Det blir krevende å nå produksjonsmålene i petroleumsmeldingen.
Det sier både Høyre og Fremskrittspartiet til Teknisk Ukeblad. Den samlede produksjonen av olje og gass på sokkelen har falt siden 2004, men regjeringen tror man kan bremse fallet og ha stabil produksjon frem til 2020 (se graf nedenfor).
Ifølge Olje- og energidepartementet er produksjonsmålene i petroleumsmeldingen «Usikkerhet» om gassens fremtid .
– Ønsketenkning
– Petroleumsmeldingen er optimistisk til økt utvinning og nye funn. Er den realistisk?
– Det er egentlig bare ønsketenkning, sier Ketil Solvik-Olsen (Frp) til Teknisk Ukeblad.
Han skynder seg å legge til at han deler regjeringens ønske om stabil produksjon av olje og gass fremover. Han tror bare ikke det er realistisk.
– Petroleumsmeldingene fra 2002 og 2004 viser også for stor optimisme. Det skal mer til enn et Skrugard-funn for å snu produksjonsfallet. Vi kan ha ambisjoner om det, men det er ikke realistisk, sier Solvik-Olsen.
– Ikke troverdig
– Når vi skal diskutere en helhetlig oljepolitikk fremover må vi erkjenne nøkternt hva som er virkeligheten. Det er mulig petroleumsmeldingen skjønnmaler litt, sier Siri Meling (H) til Teknisk Ukeblad.
– Fra Høyres side har vi vært kritiske til regjeringen og ment at de er for lite aktive og synlige overfor gassmarkedene i forhold til å bygge troverdighet rundt at Norge fortsatt er en betydelig gassleverandør etter 2020.
Meling er særlig kritisk til at regjeringen har utsatt konsekvensutredningen av petroleumsutvinning i Lofoten og Vesterålen. Det betyr at det tar lenger tid før disse områdene eventuelt åpnes. Samtidig er det sådd tvil om nivået på norsk gasseksport etter 2020, blant annet fra – Det er urovekkende .
– Det er dette området som regnes som mest attraktivt. Der har man mest data og kan sette i gang raskest. Ved å skyve på en slik utredning skaper man usikkerhet i markedet. Man skaper tvil om man kan opprettholde produksjonen etter 2020, sier Meling.
(Artikkelen fortsetter etter grafene)
– Lite konkret
– Vil de statseide feltene (feltene i SDØE-porteføljen som forvaltes av Petoro, journ.anm.) klare å produsere så mye som petroleumsmeldingen sier, altså «på dagens nivå» til 2020 – råoljeproduksjonen på norsk sokkel falt jo med 9,4 prosent i fjor (ifølge Verdens raskeste oljefall , journ.anm.)?
– Den faller ganske kraftig fremover. I vår alternative oljemelding fra mars i år pekte Høyre på behovet for økt ressursutnyttelse i eksisterende felt. Det er tidskritisk og viktig av miljøhensyn å produsere mer fra eksisterende felt. Det regjeringen kommer med i meldingen er lite konkret, sier Meling.
Petoro forvalter en rekke felt for staten. Ifølge selskapet selv faller produksjonen på deres felt i drift og under utbygging med 87 prosent for olje og 22 prosent for gass innen 2025 – inkludert store felt som Troll, Åsgard, Heidrun, Snorre, Oseberg og Gullfaks. Det skal noe til å snu en slik utvikling, innrømmer Meling.
– Den underliggende trenden er et fall. Det eneste som kan kompensere for fallet er å gjøre nye store funn og få dem bygget ut. Derfor er tilgang på leteareal det vi har definert som vår hovedutfordring. Vi må frigjøre mer areal, lete og gjøre nye funn.
– Krever helhjertet satsing
– Man må satse på flere hester samtidig, sier Knut Åm til Teknisk Ukeblad.
Han ledet arbeidet med Åm-rapporten , hvor et utvalg så på hvordan Norge kan få mest mulig ut av eksisterende og nye felt på sokkelen. Åm mener det trengs tiltak for å øke utvinningen hvis man skal nå målene i meldingen. Men det trengs også nye områder for produksjon.
