Det internasjonale energibyrået (IEA) leverer premissene for OECD-landenes energipolitikk.
Deres analyser av framtidig energiforsyning er meget viktige, men i det siste har oljepessimister fra Uppsala-universitetet og Oil Depletion Analysis Centre påpekt at byrået er altfor optimistisk i sine prognoser.
Er dette riktig, kan det få alvorlige konsekvenser for verdens videre vekst.
Teknisk Ukeblad har derfor spurt direktør Nobuo Tanaka om framtiden for verdens energimarkeder.
– Investeringene øker
– Det har vært et stramt globalt oljemarked. I 2009 sa Det internasjonale energibyrået at verden trenger ny produksjon tilsvarende fire ganger Saudi-Arabia innen 2030. Er investeringene store nok til å nå dette målet?
– Det er interessant. I vår analyse av oljemarkedene på mellomlang sikt ser vi jo at investeringene øker. Men hvis den økonomiske veksten blir så robust som 4,5 prosent i året frem til 2015 vil reservekapasiteten i produsentlandene gradvis falle til et bekymringsfullt nivå. Hvis den økonomiske veksten blir så stor, vil markedet bli strammere, sier IEA-direktør Nobuo Tanaka til Teknisk Ukeblad.
– Hvor stramt?
– Hvor stramt? Reservekapasiteten vil bli langt, langt lavere enn i dag, omtrent 3 millioner fat per dag. I dag er denne kapasiteten på 5 millioner fat per dag. Da blir markedet strammere selv om etterspørselen synker og ustabiliteten øker. Det er bekymringsfullt. På grunn av høye energipriser investeres det nå mye. Men det er trolig ikke nok til å nå det nivået vi trenger.
Les også: – Lenge til neste oljekrise
– IEA skjuler større oljekrise
– Vi kan!– Så vi klarer ikke å skaffe et nytt Saudi-Arabia hvert femte år. Er det i det hele tatt mulig?
– Vi kan! Vi kan klare det. Hvis prisen er høy nok.
– Hvor høy?
– Vel, det er vanskelig å si. For å skaffe til veie oljesand trenger vi høyere priser. For skiferolje enda høyere. Selvfølgelig er offshoreutvinning dyrt. Gass-til-væske og kull-til-væske er også dyrere. Legger du inn høyere kostnader, har du ressurser. Problemet er at prisen på olje vil bli høyere og høyere. Men ressursene er der.
– En utfordring for økonomien
– Er det ikke fare for nye kollapser i verdensøkonomien med så høye energipriser?
– Nei, nei. Hvis den økonomiske veksten fortsetter, trenger vi ikke å bekymre oss så mye for de høye energiprisene.
– Men hvor høye energipriser kan verden takle?
– Det blir en utfordring for den globale økonomien. Vi får se. Vi har allerede prøvd 147 dollar fatet i 2008, og økonomien kollapset. Det blir interessant å se om den uelastiske etterspørselen endres ved dette prisnivået (dvs. om verden klarer å omstille seg til lavere oljebruk, journ.anm.).
– Ressursene er der
– Dere i IEA forutsetter at Saudi-Arabia kan øke produksjonen fra dagens 8 millioner fat per dag (mbpd) til over 14 mbdp og at Irak kan øke fra 2 til 8 mbpd innen få år. Er dette overhodet mulig når vi tar i betraktning økt innenlandsk saudisk forbruk og sikkerhetsproblemene i Irak?
– Ja, ressursene er der. Saudi-Arabia, hvis de gjør nok investeringer, kan de klare det. Irak? Ja hvis den politiske stabiliteten kommer tilbake, så har de et stort potensial.
– Det er mange «hvis» her?
– Ja, det er alltid mange «hvis». Hvis, ja, jeg beklager å si «hvis» igjen, men teknologien er der. Hvis pengene kommer inn og man får tilgang. Saudi-Arabia gir ikke utenlandske selskaper tilgang, men irakerne gjør det nå. Det er mange «hvis», men potensialet er der.
– Og hvis Saudi-Arabia og Irak ikke klarer å levere, hva da?
– Hvis ikke, finnes det andre dyrere løsninger, som oljesand, gass-til-væske og kull-til-væske. Men prisen på olje vil bli mye, mye høyere.
Les også: Krever svar om peak oil
