JÆREN: Når oljemilliardene faser sakte ut, skal fornybar energi skape en ny vekstnæring i sørvest.
Vindmøllene sviver allerede tungt over Høg-Jærens knudrete landskap. Mer vannkraft skal bygges ut. I laboratoriene forskes det på havenergi og geotermisk energi.
Jordbruksfylke
Helt nede på grasrota satses det offensivt på den eldgamle drivkraften - biogass fra husdyrgjødsel og husholdningsavfall. Hos primitive stammer i Afrika og Asia putrer det i lukkede kjeler under leirgolvet, på Jæren skjer det samme i større format.
Rogaland er landets største jordbruksfylke, med et biogasspotensiale på over 600 GWh, mer enn det dobbelte av fylke nummer to (Nord-Trøndelag og Oslo).
Men i dag er energiprisene så lave og rammebetingelsene så skrinne at det er rent tap å satse på denne fornybare og miljøvennlige energiressursen.
Et fengsel har dog fått et biogassanlegg opp å snuble og gå, og Lyse produserer biogass. Bønder har planene klare, men investerer ikke ei krone før de vet at de får halvannen igjen.
Har råstoffet og teknologien
Ikke langt fra oljeselskapenes lekre kantiner i nybyggene på Forus, serverer grisebonde Olav Røysland kaffe og nybakt sjokoladekake i romslig enebolig på gården i Klepp.
Sammen med en kollega har han etablert Jæren Biogass AS, og vil gjerne investere 15 millioner kroner for å produsere 7-8 GWh. Like bortenfor jordet der vipene kaster seg ned i kåt vårflukt, går Lyses to rørledninger, den ene med deponigass, den andre med naturgass.
– Vi har råstoffet, teknologien og infrastrukturen. Men det er rent tap å gå i gang, sukker han, og etterlyser politikernes handlekraft.
– De sitter på kontorene i Oslo og lager en ideell målsetting om at 35 prosent av all husdyrgjødsel skal gå innom et biogassanlegg innen 2020. I Rogaland er målet 60 prosent. I dag er det kanskje en promille som utnyttes til biogass. Det henger ikke på greip, mener jærbonden.
Investeringsstøtte
Jæren Biogass AS ber om investeringsstøtte på 30-40 prosent og 40 øre kilowatten i driftsstøtte, omtrent på nivå med Hellas og langt under Tysklands gunstige vilkår.
Satsing på biodrivstoff kunne gi bedre økonomi. Men da må rågassen oppgraderes, og anlegget som løfter kvaliteten koster aleine 10 millioner kroner.
– Vi ser på om det kan bygges ett sentralt oppgraderingsanlegg, som forsynes med biogass via rør fra flere gårdsanlegg. Men så kommer kostnadene ved rørlegging, nevner Røysland.
Les også: Renere luft for Oslo-borgerne
Biodrivstoff mest lønnsomt
Potensialet for biogass til kollektivtrafikken i Rogaland er på 130 GWh. Lyse selger årlig rundt 13 GWh til 35 busser og 2.9 GWh til 200 biler.
Fylkeskommunen er bedt om å ta et løft for å få all kollektivtrafikk over på biogass. Det er å overdrive å si at entusiasmen i fylkesbygget bobler.
Lenger ute på Jæren er det flere bønder som river seg i håret over dårlige rammevilkår og politikernes visjonære målsettinger, uten å følge opp med handling.
– Bøndene vil virkelig ikke subsidiere Norges befolkning med grønn energi av egen lomme, fastslår Lars Berge, som er med i ei gruppe på 10 bønder som har etablert Jærkua Biogass AS. Der er også Lyse engasjert, og det utarbeides nå et forprosjekt. Bak potetåkeren reises nye eneboliger og rekkehus i byggefeltet Eivindsholen i Bryne, oppvarmet med naturgass.
Vil ikke betale
Biogassen fra jordbruket kan selvsagt brennes i en fyrkjele og gi varme til dem som flytter inn i Eivindholen. Men hvordan skal energien brukes i den varme årstid?
Lars Berge nevner fakling som et alternativ, men det spørs om myndighetene vil tillate at gassen bare sendes opp i sky. Bøndene kan investere i oppgraderingsanlegg, men det er igjen et tungt økonomisk løft.
– Folk vil ikke betale mer for oppvarming fra biogass enn fra strøm. Det er en formidabel miljø- og klimagevinst å fjerne metangass fra atmosfæren. Men kostnadene ved å satse på miljøvennlig energi kan ikke legges på bøndenes skuldre, sier Lars Berge.
Fangene klager ikke
Det skulle bli en statlig institusjon som satset først på biogass, et gammelt tukthus langt ute mellom steingardene i Arne Garborgs åpne landskap.
Bøndene vi møter trekker litt på smilebåndet, for staten har penger og kan lukke øynene for bunnlinjen. Åna fengsel i Hå er også Rogalands største gårdsbruk med 250 storfe på bås.
Midt på 1990-tallet var noen elverksjefer og politikere på studietur til Danmark. De lot seg imponere over vindmøller og fjernvarmeanlegg, og i bussen nordover lurte de på hva de kunne finne på her hjemme.
– Fengselet er som skapt for et biogassanlegg! Der har de dyr, et stort varmebehov, både produksjon og forbruk kan skje på ett sted! Suverent, mente en Petter Smart.
Gjengen gikk optimistisk til verks, men motbakkene var mange og tunge. De hadde ikke noe norsk anlegg å trekke lærdom fra.
