“Vi ønsker ikke en politisk godkjenning av Nettutviklingsplanen i den forstand at alle enkeltelementene behandles og godkjennes som del av en overordnet plan. Det ville frata Statnett mulighet til å utvikle helheten i det kompliserte kraftsystemet på egnet måte”, skriver Statnett i et innspill til Olje- og energidepartementet [OED] i forbindelse med den planlagte stortingsmeldingen om nettpolitikken.
“Selv om analogien til "Nasjonal Transportplan" er fristende, har kraftsystemet og veisystemet mange fundamentale ulikheter som gjør at kraftsystemet må planlegges som en helhet, der ulike delstrekninger ikke kan drøftes isolert i så stor grad som i veisektoren”, skriver Statnett i notatet som Teknisk Ukeblad har fått innsyn i.
Vil ha kabelsvar
Systemoperatøren ønsker også at OEDs syn på organisering, operativ kontroll og finansiering av nye utenlandskabler beskrives i nettmeldingen.
“Det kan bidra til større arbeidsro og mindre konflikter mellom Statnett og andre aktører — og øke sjansen for å lykkes med de prioriterte prosjektene”, skriver Statnett.
Selskapet etterlyser også forutsigbarhet omkring spørsmålet om valg av kabel versus luftledning.
“Dagens policy er relativt upresis i formuleringene”, skriver Statnett.
Feil rekkefølge
Det trengs ifølge Statnett også en myndighetsprosess som avklarer de store spørsmål først, og som behandler detaljene etter hvert.
“Det er ikke rasjonelt at de store spørsmål blir gjenstand for debatt etter at detaljene er drøftet i flere år”, skriver Statnett.
For at Statnett skal kunne ferdigstille nettanlegg i tide, og prioritere riktig mellom ulike prosjekter, må selskapet ha forutsigbarhet omkring saksbehandlingstiden.
“Vi har et sterkt ønske om at myndighetene utvikler mer koordinerte, forbedrede prosesser, som reduserer den totale saksbehandlingstiden sammenlignet med hva vi har opplevd for Sima-Samnanger og Ørskog-Fardal”, skriver Statnett.
Les også: Statnett tar kontroll over tysklandskabelen
Krevende Miljøverndepartement
Det mest krevende er forholdet til kulturminnemyndighetene (fylke/Riksantikvar/Miljøverndepartementet), som skal gi sine godkjennelser etter at OED har avgjort en sak.
“Vi ser tendenser til at dette kan bli en arena for langvarig ny behandling av saker som allerede er avklart av konsesjonsmyndighetene”, mener Statnett.
Økt formalisme
En annen utfordring er å få godkjenning av miljø- og transportplaner som regulerer hvordan selve anleggsarbeidet skal foregå.
“Dette har blitt omfattet av økt formalisme, og krever nye vedtak av NVE, som kan ankes; alt dette skjer etter at endelig konsesjon foreligger. Statnett oppfordrer OED til å utvikle en prosess som sikrer at det endelige konsesjonsvedtaket inneholder alle nødvendige godkjennelser av betydning”, skriver Statnett.
Melder seg ut
Selskapet mener også det er viktig at kommuner og andre aktører ser seg tjent med å delta i prosessen.
“Det må ikke feste seg et inntrykk av at det lønner seg å "melde seg ut" av prosessen. Det betyr at myndighetene må være varsomme med å "belønne" de kommuner som ikke deltar aktivt i prosessen, med ulike typer kompensasjoner i siste fase av konsesjonsbehandlingen”, skriver Statnett.
Dersom det skal gis kompensasjoner, bør myndighetene vurdere å innføre en standard ordning med kompensasjon til de lokalsamfunnene som blir berørt, i en forutsigbar form uten forhandlingselementer, mener Statnett.
Statnett ønsker også at deres eget minimumskrav til forsyningssikkerhet forankres i nettmeldingen. Kravet, som kalles N-1, går ut på at en enkeltlinje hvor som helst i systemet skal kunne falle ut uten at det fører til strømbrudd.
Haster med anleggsbidrag
Systemoperatøren ønsker også at det åpnes opp for å kreve anleggsbidrag i masket nett. NVE har foreslått å åpne for dette, og saken ligger nå hos OED.
“For sentralnettets del er det særlig relevant om petroleumsindustrien i nordområdene skal bære en betydelig del av kostnadene for våre nettplaner. Dersom det ikke blir vedtatt en regelendring, vil kostnadene måtte bæres av alle sentralnettskundene. Problemstillingen er av stor betydning for våre kunder, og det trengs en snarlig avklaring dersom løsningen skal bli noe annet enn at fellesskapet dekker kostnadene”, skriver Statnett.
Les også: Lyse får ikke opprette sentralnettselskap
