I september i fjor kom meldingen om at operatør OMV og partnerne i Wisting Central-prospektet hadde funnet olje i Hoop-området i Barentshavet, på 73 grader nord.
I år fant selskapet enda mer olje i Hanssen, like nordvest, i samme område.
OMV har med det gjort det nordligste oljefunnet så langt på norsk sokkel, og var også med da Statoil i sommer boret de nordligste letebrønnene på norsk sokkel, Apollo og Atlantis.
Les også: Slik kan oljearbeiderne fly lengst ut i Barentshavet
– Business as usual
Østerrikske OMV har i alt elleve lisenser i Barentshavet, er operatør på tre av dem, og har skaffet seg betydelig erfaring fra å drive leteboring i nordområdene på norsk sokkel.
Helse-, miljø- og sikkerhetssjef i OMV Norge, Svein Olav Drangeid, var til stede på Beredskapsdagene for olje og gass, arrangert av Tekna i Stavanger, for å fortelle om oljeselskapets beredskap da de boret og fant olje i Hoop-området.
Men selv om selskapet måtte ta noen ekstra sikkerhetsmessige forholdsregler, var det ikke mye som skilte arbeidet fra det som gjøres i Nordsjøen.
– Det som er vår hovederfaring er at å operere i Barentshavet er ikke så forskjellig fra andre steder på norsk sokkel. I praksis er det ikke vanskeligere, spesielt ikke om sommeren. Det er verken mye vind eller mye bølger. Jeg vil vel kalle det business as usual, sier Drangeid til Teknisk Ukeblad.
Les også: – 2-4-ordningen vil ikke fungere i Arktis
Koordinere ressurser
Det meste av den ekstra beredskapen til OMV i Hoop-området handlet om avstand. Wisting Central ligger omkring 300 kilometer nord for Hammerfest.
– Vi måtte ta høyde for avstanden. Og da var det snakk om å ha en supplybåt mer enn vi vanligvis trenger. Det ga ingen operasjonelle utfordringer. Det handler heller ikke om at avstandene er så fryktelig store, det er sammenlignbart med avstanden til Ekofisk i Nordsjøen, men i Barentshavet finnes det svært lite annen infrastruktur, kun riggen og havet, påpeker Drangeid.
Derfor var det også viktig med koordinering av de ulike operasjonene som skulle foregå på omtrent samme tid i Barentshavet.
– I sommer var vi faktisk ganske mange selskaper samtidig. I nord må du vite hvem som skal operere rundt deg, slik at du kan samordne og koordinere med dem. Det handler om å være oppdatert på hvem som er hvor, og når, og hvilke ressurser de har. Men det var også en periode hvor vi var kliss alene. Da må vi ta høyde for det også, poengterer han.
Hoop-området: Skal fly med nattbriller i Arktis
– Ingen satelittavbrudd
Drangeid påpeker at de vanligste akutte hendelsene offshore skyldes sykdom. Og det kan ta opp til fire timer å frakte en pasient til sykehus fra Hoop-området.
OMV hadde derfor to sykepleiere ombord under leteboringen. Da kunne én være med helikopteret inn til land, mens den andre ble igjen. I tillegg vil de da ha økt beredskap om mer enn én person skulle trenge medisinsk assistanse samtidig.
– Og det har vært mye fram og tilbake om telemedisin fungerer så langt nord, med tanke på båndbredde og satellittkommunikasjon. Vi har ikke hatt noen satellittavbrudd i det hele tatt. Og båndbredde handler kun om selskapet er villig til å betale for det. Vår erfaring er at dette fungerer helt fint på 73 grader nord, forklarte Drangeid.
Beredskap for større evakueringer var noe mer utfordrende, på grunn av avstandene. Skodde kan også skape problemer i Barentshavet, og OMV måtte dermed ha løsninger hvor de ikke var avhengig av helikopterstøtte.
– Vi valgte å ha små raske beredskapsbåter tilgjengelig, som kan operere i all slags vær.
Nye redningsdrakter designet spesielt for Barentshavet har de også tatt i bruk, som blant annet har bedre isolering og ny teknologi i nødpeilesenderen.
Les også: Barentshavet og Norskehavet Nord blir større enn Nordsjøen før 2040
– Må vise handlekraft
Oljevern i nord har skapt mye debatt, spesielt i sommer, da Statoil boret Apollo, Atlantis og Mercury. Miljøorganisasjonene forsøkte å stoppe leteboringen, på grunn av faren for at et eventuelt oljeutslipp kunne nå fuglereservatet på Bjørnøya.
Dette var også problemstillinger OMV måtte forholde seg til i Hoop.
– Analysene våre viste at olje fra et ustlipp stort sett ville flyte rundt på åpent hav. Men selv om det er lite sannsynlig at olje skulle nå Bjørnøya, må vi være føre var og planlegge for at det kan skje. Det handler om å vise handlekraft, samtidig som det er forventet at vi gjør det. Så vi planlegger for det analysene sier, og så for litt til, sier Drangeid.
OMV valgte dermed å ha et eget oljevernfartøy, i tillegg til et beredskapsfartøy. Blant teknologiene de hadde tilgjengelig er oljeradar og infrarødt kamera. Selskapet hadde også utstyr for å kunne suge olje opp fra stranden, om den skulle nå kysten av Bjørnøya.
– Det er store forventinger til at vi har mye utstyr på plass, ikke minst fra miljømyndighetene. Og det er mye oppmerksomhet rettet mot korte mobiliseringstider, kortere enn analysene våre tilsier at trenger, sier HMS-sjefen.
Vet for lite om været
Værforholdene i Barentshavet har rykte på seg å være spesielt barske. Drangeid mener det er langt mindre tøft værmessig enn ryktene skal ha det til.
Men det som har vist seg å kunne være en utfordring er skodde, aller mest fordi de vet for lite om den.
– Det har vært lite tåke når vi har operert om sommeren, kun noen perioder på få dager. Men vi vet at det i Barentshavet kan komme tåke som kan ligge flere uker om gangen, forklarer Drangeid.
Obervasjonene av tåken stammer fra værstasjonen på Bjørnøya. Det er sparsomt med annen informasjon om meteorologiske forhold i Barentshavet.
– Så vi vet at det kan være tåke i 14 dager i strekk samlet rundt øyene, men det kan også være at forholdene faktisk er bedre ute på åpent hav, sier han.
Det jobbes med å få samlet inn løpende værstatistikk fra riggene som operere i nordområdene, for å få bedre oversikt over de faktiske værforholdene her.
Les også:
– Udemokratisk at Lofoten, Vesterålen og Senja ble bremset