Energigiganten Lyse vendte fort tommelen ned, mens Dalane Energi åpnet døren. Finansieringen ble ordnet, blant annet med hjelp fra Innovasjon Norge og Enova.
Les også: Biogass fra søppel erstatter diesel
Millionstøtte til biogass fra fisk
Cellevarme fra kumøkk
– Vi engasjerte et firma i Porsgrunn til å stå for utbyggingen. De tilbød oss 14 dagers opplæring. Råtnetanken ble fylt med husdyrgjødsel, men prosessen startet ikke. Og plutselig var Porsgrunn-firmaet i skifteretten, konkurs, forteller Frode G. Fotland, konstituert leder for anleggsdrift, og teknisk operatør Gaute Nærland ved Åna Fengsel.
Gode råd var dyre, folk i nabolaget flirte av biogass-entusiastene som trodde på julenissen. Det var ikke mulig å kjøpe melk på nærbutikken uten at noen vitset om fangene som skulle få cellevarme fra kumøkk.
– Det var ei fryktelig tid, vi visste ikke vår arme råd. Men jærbuen gir seg ikke så lett, slår Fotland og Nærland fast.
Råtnetanken, som rommet 3000 kubikkmeter, var alt for stor. Det var umulig å oppnå den temperaturen som satte prosessen i gang. Snart stod en mindre råtnetank klar.
Husdyrgjødsel ble blandet med fiskeavfall, og alle krysset fingrene for at snart ville det putre livlig i den lukkede tanken. Dødt igjen.
Men det luktet noe så helt fryktelig, stanken bredte seg ut over Jærens flate landskap. Pinlig.
– Vi ringte til Danmark og spurte hva vi skulle gjøre.
– Vet ikke, svarte de, der er de vant til å kjøpe en ferdig blanding fra andre anlegg. Dermed måtte vi finne ut av ting selv, nok en gang, forteller Nærland.
Stolt fengsel
Det ble intens prøving og testing, feiling og retting - sakte kom produksjonen i gang og mange måtte tørke bort hånlige flir.
– I dag er vi stolte over at vi produserer fornybar energi av egne ressurser. Anlegget leverer 2500-3000 kilowattimer i døgnet. Vi har fått et pionerprosjekt opp og gå, vi hadde ingen kokebok å lese, dette har vi utviklet selv, fastlår Frode G. Fotland og Gaute Nærland.
Verken innsatte i fengselet, ansatte eller naboer har klaget på lukt etter at anlegget kom i skikkelig drift. Biogass har erstattet oljefyring, det gamle tukthuset på Jæren viser vei inn i en ny energiframtid.
– Og den bioresten vi sitter igjen med etter prosessen, er enda gunstigere å spre på jordene enn husdyrgjødsel. Nitrogen blir frigjort og er direkte opptakbart for plantene, det gir god vekst, forteller Fotland og Nærland.
Storsatsing ved Nordsjøen
Lyse og det interkommunale renovasjonsselskapet IVAR hadde planer om å bygge et gigantisk biogassanlegg til en halv milliard kroner i Hå. Landsbruksminister Lars Peder Brekk satte en stopper for det. Nå vil IVAR ta opp igjen hansken, ved å investere 150 millioner i et anlegg som skal produsere 45-50 GWh.
– Det er påfallende at regjeringen ikke ønsker at vi skal satse offensivt på biogass i det fylket som har det absolutt største potensial, beklager administrerende direktør Kjell Øyvind Pedersen i IVAR. Selskapet har et akutt behov for å håndtere egne avfallsmengder, og like ved rullesteinstrendene ut mot Nordsjøens frådende bølger skal biogassanlegget bygges.
– Vi komposterer 30.000 tonn husholdningsavfall og store mengder avfall fra storhusholdninger hvert år. Prognosene tilsier at innbyggertallet skal vokse med nye 100.000 de kommende 20 årene. Vi vil derfor bygge et anlegg med en viss overkapasitet, forteller Pedersen.
– Vil dere også ta imot husdyrgjødsel fra gårdsbruk?
– Vi vil prøve oss fram, teste viljen og se om dette er liv laga. Bøndene flakket litt med blikket da vi foreslo en “gatefee”, en avgift for levering til det store anlegget vi planla. Heller ikke nå bør de gni seg i hendene og tro at dette vil bli gratis, sier Pedersen.
Kan lage fullgjødsel
IVAR vil oppgradere gassen og selge den til Lyses naturgassnett. Også IVAR håper at fylkeskommunen skal bli et lokomotiv for biodrivstoff-satsing.
IVAR-sjefen mener at verdikjeden kan forlenges ytterligere.
– Av bioresten kan det produseres produkter for jordforbedring. Godsaker kan tilsettes slik at vi får fullgjødsel som er like god som Yaras. Fosfor og nitrogen kan skilles ut ved sentrifugering. Det sies at fosfor er det grunnstoffet verden vil gå tom for først. Og alle levende organismer må ha fosfor for å overleve, påpeker Kjell Øyvind Pedersen.
Jærbøndene registrerer at IVAR satser, og forstår det godt.
– De behøver ikke tenke økonomi, de kan bare heve renovasjonsavgiften i den andre enden, klager bøndene.
– Vi ønsker å få til en drift som gjør at våre kunder skal betale minst mulig i renovasjonsavgift, svarer IVAR-sjefen.
Les også: Etterlyser forpliktende biosatsing:<br/> – Vil påvirke hele samfunnet
