LOFOTEN: I Lofoten jublet folk da det ble en pause i seismikkskytingen i Nordland VII.
Kaoset rundt undersøkelsene har gitt motstanderne av oljeboring blod på tann.
Heltemottakelse
Da Bellonas havseiler Kallinika kom i land etter sitt tokt mot Oljedirektoratets seismikkskyting utenfor Lofoten, fikk miljøorganisasjonen stående ovasjoner av lokalbefolkningen.
Folk kom ned til båten på kaia for å skryte av demonstrantene, og når Bellonas representanter var i butikken, var det vanskelig for dem å komme seg ut igjen fordi folk stod i kø for å gratulere.
Til og med Teknisk Ukeblads journalist fikk masse komplimenter av resepsjonisten på gjestegården i Ramberg på tross av febrilske forsøk på å forklare ham at man ikke deltok i noen aksjon, men bare rapporterte.
Les også:
–Folk er forbannet
–Motstanden mot oljeboring øker kraftig i Lofoten og Vesterålen, det er det ikke noe som helst tvil om. Det som først og fremst genererer sinne her oppe, er at folk har trodd dette skal bli gjort ordentlig. Og så viser det seg at det ikke blir det. Da blir folk forbannet. De føler seg tråkket på, sier Bellona-leder Frederic Hauge. Han mener myndighetene og næringen selv er skyld i at motstanden øker fordi det ikke blir tatt hensyn til fiskernes synspunkter.
–Det er manglende forståelse for hva seismikkskyting og oljeboring vil føre til i disse verdifulle områdene. Havforskningen har fått alt for lite midler, og man hører ikke på fiskerne. Bransjen har drevet kraftig propaganda og spandert mange fine middager på folk her oppe. Men etter alle skandalene til StatoilHydro ser man nå at det er betydelig usikkerhet knyttet til petroleumsvirksomhet. Det har vært en ekstrem optimisme om hva dette vil skape. Nå ser folk at det ikke vil gi mange arbeidsplasser.
–Hvorfor tror du StatoilHydro-sjef Helge Lund kjemper for å åpne Lofoten og Vesterålen for letevirksomhet fortest mulig?
– Det er utvilsomt et veldig sammensatt bilde. Men det er klart at når han presser på for disse områdene, så tvinger det miljøorganisasjonene til å ha fokus her i stedet for Barentshavet. Det kan være én av årsakene.
–Mangler sosiale antenner
Hauge mener oljeselskapene og politikerne har opptrådt usedvanlig lite taktisk i denne saken.
–StatoilHydro mangler fullstendig sosiale antenner for tiden. Bokføring av ressurser er det eneste som står i hodet på ledelsen, og de går stadig inn i ekstremt dårlige prosjekter. De trenger nok litt tid til å finne en retning etter fusjonen, men dette er et ledelsesansvar. Helge lund må snart bry seg litt mindre om reserveanslagene, og begynne å tenke på hvordan StatoilHydro skal være et energiselskap i 2050. Hvis de fortsetter å dure på slik de gjør nå, tror jeg ikke det er mange som vil arbeide i selskapet i framtiden.
Hauge mener selskapene kan tjene økonomisk på å unngå aktivitet i Lofoten og Vesterålen.
– Det kan faktisk være oljeøkonomiske grunner til å ikke åpne helt. Det er mangel på arbeidskraft i bransjen, og det er mer enn nok å gjøre i andre områder på sokkelen. Dessuten vil selskapenes omdømme bli særdeles viktig framover, sier Hauge.
-------------------------------------------------------------------
–Ikke verdt risikoen
Høyreordføreren Jonny Finstad i Vestvågøy kommune har blitt skeptisk til oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen.
Flere politikere i Lofoten kritiserer myndighetenes håndtering av seismikkskytingen i Nordland VII.
– Dessverre er stemningen her oppe i ferd med å snu. Grunnen til at jeg sier dessverre, er at jeg representerer et parti som er for oljeboring i Lofoten og Vesterålen.
–Du har også blitt skeptisk til petroleumsvirksomhet i området?
–Ja, jeg har nok blitt det. Risikoen for oljeutslipp vil alltid være der. Dermed blir oljeboring et verdivalg. Det er vi som tar risikoen, men foreløpig vet vi ikke noe om hva vi får igjen for det. Politikerne og oljeselskapene er nødt til å komme på banen og si konkret hva vi får. Vi skal snart bli et verdensarvområde, og hvis arbeidsplassene går til andre områder enn Lofoten og Vesterålen, er det ikke verdt det, sier Finstad.
Unødvendig støy
Han er svært kritisk til myndighetenes håndtering av seismikksaken.
– Jeg er svært overrasket over måten dette har blitt gjort på. Det har vist seg at kunnskapsnivået om miljøpåvirkningen av seismikkskyting har vært altfor svakt, og dette har skapt unødvendig mye støy. Dermed har konfliktnivået økt kraftig.
–Tror ikke motstanden øker
Ordfører i Andøya kommune, Jonni Helge Solsvik, er også skuffet over at man ikke har taklet saken på en bedre måte.
