I sommer starter Oljedirektoratet geologiske undersøkelser av det nye delelinjeområdet.
Oljedirektør Bente Nyland mener vet altfor lite for å kunne anslå hvor store petroleumsressurser som finnes her.
– Det er noen store domer eller store feller i det nye området. Vi må finne ut hva disse er. I tillegg må vi få en bedre forståelse for i hvor stor grad området har vært utsatt for heving og erosjon. Vi kan nok komme til å finne ut at det er større kompleksitet enn det man får inntrykk av fra de kartene som har blitt presentert i media. De baserer seg på veldig gammel og enkel seismikk.
Les også: Delelinjeavtalen er klar
Champagne-effekt
Nyland forteller at heving og erosjon er årsaken til at mye olje har lekket ut på norsk side av Barentshavet.
Og det var faktisk oljedirektøren, sammen med en håndfull kolleger i sin tidligere arbeidsgiver Statoil, som i 1985 avslørte mysteriet om de mange tørre brønnene i området.
– Barentshavet ble hevet opp og ned under de siste istidene og store mengder sedimenter ble skrapt vekk av isen. Dermed utvidet gassen seg, og oljen ble pumpet ut av reservoarene. Våre beregninger viste at kildebergarten kunne ha ligget 500 til 2000 meter dypere flere steder. Rekonstruksjoner passet forbløffende. Hydrokarbonene var presset ned og ut i forkastninger, noe vi kaller “champagne-effekten”.
Les også: Slik blir delelinjen
Muligheter for funn
Hun sier at det trolig også har vært heving i det tidligere omstridte området.
– Vi har fått god oversikt over hvor det har vært mest heving. Den har vært minst der hvor Skrugardfunnet nylig ble gjort og i de såkalte bassengområdene som ligger dypere. Problemet øker jo lengre vest man kommer. Og det nye området ligger i grenseland for erosjonsutfordringene. Vi vet ikke i hvor stor grad eventuelle ressurser kan ha blitt utsatt på grunn av dette. Men på russisk side ser vi at hydrokarbonene har blitt liggende i store reservoarer, som for eksempel i Shtokman-feltet, forklarer hun.
Selv om det skulle vise seg at kjempeprospektene i delelinjeområdet ikke er intakte, vil det fremdeles være muligheter for funn på størrelse med Goliat, Snøhvit og Skrugard.
Mulighet for elefanter
Det er også andre områder i Barentshavet som er spennende, og interessen fra oljeselskapene er tilbake, spesielt etter Statoils siste oljefunn.
– Jeg har stor tro på Barentshavet. Og med Skrugard-funnet har man for første gang på norsk side lyktes med en letemodell utenfor Hammerfestbassenget (hvor Snøhvit og Goliat ligger, journ. anm.).
Nyland forklarer at landhevingen etter siste istid laget mange forkastninger og delte opp reservoarene. Derfor er ikke oljefeltene større enn 2 - 300 millioner fat. Men lengre vest i Barentshavet har det ikke vært tilsvarende heving.
Og større dyp hindret at isen skrapte bort havbunnen. Her kan det fremdeles være såkalte elefant-funn som inneholder mer enn én milliard fat oljeekvivalenter.
– Det kan også være muligheter for store funn, men da må man trolig dypere eller vestover enn de områdene man har lett på foreløpig. Blant annet viser seismikk fra den vestlige randsone flatflekker som ser lovende ut.
Det første selskapet som skal bore langs randsonen er Eni. Bønna-prospektet skal bores neste år, og det ryktes i bransjen at et funn her kan være en elefant.
Olje pipler ut av fjellet
OD mener at 37 prosent av de uoppdagede norske petroleumsressursene ligger i Barentshavet. Men området er stort og i stor grad uutforsket. OD ivrer etter å undersøke Barentshavet nord, den delen som ligger innenfor Svalbard-boksen og som ennå ikke er åpnet for oljeselskapene.
Foreløpige undersøkelser tyder på at det kan være store forekomster.
Nyland forteller at bergartene fra Barentshavet fortsetter opp på land på Svalbard, og at det er kildebergarter der. Det er funnet skifer som inneholder opp til ti prosent organisk karbon på land. Det er like mye som i de beste kildebergartene i Nordsjøen og utenfor Midt-Norge.
– De som jobber i gruvene der oppe, skal ha fortalt om olje som piplet ut av fjellet.
– Så det er skiferolje på Svalbard?
– Ja, det er det. Men vi vet ikke om det er mulig å få noe ut av skiferen. Uansett er det et naturreservat, så skiferoljeproduksjon vil nok aldri være aktuelt. Offshoreproduksjon av konvensjonell olje er nok mer sannsynlig.
Skrev om skifer
Det er ikke bare på Svalbard det er oljerester i skiferbergarter.
Som geologistudent skrev Nyland hovedfagsoppgave om svartskifer i Oslofeltet.
– Alunskiferen i Oslofeltet som strekker seg sørover inn i Sverige har mye hydrokarbon, men den er utbrent. Hvis det ikke hadde vært for vulkanismen i området kunne vi kanskje hatt landproduksjon på Østlandet.
Les også: Store utfordringer venter i Arktis
Mektig byråkrat
OD sitter med all tilgjengelig informasjon om petroleumsressursene i Norge. Ressurser verdt flere tusen milliarder kroner. Det gir makt i seg selv.
Og det er direktoratet som vurderer hvem som skal få tilgang til de mest spennende lisensene.
– Blir dere utsatt for sterkt press?
– Det er klart det er mange som ønsker å påvirke beslutningene våre. Derfor har vi strenge regler for hvordan konsesjonstildelingene skal foregå. Omverden vet ikke hvem som jobber med hva. Og det er aldri en enkelt person som gjør vurderingene av en søknad. Dette er selvsagt mannskapskrevende, men det er helt nødvendig for å sikre uhildete søknadsevalueringer, sier oljedirektøren.
Kriseleder med klare beskjeder
I personanalyser har Nyland fått karakteristikken kriseleder. Dette skyldes at hun sjeldent mister fatningen. Samtidig er hun ikke redd for å gi klare beskjeder.
Det har oljebransjen også fått merke, spesielt når det gjelder det det mye omtalte temaet “økt oljeutvinning”.
– OD skal forvalte det norske folks olje- og gassressurser på en kunnskapsbasert og forutsigbar måte. For OD er det viktig å arbeide for å forlenge feltenes levetid og finne nye ressurser.
Det er få oljetopper som ikke vet hva Nyland har ment om deres satsing på dette området. Sammen med resten av OD har hun gått uvanlig kraftig ut og kritisert bransjen for sommel og handlingslammelse.
– Vår jobb
Men selv om økt utvinning er viktig, legger heller ikke oljedirektøren skjul på at en stor andel av de uoppdagede ressursene ligger i uåpnede områder.
Hun prøver å være tydelig på at det ikke er hennes oppgave å si om disse områdene skal åpnes eller ikke.
Nyland er likevel ikke redd for å synliggjøre størrelsen på ressursene, hvor de befinner seg, betydningen av og kommunisere hvordan de eventuelt kan utvinnes i framtiden.
– Det er vår jobb.
Les også: Lovende for oljemygger i Barentshavet