– Heldigvis har meldingen også tatt fatt i dette med åpning av nye lovende områder. Det er en viktig del i dette. Så har de satt fokus på dette med økt utvinning fra eksisterende felt, og for så vidt for fremtidige felt. De ti største feltene er i nedgang. Det er gode muligheter, men det må en helhjertet innsats til for å få det til, sier han.
– Se på Ekofisk
– Er det teknisk mulig å øke produksjonen på de store feltene som er i nedgang?
– Det er bare å se på Ekofisk, sier Åm.
– Men skiller ikke Ekofisk seg ut med en ganske spesiell type reservoar?
– Alle disse reservoarene er spesielle. Man må ta fatt i det som er problemene på hvert enkelt felt. Da snakker man om injeksjon av ett eller annet for å få opp den immobile oljen, sier Åm.
– Må kraftig innsats til
– Er det realistisk at det som står i meldingen blir gjennomført?
– Ingenting av dette kommer av seg selv. Det må en kraftig innsats til før det er for sent. Det går ikke på noe annet enn det som er sagt igjen og igjen. Det må store pilotforsøk til på de store feltene som kan etablere en vei fremover. Det er gjort en del pilotforsøk, men de er ikke fulgt opp videre, sier Åm.
– Hvorfor er de ikke fulgt opp?
– Det vi har pekt på er en overforsiktighet med å tråkke miljøaktivister på tærne. Straks du skal injisere noe så pekes det på at det er forurensning. Det at dette nå tas opp igjen er positivt, og jeg tror at noe kan skje denne gangen.
– Ikke troverdig
Fremskrittpartiets energipolitiske talsmann er ikke overbevist om at oljeproduksjonen i statens felt vil holde seg stabil til 2020.
– Vi kan godt si at det er en ambisjon. Men for at det skal være troverdig må man vise til hvilke prosjekt som er på gang, og hvor mye de kan øke utvinningsgraden, sier Ketil Solvik-Olsen.
– I petroleumsmeldingen viser grafene produksjon på dagens nivå til 2020, men det er ikke spesifisert hvor mye som kommer fra hvilke felt, eller hvor mye økt utvinning kan bidra med?
– Det blir for enkelt. Slike grafer hadde de også i meldingene fra 2002 og 2004. Problemet er at vi har boret for mye tørt i det siste. Man finner litt også, men det blir som i klimadebatten at man ikke ser på totalvolumet. Det blir ikke troverdig.
Finner små felt
Oljedirektoratet har tidligere Kraftig nedskriving av ressurser på sokkelen. Solvik-Olsen minner om at mange av de feltene som blir funnet nå er for små til å bli drivverdige.
– Det er få felter av Goliat og Snøhvit-sammenheng. Selv Goliat-feltet er lite i historisk sammenheng, sier han.
– Hvis vi skal lykkes med å kompensere for fallet i produksjon, hva skal til da?
– Flaks. Da skal du ha flaks og finne et eller annet gigantisk oppe i nord, eller noe slikt. Ledetiden på prosjektene er for lang. Det er også min ambisjon å finne og utvinne mest mulig av oljen og gassen som er der. Jeg håper jo vi klarer å holde aktiviteten mest mulig stabil, sier Solvik-Olsen.
– Øker ikke gasseksporten
Solvik-Olsen tror ikke Norge klarer å øke produksjonsvolumet i forhold til i dag. I 2010 lå produksjonen av petroleum (olje, gass, kondensat og NGL) på 229,5 millioner standard kubikkmeter (Sm 3) oljeekvivalenter, ifølge Oljedirektoratet.
– De som sier vi skal øke gasseksporten til Europa, det tror jeg ikke er realistisk selv om jeg gjerne skulle ønske det. Vi skal finne mye bare for å opprettholde dagens volum, sier Solvik-Olsen.
Han forteller om oljekonferansen i Sandefjord i januar, hvor politikerne uttrykte mange mål, noe som ga reaksjoner fra dem som forvalter statens direkte eierandeler på sokkelen.
