Under det første statsbesøket i Japan på åtte år skulle statsminister Jens Stoltenberg ha med seg en næringsdelegasjon på hele 123 personer. Blant dem var representanter fra Statoil.
Så kom jordskjelv, tsunami og reaktorhavari, og besøket ble utsatt.
Spennende marked
– Vi ser Japan som et spennende marked framover. Tanken rundt å dra til Japan var å treffe bransjemarkedet der, og rett og slett fortelle dem om flytende havvindteknologi. Vi har en følelse av at konseptet ikke er godt kjent i den delen av verden, sier informasjonssjef Morten Eek i Statoil.
Den eksisterede Hywind-teknologien er dimensjonert for å kunne installeres på havdyp fra 120 - 700 meter. Det er en av årsakene til at Statoil peker på Japan.
Store havdyp
– Japan har de rette forholdene med tanke på store havdyp og nærheten til store energimarked. De har et stort energibehov. Dette gjør at vi ser spennende forretningsmuligheter i dette markedet. Men en mulig satsing her ligger et stykke fram, sier Eek.
Nærmere i horisonten er Statoils planer om å teste ut Hywind-teknologien i to nye testparker med 3-5 turbiner.
Statoil har pekt ut kysten av Maine og Skottland som aktuell lokalitet for framtidige testparker i 2015-16. Hvor parkene vil ligge håper Statoil å ta stilling til i løpet av året.
Doblet produksjonen
Verdens første fullskala flytende vindturbin har snurret og gått i det værharde havgapet mellom Utsira og Karmøy siden våren 2009.
Teknisk Ukeblad har tidligere fortalt at testresultatene er gode. Nå viser 2010-resultatene at Hywind produserte over all forventning.
Mot forespeilte 3,5 GWh, produserte Hywind i fjor dobbelt så mye, 7,3 GWh. Testturbinen har stått i mot bølger på nær 11 meter, og konstruksjonen skal ikke ha blitt påvirket av uværet i stor grad.
Kutte kostnader
Nå vurderer altså Statoil og gjøre alvor av kommersialiseringsplanene for den flytende vindkraftteknologien.
– Vi har klart å bevise at vi har kvalifisert flytende havvindteknologi. Slik vi ser det er Hywind en teknologisk suksess. Vi er kommet så langt at vi tror vi kan lykkes med å ta ned kostnadene betydelig, sier Eek.
Les også: Vil teste Hywind i utlandet
Ny generasjon
– Hywind som står utenfor Karmøy kostet 400 millioner kroner. Betyr en halvering at de neste turbinene vil koste 200 millioner?
– Nei, Karmøy var et forskningsprosjekt. Denne gangen skal vi ikke utvikle ny teknologi, men videreutvikle konseptet, og ta inn skala-effekter. I den neste fasen forventer vi derfor betydelig lavere kostnader, uten at jeg kan si nøyaktig hva kostnaden blir, sier Eek.
Lettere og enklere
Den neste Hywind-generasjonen vil få et forbedret og optimalisert fundamentdesign i stål eller betong og økt turbinkapasitet.
Turbinmaterialene blir lettere, og skal kunne installeres direkte på felt i en operasjon, i motsetning til 5-6 operasjoner som tidligere.
Den nye generasjonen skal også kunne installeres inn på 100 meters dyp, mot en tidligere 120 meters dyp, og teknologimiljøet jobber mot å komme inn på enda grunnere vann.
Kan konkurrere
– Når blir Hywind-teknologien kommersiell?
– Det gjenstår å se. Vi må sammen med leverandørindustrien fortsatt få ned kostnadene, og vise at vi har robusthet og stabilitet i drift. Vi ser ingen grunn til at ikke flytende vindkraft skal komme på nivå med bunnfaste turbiner om få år, og da vil det være et kommersielt potensiale i Hywind-konseptet.
Statoil tror Hywind kan kunne konkurrere med bunnfaste turbiner allerede innen utgangen av dette tiåret.
Les også: Hywind får dansk konkurranse
Statoil er ikke alene om å utvikle teknologi for flytende vindturbiner.
I februar skrev den danske vindgiganten Vestas kontrakt med joint venture-selskapet Windplus, som utvikler flytende fundamenter til vindturbiner. Med på lasset er Principle Power Inc, som står bak Windfloat-teknologien.
– Betydelig forsprang
– Vestas har nylig meldt seg på kappløpet om flytende havvind. Har de, som rendyrket vindkraftselskap, et forttrinn?
– Vi har for vår del vært gjennom en lang testperiode, og har et betydelig forsprang. Jeg vil tro at det er viktig for havvindindustrien at det er flere og gode tilbydere som tar dette videre nå. Det er fortsatt mye arbeid igjen for å bevise at det går an å ta ned kostnadene vesentlig, parallelt med at teknologien blir klar, sier Eek.
– For dyrt med vindmøller til havs