–Et utvalg av fylkesrådet, kalt LoVe 2025, rådet myndighetene til å opprette et sameksistensutvalg. I et slikt utvalg ville partene fått muligheten til å komme til enighet. Myndighetene burde fulgt dette rådet. Da hadde vi kanskje unngått det høye konfliknivået vi ser i dag, sier Solsvik.
Andøya-ordføreren mener likevel det ikke er en nevneverdig økende motstand mot boring i Lofoten og Vesterålen. –Det burde vært tatt mer hensyn til fiskernes innspill enn det har vært gjort hittil. Men det kan likevel være mulig å ha forsvarlig petroleumsaktivitet i området, forutsatt at vi får mer kunnskap om konsekvensene. Dersom det viser seg at oljevirksomhet har konsekvenser for fisk, må petroleumsaktiviteten vike, sier Solsvik.
-------------------------------------------------------------------
–Vi har blitt lurt
–Oljenæringen og myndighetene serverte oss fine ord som sameksistens og dialog, for så å kjøre over oss totalt. Folk føler seg grundig lurt, sier Håvard Jacobsen, daglig leder i Norges Kystfiskarlag.
Ifølge Jacobsen, var kystfiskarlaget villig til å inngå dialog med Oljedirektoratet om seismikksinnsamlingen. – Vi ba om at seismikkskytingen ikke skulle pågå i gyteperiodene i mai og juni. Og vi trodde seismikkskytingen bare skulle pågå i seks uker. Så får vi plutselig beskjed om at det skal gjennomføres i hele fire måneder. Vi ble totalt overkjørt. Det var ikke noe å diskutere. Dialogen er lagt død, sier Jacobsen. Han mener det er en skandale at politikerne aksepterer at dette har skjedd i et av de viktigste fiskeriområdene i verden.
Verdifullt område
–Områdene må stenges. Flere og flere innser dette nå. Fisken er svært verdifull for oss, og folk ser at petroleumsinntektene ikke vil komme oss til gode. Vi kan godt skru ned tempoet i oljeutvinningen. Flere ser at oljen ligger fint der den ligger så lenge vi ikke kan bruke pengene som kommer inn uansett. Oljevirksomhet vil heller ikke gi mange arbeidsplasser i området.
Jacobsen tror det kan bli vanskelig for Arbeiderpartiet dersom de går inn for boring utenfor Lofoten og Vesterålen.
– Saken vil bli så betent politisk at det blir vanskelig å gå inn for boring. Partiet har vært veldig klossete i denne saken. Og det kan skade partiets posisjon i området.
Fordoblet medlemstall
Ifølge leder i aksjonsgruppa "Petroleumsfritt område utenfor Lofoten og Vesterålen", Christoffer Ellingsen, øker motstanden kraftig i nord.
–Vi har fordoblet medlemstallet vårt på kort tid. Nå teller vi omlag 200 medlemmer og det kommer nye hver dag.
Han mener bevisstheten rundt viktigheten av å bevare områdene øker. –Dessuten har oljenæringen gjort mange utrolig dumme ting i det siste. Utslippene på Melkøya og Statfjord viser at det ikke finnes noen garantier mot utslipp. De sier vi har verdens beste beredskap, men likevel skjer disse tingene. I tillegg har seismikkskytingen blitt håndtert svært klønete. OD har ikke føling med hvordan folk oppfatter dem når de ikke lytter til fiskerne. Så arrogant tramping på en kultur og et lokalsamfunn har jeg ikke sett maken til, sier Ellingsen. Han er ikke i tvil om at det hadde vært mindre motstand hvis OD hadde holdt seg til seks uker seismikkskyting i stedet for fire måneder.
---------------------------------------------------
Internasjonal protest
Jens Stoltenberg kan forvente 100 000 eposter fra hele verden i protest mot petroleumsaktivitet utenfor Lofoten.
WWF planlegger er storstilt internasjonal aksjon for å hindre oljeboring i Lofoten. Organisasjonen med nær fem millioner støttespillere på fem kontinenter vil bruke makten sin i utlandet for å presse norske politikere.
– Vi skal skalere opp motstanden mot oljeboring i sårbare områder. Og vi vil bruke Lofoten som eksempel. Fra 60 til 70 prosent av verdensmarkedet for torsk er født i disse områdene, så det er klart det vil vekke oppsikt dersom Norge går inn for petroleumsaktivitet her, sier Maren Esmark, leder i naturvernavdelingen i WWF Norge.
- Hvordan vil dere aksjonere?
–Vi vil blant annet kontakte media i utlandet, spesielt i Brasil, EU og Japan hvor interessen for norsk fisk er stor. Vi vil også ta kontakt med myndigheter i land som importerer norsk fisk for å få dem til å legge press på Norge. Dette er svært virkningsfullt. Dessuten vil vi starte e-postaksjoner. De største aksjonene har ført til at 50 til 100 000 personer har sendt e-poster til de ansvarlige.
- Så Stoltenberg kan forvente 100 000 e-poster fra hele verden?
–Ja, det er fullt mulig. Interessen for dette området er svært stor, sier Esmark.
