En ny artikkelserie i Teknisk Ukeblad tar for seg mulighetene og innovasjonen som skapes når de aller fleste piler ellers peker nedover:
Lav oljepris, høye kostnader og større arbeidsledighet kan faktisk være en fordel, og en rekke personer og bedrifter ser på dette som en stor mulighet.
BI-professor Torger Reve ved institutt for strategi og logistikk sier til Teknisk Ukeblad at sjansene for å lykkes hos teknologiselskaper er minst like store i nedgangstider
Les også: Her merker de lite til oljekrisen. Nå vil de ha «søringan» nordover
– Gode tider
– Det er gode tider for dem som kommer med smarte løsninger. Jeg er sånn sett ikke pessimist. Det er gode tider for entreprenører nå, sier Reve.
Han mener at det nok kan være et slags mulighetenes marked for de små, innovative bedriftene.
– Ja, det kan det nok være. Dette vil også drives frem jo flere arbeidsløse vi får, sier han.
Les også: Midt i oljekrisen sa de opp trygge jobber i FMC for å starte for seg selv
Utløser entreprenørskap
Reve peker på at Statoil planlegger å si opp inntil 2000 personer i løpet av 2016, der de fleste er teknisk personell. Statoil bekreftet tallene tirsdag, der opp mot 1500 fast ansatte får sparken, samt at inntil 525 konsulenter mister Statoil som oppdragsgiver.
Professor Reve sier at de som i så fall mister jobben, sitter på mye kunnskap.
– Den kompetansen som ligger hos dem som nå mister jobben eller får mindre å gjøre, er en enorm ressurs med tanke på innovasjon og etablering av nye bedrifter. De kan ikke bare sitte på baken og vente på Nav, de må heller finne på noe, sier Reve og utdyper:
– Da kan de realisere ideer som de har gått med. Situasjonen er ikke bare negativ, selv om det er alvorlig for dem det dreier seg om. Poenget er at det utløser entreprenørskap som er vanskelig å få frem ellers.
Plattformsjefen fikk nok: Nå røkter den tidligere plattformsjefen bier
– Kriser gir nytenkning
Bjørn Vidar Lerøen, spesialrådgiver i Norsk olje og gass, forklarer at nedgangstider tradisjonelt sett har fått oljebransjen til å tenke nytt.
– Det er ingen tvil om at det kom mye ut av oljekrisen som var i 1986. Det gjorde at man i stor grad forlot de svære plattformkonseptene og gikk over til billigere og enklere innretninger, sier han til Teknisk Ukeblad.
Lerøen nevner konkret flytende produksjonsskip og subsea-anlegg.
– Så kan man jo diskutere hvor mye billigere sistnevnte var, men det var i hvert fall en forenkling, påpeker han.
Tror ikke på quick fix
Og selv om teknologi stadig utvikler seg, mener Lerøen at det er i krisetider vi blir flinke på å bruke teknologien på en smart måte.
– I gode tider sklir bransjen fort tilbake til gamle synder, hvor den har penger til alt. Når det så går nedover igjen, er det ikke sikkert teknologien vi utvikler er så grensesprengende, men det handler om måten vi bruker den på. Vi får effektivisering og standardisering, poengterer oljerådgiveren.
Lerøen tror denne oljekrisen vil følge samme oppskriften: Forenkling, standardisering og samarbeid.
– Jeg tror ikke det er noe spesielt vi kan finne opp i dag, en quick fix eller et trylleformular med en rask løsning. Vi må heller bli mer effektive i måten vi bruker teknologien på, sier han.
Les også: Nancy (47) mistet jobben på grunn av oljeprisen. Nå er hun Uber-sjåfør
Bør være mer vilje
Analytiker i Rystad Energy, Markus Nævestad, sier til Teknisk Ukeblad at det fort kan åpne seg opp muligheter for de som har gode og kostnadsbesparende ideer for oljebransjen.
– Det burde absolutt være mer vilje til å få på plass bedre løsninger i slike tider vi har nå. Samtidig har det alltid vært sånn at om man kommer med en kostnadsbesparende løsning – spesielt på brønn – som har vært testet og bevist, så vil det slå igjennom veldig fort hos oljeselskapene.
– Noe av konservatismen i bransjen kommer fra HMS og sikkerhet og alle de strenge kravene som blir stilt. Man må ha testet og dokumentert alt sammen før man kan ta i bruk den nye teknologien. Pilotprogrammene tar gjerne en del år, i alle fall om det er knyttet til boring og brønn – og brønn er en av de viktigste kostnadsdriverne, sier han.
Kommer flere søknader
Som nevnt kan ett av resultatene av nedgangstidene i oljebransjen være at flere innovasjoner ser dagens lys.
To av virkemidlene i Norge for innovasjon i oljebransjen er Forskningsrådets programmer Demo 2000 og Petromaks 2.
Direktør for petroleumsavdelingen i Forskningsrådet, Siri Friedemann, sier til Teknisk Ukeblad at de har begynt å se noen tegn på at det kommer flere søknader om midler til utviklingen av ny oljeteknologi.
Samtidig, etter hva Teknisk Ukeblad erfarer, vil oljeselskapene i mindre grad enn tidligere være med på å støtte utviklingen av teknologien.
Friedemann har blant annet ansvar for programmene Demo 2000 og Petromaks 2 som støtter utvikling av ny teknologi og forskning knyttet til petroleumsnæringen.
Hvorvidt den økte søkningen om midler er et resultat av dårlige tider, er det ifølge Friedemann for tidlig å si noe om. En av trendene nå er for eksempel at store selskaper igjen har begynt å søke om midler i Demo 2000 etter noen års fravær.
– Når det gjelder Demo 2000 har vi opplevd noen flere søknader nå enn tidligere. Det dreier seg nok vel så mye at det også kommer søknader fra de store bedriftene. Tidligere var det stort sett små og mellomstore bedrifter som søkte, sier hun.
Statoil: Statoil: – Nå gjør våre ingeniører mye av jobben vi tidligere satte ut
Mindre cashbidrag
Friedemann sier at en av trendene de har sett i det siste, er at søknadene til Petromaks 2 har fått en dreining mot flere forskerprosjekter, noe som kan tyde på at oljeselskapene i mindre grad er med på finansiering av prosjekter som krever cash bidrag fra næringslivet.
– Søknader som kommer fra instituttsektoren kan søke på det som heter kompetanseprosjekt. Der er det krav om minst 20 prosent kontantfinansiering fra en bruker – som ofte er et oljeselskap. Vi ser færre slike søknader nå, sier hun.
– Det vi ser er at instituttene vrier seg mot det vi kaller forskerprosjekter. Disse kan finansieres med 100 prosent støtte fra Petromaks. Det kan være en gryende trend, sier hun.
– Dreier dette seg om oljeselskapenes innsparinger?
– Det kan det dreie seg om. Men det er litt tidlig å si noe om. Vi har sett på søknadene fra høsten 2014, så må vi følge med på hva som skjer på høsten i år. Søknadsfrist er september, og da vil vi kunne se om det var tilfeldig, eller om det var en trend, sier hun.
Les også: Denne «norske» oljegrafikken har blitt et tema i valgkampen i Alberta
