Siri Andvik, Katja Heinänen og Åse Kristin Draugsvoll studerer undervannsteknologi i Bergen på tredje året. Til våren er de i utgangspunktet ferdige med ingeniørbachelorgraden, og skal ut i arbeidsmarkedet.
Med dagens høye og stigende arbeidsledighet blant ingeniører, ser de likevel ikke noe annet alternativ enn å fortsette med studier.
Det er de trolig ikke alene om.
- Pass på dette punktet i kontrakten: Pass på dette punktet i kontrakten - du kan måtte gå flere år uten lønn
Tar sivilingeniørstudier
Alle tre er bestemt på at sivilingeniørstudier blir neste steg.
– Valget om jeg skulle ta mastergrad eller ei er blitt lettere nå. Nå må jeg jo, sier Heinänen.
De Bergen-baserte studentene ønsker å jobbe i oljeindustrien, mer spesifikt i subseamiljøet i byen, og har ikke gitt opp håpet om å kunne få arbeid her etter hvert.
– Jeg har jo lyst til å jobbe i oljebransjen, det er jo et oljestudie jeg har valgt, og jeg kan ikke gjøre så veldig mye annet. Studiet er spennende, så det er det jeg har lyst til å jobbe med, påpeker Draugsvoll.
– Jeg ønsker jo å jobbe som subseaingeniør, det var jo derfor jeg valgte undervannsteknologi. Da vi startet på studiet var det jo også gode jobbmuligheter for ingeniører, men det er jo snudd på hodet nå, sier Heinänen.
- Har betalt skatt til Norge i flere år: Har betalt skatt til Norge i flere år, men får ikke et rødt øre fra Nav etter å ha mistet jobben
Vil jobbe med olje
Studentene synes likevel det er vanskelig å vite om de burde satse videre på oljestudier.
– Jeg vil helst jobbe innen olje, men i disse tider så holder jeg åpent for annet også, det må jeg nesten, sier Andvik.
Ingen av dem har foreløpig bestemt seg for hva slags masterstudie de ønsker å søke på. Ei heller om det blir en oljerelatert utddaning eller noe annet.
– Det er skummelt. Hva slags master er det lurt å velge? Skal vi gå videre med olje eller velge noe annet? Jeg vet virkelig ikke hva jeg vil lande på, understreker Heinänen.
– Jeg tror jeg vil ta en mastergrad i noe som ikke nødvendigvis er rettet mot olje. Gjerne noe innen maskinfag, for å ha litt mer muligheter, poengterer Draugsvoll.
- Arbeidsledig sivilingeniør studerte i fire dager: Arbeidsledig sivilingeniør studerte i fire dager: Mistet all Nav-støtte
– Positiv bieffekt
Tekna-leder Lise Lyngsnes Randeberg synes det er positivt at flere studenter nå interesserer seg for videre studier.
– Dette er svært positivt for forskningen i Norge. Vi får flere som studerer videre og gode kandidater til doktorgradsutdanningene. Det er en positiv bieffekt av en trist situasjon i markedet, sier hun til Teknisk Ukeblad.
Hun har ingen konkrete tall å vise til, men har blant annet studenter i Tekna og vært på samling hos Tekna Ung.
– Jeg snakker mye med folk og får et inntrykk av stemningen i miljøene. Det er en god del bekymring blant nyutdannede, påpeker Tekna-presidenten.
- Les også: Fredrik har søkt 50 jobber uten å lykkes
Vil ha flere studentgründere
Randeberg bekrefter at de ser at det er flere som nå ønsker å ta masterutdanning, og flere som går videre med doktorgrad eller andre studieretninger, som pedagogikk.
– Det er færre tilgjengelige jobber og mer kamp om de jobbene som finnes. Da er det naturlig at flere velger å studere videre, jeg kjenner flere konkrete eksempler, påpeker hun.
Randeberg tror likevel ikke at utdanning kan ta unna for alle som skal ut i et vanskelig jobbmarked til våren.
– Derfor håper jeg også at vi ser flere gründere, ingeniører som skaper sin egen arbeidsplass. Det har vært mer trykk på dette med studentgründerskap i det siste, og det legges bedre til rette på flere universiteter, sier hun.
- Nedbemanning: Slik skal du ikke gjøre det
– Økt interesse
Ved Høgskolen i Bergen så de en liten økning i søkingen til mastergrad blant ingeniører i vår. Den tror instituttleder for maskin- og marinfag, Nils Ottar Antonsen, blir større til neste år.
– Vi kan jo ikke si noe sikkert før vi ser resultatet av opptaket til master neste år, men vi snakker jo med dem som går tredje året på bachelor i år, og det er flere av dem som tenker på mastergrad, sier han til Teknisk Ukeblad.
Det ser de blant annet ved at det er flere som velger å ta et ekstra mattefag som kreves for at de skal komme inn på sivilingeniørstudier.
– Det er en økt interesse for dette faget, flere ønsker å kvalifisere seg til masterstudier, slik at de i hvert fall kan søke. Jeg har snakket med flere som vil søke på master samtidig som de søker jobber. Får de ikke jobb vil de heller gå videre med studiene, forklarer instituttlederen.
- Øystein (50) har en CV få kan matche: Øystein (50) har CV få kan matche - blir ikke invitert på intervju
En trend
Antonsen påpeker at dette er noe de har sett også tidligere.
– Vi vet at det er en trend at når arbeidsmarkedet er dårlig, så øker tilstrømmingen til masterutdanningene. De siste årene har vi sikkert også mistet noe som kanskje burde ha tatt mastergrad, men som valgte å gå rett i jobb. Så det er bra at det nå er flere som tenker på sivilingeniørutdanning, sier han.
Også ved Universitetet i Stavanger er økt søking til mastergrad noe de kjenner på når arbeidsmarkedet blir trangere.
– Men vi har ikke grunnlag for å si at det blir slik denne gangen før vi ser neste års søkertall, sier kommunikasjonsrådgiver Lars Gunnar Dahle til Teknisk Ukeblad.