– Petoro-direktør Kjell Pedersen kom da med et hjertesukk og sa at der vi er i dag får vi ikke femti prosent utvinningsgrad. Vi er nå rundt 35 prosent eller noe sånt. Det å komme opp på femtitallet i utvinningsgrad er bare politiske ønsker, ikke virkelighet med dagens planlagte tiltak, sier Solvik-Olsen.
– Et optimistisk syn
Regjeringen har tatt Åm-rapporten på alvor, mener Knut Åm. En god del av forslagene fra utvalget han ledet er tatt med i petroleumsmeldingen, selv om Åm er skuffet over at regjeringen ikke satser mer på petroleumsforskning.
– Det snakkes mye om økt utvinning for tiden. Hvis vi ser på hva som er lønnsomt, hvor mye er det da realistisk å bremse produksjonsfallet på sokkelen med økt utvinning?
– Det er ingen som snakker om å gjøre noe som ikke er lønnsomt. Det vi har gjort er å peke på mulighetene. Det er et optimistisk syn. Departementet har lagt seg på en optimistisk linje. Hvis ikke man er optimist kommer man ingen vei, etter min mening. I beste fall greier vi det som står der.
– Interessert minister
– Det mest positive med denne meldingen er at vi har fått en olje- og energiminister som er interessert i olje og energi. Den optimistiske tonen bekymrer meg ikke. Hvor mye vi oppnår, det vil tiden vise.
– Du har tidligere sagt at industrien har avventet og utsatt for mye, og at vi i verste fall kan risikere at vi ikke engang får opp de reservene som er bokført?
– Ja, det er et nedsidescenario som er sånn. Men jeg tror ikke det vil skje. Det er nok fornuft i dette systemet til at det ikke skjer, sier Åm.
– Men det skal gjøres en del tiltak for å kompensere for dagens produksjonsfall?
– Jeg er veldig spent for min del på hva som vil bli gjort.
Vil endre skattene
– Vi har 22 konkrete grep i vår alternative oljemelding. Et av de mest effektive grepene er å se på skattesystemet, sier Siri Meling.
Hun ønsker å vri innrettelsen av skattene for å stimulere til økt utvinning. Høyre ønsker også å ta Petoro ut av statsbudsjettet og finansiere selskapet direkte via kontantstrømmen fra sokkelen.
– Det vil gi dem en helt annen frihet til å bygge kompetanse i tråd med det de oppfatter som utfordringer, sier Meling.
– Alle ønsker mest mulig olje og gass ut, og mer penger i kassen. Men vi kan ikke bare leve i troen på at nå er vi der, sier Solvik-Olsen. – Det er mye teknologi som skal på plass, insentiver som må komme og prosjekter som må bygges ut. Vi får håpe vi får en del av dette i gang som følge av oljemeldingen.
– Kan ikke nøytralisere fallet
– Det snakkes mye om økt utvinningsgrad i oljefeltene på sokkelen. Men hvor mye kan det bremse produksjonsfallet?
– I hvert fall ikke nok til å nøytralisere det. Så vidt jeg vet skal økt utvinning først og fremst forlenge produksjonshorisonten, men du får ikke nødvendigvis opp mer olje her og nå, sier Solvik-Olsen.
– Også Statoil spår at produksjonen i deres felt skal holde seg på dagens nivå til 2020, selv om råoljeproduksjonen på sokkelen er halvert på ti år og samlet produksjon har falt i sju år. Hva tenker du om det?
– Det er mye optimisme. Kanskje man ser for seg nye transaksjoner. Eller så vet man noe om geologien som man ikke vil dele med andre. Jeg vet at Statoil er positive til nordområdene og Barentshavet. Det kan godt hende de har grunnlag for dette. Men når jeg er skeptisk så er det fordi jeg ser på hvor mye som er lovet blant annet i klimadebatten. Det er laget mange fine kurver der også, men jeg ser hvor lite man klarer å innfri.
