Hvis Norge finner mye gass i nordområdene og bestemmer seg for å hente den opp, må den etter hvert fraktes til kundene.
Både oljebransjen og fagforeninger krever at Lofoten åpnes for oljeboring, slik at norske gassrør kan fortsette fra Norskehavet via Lofoten og videre til nordområdene. Da får man brukt den infrastrukturen som man har brukt flere tusen milliarder kroner på å bygge ut lenger sør, mener de.
Dette var ett av temaene under Stortingets høring om forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (stortingsmelding 10) i går.
Les også: Åpner for konsekvensutredning av Lofoten og Vesterålen
Ønsker rørene velkommen
– Vi må se dette i sammenheng med infrastruktur vi har bygget opp lenger sør, sier Frode Alfheim i Industri Energi.
Han støtter dermed Norsk Industri og Oljeindustriens Landsforening (OLF), som begge mener at gassrørene må føres videre fra Norskehavet via Lofoten til Barentshavet hvis det gjøres flere gassfunn som forsvarer dette.
– Det er nødvendig at det er åpent hele veien, sier OLFs leder Gro Brækken til Teknisk Ukeblad. – Og så må man jo finne naturgass. For olje er det ikke noe problem, men det må være ganske mye gass for å rettferdiggjøre at man skal bygger ut infrastruktur som rør. Men hvis man får det til så er det jo enormt utbygd sørover, både i Nordsjøen og på kontinentet.
Norsk Industri ønsker rør
– Skulle vi få bra med funn i Barentshavet hvor man tror mesteparten kan være gass, så må den produseres som LNG som har høy kostnad og ikke er den mest energieffektive måten å gjøre det på, sier bransjesjef Runar Rugtvedt i Norsk Industri til Teknisk Ukeblad.
Han ønsker at Lofoten og Vesterålen skal åpnes opp for boring, slik at man kan føre gassrør dit og så videre til funn lenger nord. Uten infrastruktur kan gassen bli liggende igjen, sier han.
– Vi har også solgt gass til Europa, og vi ser at vi detter fra 2020. Det naturlige er at vi har aktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen som kan ta med seg rørsystemer, så kan du drenere det ut den veien, sier Rugtvedt.
Alternativet er å kjøre gassen inn til Melkøya og Snøhvit-anlegget for å produsere LNG. Men dersom gassprisen blir lav, kan feltene bli liggende, mener han. Det er lange strekninger fra Barentshavet til kundene i Europa, men LNG-produksjon gir uansett mye større energitap enn rør.
– Viktigere enn delelinjeområdet
– Derfor er dette viktigere enn Barentshavet sør, altså inn mot delelinjen, sier Gro Brækken i OLF. – Hvis man finner gass der og det rettferdiggjør en utbygging, så er det utrolig mye rimeligere at det går østover eller rett sørover enn at det skal gå rundt kysten.
– Så man bør altså forlenge rørene fra Norskehavet via Lofoten, mener dere?
– Alternativet er å frakte dette med LNG. Det er på sikt mye rimeligere og bedre for klimaet å frakte gassen i rør enn å kjøle den ned og frakte den med skip. Snøhvit alene kan ikke forsvare det, men flere felt med naturgass kan forsvare en slik løsning, sier hun.
Støtte fra Frp
– Det tror jeg er reelt, sier Ketil Solvik-Olsen (Frp) til Teknisk Ukeblad. – Har man som mål å få rør helt til Finnmark for å hente gass der i fremtiden må man bygge ut skrittvis. Skal du bygge en lang rørledning fra der rørene stopper nå kreves det et megafunn.
.png){kind=logo}
Det siste funnet i Barentshavet heter Skrugard, men kan bli omdøpt til Sverdrup etter energiministerens ønske. Men selv om dette funnet kan være stort, er det ikke nok til å bygge ut rørene fra Norskehavet og nordover.
– Det er viktig å finne nye olje- og gassfelt som kan gi infrastruktur og teknologiutvikling. Vi fikk et slikt løft med Ormen Lange, men Skrugard eller Sverdrup er ikke så stort at det blir neste store skritt for olje-Norge. Derfor må Lofoten og Vesterålen tas med i denne omgang i stedet for å gamble på at noe skjer i 2013, sier Solvik-Olsen.
