prosjektet uansett om det er offshore lasting eller ilandføring. Vi vil gå grundigere inn i dette når vi får mer informasjon fra rettighetshaverne i Castberg. Det vi er opptatt av, er at man i en region som Barentshavet må tenke område i større grad, og at man må tenke litt større enn kun sitt eget prosjekt. Det er de prinsipielle føringene vi har kommunisert til rettighetshaverne, og de har vi god dialog med. Vi er opptatt av en god løsning både for Castberg og resten av Barentshavet, sier Sølvberg.
Les også: Slik skal «subsea-dödaren» hjelpe Statoil bort fra dyre jackuper
Geologisk utfordrende
Barentshavet er på mange vis et område man har begrenset med erfaring fra.
Ifølge Sølvberg er det kun solgt og levert to prosent av de forventede ressursene, og det er relativt store utfordringer knyttet til området.
– Selv om det er her det er størst potensiale på norsk sokkel, er det også knyttet stor usikkerhet til Barentshavet. Mye av dette dreier seg om at den geologiske usikkerheten her er større enn i de modne områdene i Nordsjøen, sier Sølvberg til Teknisk Ukeblad.
Hun sier videre at andre utfordrende aspekter med Barentshavet, er at området rett og slett er gigantisk.
– Det er mye som er knyttet til at det er et stort område. La oss si at man gjør en masse små funn som ikke løfter seg selv. Da er man helt avhengig av å få til den konsolideringen mellom rettighetshaverne for å få løftet den infrastrukturen som er viktig for å få hentet opp ressursene, sier Sølvberg.
Krever samordning
Blant annet mener direktøren at det vil være viktig å utvikle teknologi som vil gjøre det enklere å produsere fra reservoarene.
– Det å få produsert reservoarer med lavt trykk, som ligger grunt vil være en viktig del av den teknologiske utviklingen. I tillegg er det utfordringer på utvinnings- og transportsiden, som er kostbart. Gjør man mange små funn, så kreves det en samordning mellom funnene som blir gjort, sier hun.
Statoil har tidligere sagt til Teknisk Ukeblad at de ikke kommer til å kommentere denne saken før neste oppdatering kommer.
Les også:
Statoil: 1400 stillinger kan forsvinne
