Den nye ordningen med elsertifikater blir omtalt som et gigantisk spleiselag, der strømbrukerne er med på å betale for utbyggingen av ny fornybar energi.
En rekke storforbrukere av strøm slipper imidlertid billig unna. En av dem er norsk sokkel, som bruker anslagsvis 5 TWh i året.
Les også: Statoil vil slippe sertifikatene
– Kostnadsdriver
Nylig ble forskriften banket gjennom av Stortinget, og 1. januar trer ordningen i kraft. Oljeindustriens Landsforening (OLF) gleder seg over å slippe det som etter foreningens omtrentlige beregninger kunne beløpt seg til en halv milliard kroner i året. Noe som kunne blitt enda mer hvis elektrifiseringen av sokkelen skyter fart.
– Kostnadene må ned for å øke utvinningen på norsk sokkel. Elsertifikatene ville vært en ny kostnadsdriver, sier Frode Bøhm, fagsjef for for skatt og fiskale rammevilkår i OLF.
Les også: – Kraftintensiv industri bør betale for sertifikatene
Økt fornybar
Målsettingen med elsertifikatmarkedet er å bygge ut til sammen 26,4 TWh ny fornybar elektrisitetsproduksjon i Norge og Sverige innen 2020.
Støttesystemet innebærer at Statnett gir kraftprodusentene et visst antall sertifikater ut fra størrelsen på produksjonen. Disse blir solgt videre til strømleverandører som plikter å kjøpe sertifikater til sine kunder. Kundene blir belastet over strømregningen.
Les også: Enova vil gi dobbel støtte
Krevde fritak
Oljeindustrien har argumentert hardt for at de skal slippe unna. En ting er at sokkelen ligger utenfor norsk sjøterritorium, 12 nautiske mil fra kysten. En annen er at annen kraftintensiv industri får fritak.
– Vi krever bare likebehandling. Vi vil ikke at næringen vår skal bli særbehandlet i negativ retning, sier Bøhm.
Les også: Vil ha elsertifikater for bygg
– Uheldig
Miljøorganisasjonen Zero er langt fra enig i beslutningen, men er mest glad for at ordningen med elsertifikater endelig kommer i gang etter en årelang kamp.
– Vi ønsket ikke at sektoren skulle unntas fra dette markedet. Det øker kostnadene for alle de andre, påpeker avdelingsleder Einar Wilhelmsen i Zero.
Les også: Slipper elsertifikater i Nord-Norge
Må betale på land
Oljeindustrien har imidlertid ikke fått fritak for sertifikater for raffinerier og LNG-anlegg, slik Statoil og OLF ønsket i høringen.
Wilhelmsen i Zero benytter anledningen til å understreke at norsk sokkel uansett bør være med å betale for nettutbygging når det legges opp til økt elektrifisering, og behovet for oppgradering av kraftnettet derfor øker.
Les også: Lavt fornybarkrav gir mindre fornybar varme
Forklaringen?
Forklaringen på at sokkelen slipper elsertifikatene er ikke av den aller enkleste sorten når Teknisk Ukeblad henvender seg til regjeringsbyråkratene:
- Olje- og energidepartementet opplyser at fritaket for elsertifikater skyldes at sokkelen allerede har fritak for elavgift, og at den nye loven bare gjelder de som betaler elavgift. Olje- og energidepartementet viser imidlertid til at elavgiften er Finansdepartementets område.
- Finansdepartementet opplyser at det skal betales avgift ”på elektrisk kraft som leveres her i landet". Dette skyldes reglene for grunnavgiften på mineralolje, der sokkelen slipper avgift. Finansdepartementet viser imidlertid til at elsertifikatene er Olje- og energidepartementets område.
Les også: Norske Skog slipper å kjøpe sertifikater
Svensknorsk forskjell
En rekke andre sektorer er også unntatt fra elsertifikatplikten, blant annet treforedlingsindustrien og veksthusnæringen. Dessuten har husholdninger og offentlig forvaltning i Nord-Troms og Finnmark fritak.
Norsk Industri synes det er helt greit at oljeindustrien har fått unntak, men er opprørt over at det er forskjell mellom norsk og svensk side i det felles sertifikatmarkedet. I Sverige har en rekke næringer fått fritak, som ikke har fått fritak i Norge.
– Til tross for løfter om harmonisering, må norske virksomheter betale minst 170 millioner kroner mer enn svenske virksomheter, påpeker direktør Stein Lier-Hansen i sin reaksjon til den endelige forskriften.
Stein Lier-Hansen:
Får konsekvenser
– Dette er en dårlig julegave til en industri som sliter i en vanskelig konjunktursituasjon, mener Stein Lier-Hansen
Norsk Industri viser til Facebooks beslutning om å legge en stor datasentral til Luleå i Sverige. Flere andre tilsvarende aktører vurderer Norge som etableringssted. Hvis Facebook hadde lagt datasentralen til Norge, ville de i dag fått en regning fra OED på 30 mill kr hvert år frem til 2035, ifølge Norsk Industri. I Sverige får de ikke denne merkostnad.
Andre næringer som har fritak i Sverige, men ikke i Norge er gruvedrift, produsenter av sponplater, produsenter av biobrensel, produsenter av torvbriketter og oljeraffinerier.
Norsk Industri peker spesielt på Troms og Finnmark som utsatt, når bedrifter her må ut med til sammen over 25 millioner kroner ekstra hvert år på grunn av elsertifikatene.
Kritisk til elektrifisering av sokkelen
Les også:
– Klimafond bør dekke elektrifisering
