Dersom den globale oppvarmingen skal stoppes, krever det rask og storstilt innføring av teknologi for lagring og fangst av CO2 (CCS), hevder en rapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA).
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité grillet mandag tidligere statsminister Jens Stoltenberg om utviklingen av rensing og lagring av klimautslippene fra gasskraftverket på Mongstad.
Så langt har karbonfangstprosjektet kostet skattebetalerne syv milliarder kroner. Stoltenberg forsvarte seg med å si at milliardene er brukt «fornuftig».
– Vi har nådd mange av målene, men ikke alle. De aller meste av pengene på Mongstad er brukt på teknologiutvikling. Mongstad gir et betydelig bidrag til å løse klimautfordringene, sa Stoltenberg, som samtidig mente at det var riktig å droppe veien videre mot et fullskalaanlegg inntil videre.
Milliardtap
«Rapporten Redrawing the energy-climate map» fra energibyrået kom i fjor og viser at månelandingsmilliardene – fornuftig eller ikke fornuftig brukt – kan bli småpenger i forhold til hva petrolumsindustrien kan få i tapte inntekter dersom allmenn innføring av fangst og lagring av karbon blir ti år forsinket.
Byrået har regnet på hva som må til for at kloden skal ha minst 50 prosent sjanse til å klare å holde seg under to grader oppvarming, slik verdens land har blitt enig om i de globale klimaforhandlingene.
I dette scenarioet må CO2-nivået i atmosfæren holdes under 450 ppm. Det såkalte 450-scenarioet krever at utslippstoppen i energiproduksjonen nås innen 2020. Hvis ikke vil kostnadene ved å klare togradersmålet gå kraftig opp
Beregningene tar utgangspunkt i at karbonfangst og –lagring skal være oppe og gå for full maskin i 2035.
Regnestykket viser at en forsinkelse i innføringen av CCS fra fossil energiproduksjon vil føre til at petroleumsindustrien globalt taper anslagsvis 660 millarder dollar, rundt 3500 millioner kroner.
Les også: Slik vil de gjøre CO2-fangsten lønnsom
Fornybar vinner
En utbygging av 1400 GW ekstra kapasitet i fornybar energi innen 2035 vil skvise produsenter av fossil energi, går det frem i scenariet fra energibyrået.
Fornybar energi vil stå for halvparten av verdens elektrisitetsproduksjon i 2035, sier scenariet.
Fossil energiproduksjon uten fangst og lagring av CO2 vil spille en betydelig mindre rolle i 450-scenarioet. Det vil bli installert 40 prosent mindre ny fossil kapasitet enn i en utslippsbane der man ikke bryr seg om det politisk vedtatte 2-gradersmålet som scenarioet tar utgangspunkt i.
Fangst og lagring av CO2 vil stå for betydelige kutt frem mot 2035, spår IEA. Da vil kuttene fra CCS være på 2,5 gigatonn CO2, rundt 50 ganger Norges utslipp i dag.
Petroleum blir liggende
Kullprodusentene vil bli hardest rammet i et scenario der verden må gjennomføre klimatiltak som hindrer oppvarming utover to grader.
IEA hevder at etablerte olje- og gassfelt ikke vil bli påvirket av klimatiltakene som må til i 450-scenario. Men fem til seks prosent av olje- og gassreservene på felt der det i dag ikke er utvinning, vil ikke lønne seg.
Rapporten sier ingenting om hvordan Norges petroleumsindustri spesifikt vil bli rammet dersom innføringen av CCS kommer senere enn det burde.
En rekke aktører vil mene at karbonfangst er et blindspor som bidrar til å forlenge livet til en miljømessig lite bærekraftig industri.
Men hvis man ser bort fra dettte, og tar utgangspunkt i rapporten fra IEA, kan det varsle en fremtid der de ressursene som er vanskeligst og mest kostbare å utvinne, ikke lenger er lønnsomme.
Les også: Slik fanger de CO2 med salt
Viktig for norsk gasseksport
Miljøorganisasjonene Bellona og Zero har begge presset på for å gjennomføre karbonfangstprosjektet på Mongstad. De var begge skuffet over at den forrige regjeringen valgte å skrinlegge fullskalaanlegget.
– Funnet i denne rapporten fra IEA understøtter det jeg sa under Mongstad-høringen på Stortinget i går: Det er ikke noe som har ødelagt utsiktene for norsk gass til det europeiske markedet like mye som skrinleggingen av Mongstad, sier leder Frederic Hauge i Bellona.
Han hevder at norsk gass vil bli verdiløs hvis man ikke får til fangst og lagring av CO2 fra gasskraftverk. Hauge får støtte fra nestleder Kari Elisabeth Kaski i Zero.
Hun mener det er hevet over tvil at suksess med CO2-fangst vil være inngangsbilletten for norsk gass til det europeiske energimarkedene i tiårene framover.
– Det vil også være viktig for konkurransekraften for norsk fastlandsindustri. Vi forutsetter derfor at den nye regjeringen vil videreføre en sterk karbonfangstsatsing, sier Kaski.
Riktig av de rødgrønne å sette mål
Zero mente i høringen i Stortinget at det også har kommet noe godt ut av testsenteret, selv om planene om fullskala rensing har blitt lagt på is.
– Å lykkes med fangst og lagring av CO2 er helt avgjørende for at verden skal forhindre en oppvarming på over to grader. Derfor var det også riktig av den rødgrønne regjeringen å sette mål om å realisere fullskala renseanlegg på Mongstad. Men gjennomføringen var for dårlig, og de høye og svært urealistiske kostnadstallene har vært mer til skade enn til gavn for CO2-åndtering internasjonalt, sier nestleder Kaski.
Les også:
Her kommer verdens første kullkraftverk nesten uten CO2-utslipp
Nå kommer spesialriggene til Statoil
