Diskusjonen går høylytt på møterommet på Continental konferansesenter. Der er de ni medlemmene i juryen for kåring av Årets ingeniørbragd samlet.
Blant årets kandidater er et 16 grams autonomt «spionhelikopter» og et subsea gasskompresjonsanlegg som knapt får plass på en fotballbane.
– Nano-helikopteret fra Prox Dynamics er imponerende teknologi. Men «so what», sier ett av jurymedlemmene.
Samfunnsøkonomisk betydning
Det er ingen som tør å si det rett ut, men stemningen dreier seg i retning av at den eller det som kan smykke seg med tittelen Årets ingeniørbragd bør ha et vesentlig element av samfunnsøkonomisk betydning.
Likevel har flertallet i juryen sansen for enkle, konkrete produkter og teknologisk gjennombrudd.
– Det er flott at det lar seg gjøre å koble seg på et gassrør i drift på 256 meters dyp, sier ett av jurymedlemmene om «hot tap»-prosjektet.
– Det er herlig konkret, svarer en annen.
Årets ingeniørbragd: Dette er årets ingeniørbragd
Favoritter
I juryen er det tre kandidater som skiller seg ut i løpet av diskusjonen: Prox Dynamics med sin nano-UAV (unmanned aerial vehicles), Aker Solutions og Statoils gasskompresjonsanlegg på Åsgard og Statoils «hot tap»-gjennombrudd med dykkerløs påkobling på Åsgard-rørledningen mens gassen strømmer.
Finn Langeland fra Norsk Industri er begeistret over begge de to oljerelaterte prosjektene.
– Tenk på den reisen norsk leverandørindustri har tatt på 40 år! Det begynte med to traktorer på havet.
Konserndirektør Ernst H. Kristensen fra Sintef sammenligner de to offshoreprosjektene med landingen på planeten Mars med Curiosity.
Uenighet lesere–jury
Årets ingeniørbragd deles ut etter en avstemming blant TUs lesere og etter avstemming i en fagjury. Leserstemmene teller en tredel og juryen to tredeler.
Juryen vet ikke hva TU-leserne har stemt før de tar sin første stemmerunde.
De ni jurystemmene fordeler seg på de tre kandidatene det har vært mest diskusjon om. Åsgard gasskompresjonsanlegg er klar vinner foran Prox Dynamics og Statoils «hot tap».
TUs lesere har imidlertid falt for Prox Dynamics. Nano-UAV-en fikk 42 prosent av leserstemmene, med Åsgard-prosjektet som klar nummer to med 19 prosent.
Elektronisk minne som trykkes på plast, lansert av Thin Film Elect-ronics, er på lesernes tredjeplass med 13 prosent.
Upåvirket
Juryen lar seg ikke påvirke nevneverdig av lesernes favoritt.
Etter andre avstemmingsrunde i juryen, sammenslått med TU-lesernes dom, er det klart: Aker Solutions og Statoils prosjekt Åsgard subsea gasskompresjon har samlet fått 36,1 av stemmene, Prox Dynamics 32,7 prosent og «Hot tap» 22,3 prosent.
Ansvarlig redaktør i Teknisk Ukeblad oppsummerer både debatten og resultatet slik:
– Havbunns gasskompresjon innebærer et paradigmeskifte. Det er et solid skritt på vei mot komplette havbunnsfabrikker og dermed nye muligheter for norsk olje- og gassindustri.
Les også:
Slik vil en havbunnsfabrikk kunne fungere
Lover utstyr til havbunnsfabrikken i 2020