Ønsker flere svar
– Burde man da utrede det å videreføre disse rørene til nordområdene?
– Fordi det er kostbart å bygge og drifte disse rørene burde man utrede hvor store funn som skal til for at vi bygger ut dette, og hva kan vi forvente av funn i disse områdene. Du må bygge ut tidlig. Man kan ikke vente til man har gjort siste funn før man bygger infrastruktur, sier Solvik-Olsen.
Han ønsker også mer kvalifiserte meninger om verdens energifremtid.
– Vi må også vurdere hvordan gassmarkedene i Europa vil se ut noen år frem i tid. Hva tror vi om skifergass, hva tror vi om gassleveranser fra russerne og Algerie. Mye tyder på at Europa kan få mer enn nok gass hvis de ønsker det. Da må vi kanskje heller satse på LNG for å kunne ta ut høyere priser. Vi har tidligere snakket om «peak oil». Hva tror vi om det, og hva tror vi om skifergass som peker i motsatt retning? Vi må ha noen oppfatninger om dette, sier han.
Les også: – Spennende tid for Nord-Norge
Ønsker konsekvensutredning
Under høringen i Stortinget uttrykte Fellesforbundet at de håper på en ny rødgrønn regjering i neste stortingsperiode, men forbundet forventer samtidig at det blir åpnet for en konsekvensutredning av Lofoten og Vesterålen i neste regjeringserklæring.
– Vi regner med at det lar seg gjøre å finne en god løsning i Soria Moria 3, sier andre nestleder Hans-Christian Gabrielsen i Fellesforbundet.
I stortingshøringens pause ble denne påstanden fra forbundet avfeid av Fremskrittspartiets energipolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen.
– De forutsetter en rødgrønn regjering og sier samtidig at det skal bli en konsekvensutredning. Da vet de ikke hva de snakker om. En rødgrønn regjering inkluderer SV, som uansett ikke vil godta en konsekvensutredning. De må ta inn over seg realitetene, sier Solvik-Olsen til Teknisk Ukeblad.
– Gir regjeringen ryggen fri
Han mener LO-forbundet brukte høringen i Stortinget til å forsvare regjeringen i stedet for å si det de egentlig mener, og at forbundet heller burde lagt større press på regjeringen.
– Når de kommer på en høring i Stortinget må de si det de mener som fagforbund, ikke bare forsvare regjeringen og gi dem ryggen fri for kritikk, sier Solvik-Olsen.
Han sier at alle tror de har vunnet denne saken. Fagforeningene og oljebransjen tror det blir en konsekvensutredning og åpning av Lofoten og Vesterålen for oljeboring etter neste valg, mens miljøvernerne forutsetter at SV aldri gir opp saken.
– Det regjeringen har gjort som er så smart er å dele ut kortene, så har de hvisket til alle at «du har alle de fire essene». Men det er minst tjue ess i kortstokken, Folk har blitt lurt, og alle tror de vinner, sier han. – Denne høringen burde ha belyst oppsider og nedsider av at ingenting skjer i disse områdene, i stedet for at alle sitter her og snakker som at dette går greit.
Les også: Har SV gått på limpinnen?
– Inkonsekvens
Rederiforbundets Tor Christian Sletner mener regjeringens nei til å åpne Lofoten og Vesterålen for oljeboring ikke henger sammen.
– Når man åpner felter lenger sør som gir tilnærmet samme konsekvens ved eventuelle ulykker ser vi en smule inkonsekvens i det, sa Sletner.
Miljøorganisasjonen WWF reagerte på at regjeringen nå åpner for oljeboring nærmere kysten enn 50 kilometer.
– En bevisst tøying av strikken, sa WWFs leder Rasmus Hansson.
– Reduserte krav
WWF reagerer også kraftig på at utslippskravene er senket som en del av forhandlingene.
– Hva er begrunnelsen for å redusere kravet om nullutslipp i nord? spurte han.
Hansson fikk spørsmål fra komiteen om ikke en konsekvensutredning også kunne vise at det var greit å bore utenfor Lofoten og Vesterålen. Hansson sa at WWF ville lytte til klare faglige råd.
– Men at en konsekvensutredning får Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt og Direktoratet for naturforvaltning til å endre mening er langt fra sikkert, sier Hansson.
Les også:
