En nedstøvet doktoravhandling og en idé som ikke ville dø. Det er noen av ingrediensen i eventyret som nå er kronet med en halv milliard kroner.
Forrige uke tok administrerende direktør Knut Sandven og forskningsdirektør Håkon Sagberg med seg de ni andre i GasSecure og grillet pølser i skogen. De hadde noe å feire. Selskapet GasSecure, som ble etablert i 2008 på bakgrunn av Sintef-forskning, er nå solgt til tyske Dräger.
Produktet de lager er en trådløs gassdetektor som trekker svært lite strøm. Se hvordan denne fungerer i videoen øverst i artikkelen, eller les videre.
Da avtalen var signert, stakk alle elleve til skogs. Andre ville nok tatt mer av og hentet champagne.
– Penger er ikke viktigste motivasjon, sier Sandven og får full støtte fra Sagberg.
Les også: Sjekk den kanadiske ingeniørens «guide til nordmenn»
Kompletterer
Salget til Dräger, som har 14 000 ansatte, medfører at gründerne kan fortsette med det de synes er morsomt: Å utvikle teknologi og nye produkter. Dräger er fra før store på kablete gassvarslingssystemer. GasSecure vil dermed komplettere deres tilbud.
Etter å ha solgt over 400 enheter til alle kanter av verden i løpet av to år, merket GasSecure et større pådrag av support-henvendelser. Det stjal tid fra utviklingsarbeid. Nå vil Dräger med et nettverk av salg- og serviceenheter over hele veden overta den delen.
– Dräger så potensialet i vår kjerneteknologi. Andre har vært på oss, men de har ikke sett de virkelig store mulighetene. Vi kan fortsette som en form for FoU-enhet i det tyske konsernet, sier Sandven.
Les også: Øystein (50) har CV få kan matche - blir ikke invitert på intervju
Første trådløse
Selskapet GasSecure har utviklet verdens første trådløse gassdetektorer som sikkerhetssystem til bruk på olje- og gassinstallasjoner. Selskapet er tuftet på patenter og ideer fra Sintef, der Sandven og Sagberg jobbet på midten av 2000-tallet.
Det geniale er kombinasjonen av ultralyd og optisk sensor satt sammen med komponenter og måter som er svært lite energikrevende. Enkelt fortalt består den trådløse enheten av faste og bevegelige mikro-elementer som til sammen kontrollerer bølgelengdene fra den infrarøde strålen.
Sikker trådløs kommunikasjon er også avgjørende. Inni det hele sitter MEMS-teknologi som Håkon Sagberg fullførte sin doktorgrad om i 2006. Teknologien ble utviklet gjennom et samarbeid mellom UiO og SINTEF.
–Det var ikke i mine tanker å kunne bruke teknologien slik vi gjør i gassdetektorene, sier Sagberg til Teknisk Ukeblad.
Etter at batteridrift av gassdetektorer ble presentert som et ønske fra bransjen, ble avhandlingen lest med nye øyne og undelagsmaterialet gransket på nytt. Teknologien så ut til å være ideell for formålet.
MEMS: Utvikler ørsmå vindturbiner til gadget-bruk
Klarte ikke å slippe ideen
Patentsøknaden på kombinasjonen av sensorene ble sendt inn sommeren 2007, men teknologien ble ikke forløst.
I 2007 sluttet Sandven for å forfølge et annet spin-offselskap fra Sintef, Idex fingeravtrykksteknologi. Sagberg ble igjen i Sintef. Arbeidet med gassdetektoren gikk i dvale, men den infrarøde MEMS-sensoren ble videreutviklet i et annet prosjekt, uavhengig av den trådløse anvendelsen. Prosjektet ble blant annet støttet av den europeiske romfartsorganisasjonen ESA.
Sandven klarte ikke å legge gassdetektoren bak seg, og lagde en forretningsplan. Han sluttet i Idex og gikk tilbake til Sintef IKT-sjef Aage Jostein Thunem med sine planer.
Les også: Disse 7 tingene må du aldri gjøre på jobbintervjuet
Overtok patenter
I 2008 var Sandven og Sagberg i gang igjen. Med patenter og ideer overtatt fra Sintef og støtte via Forny-programmet til Forskningsrådet ble GasSecure dannet.
– Den infrarøde måleteknologien er et resultat av mange Sintef-ansattes arbeid gjennom flere år, understreker Sagberg.
2008 og finanskrise var ikke den optimale tiden å starte opp en teknologibedrift som sårt trengte investorer med penger og langsiktig horisont. Det tvang selskapet ut for å finne industripartnere. Statoil, ConocoPhillips og ABB hadde troen.
– Uten Innovasjon Norge og Forskningsrådet hadde det ikke gått, sier Sandven.
Les om Statoil-kontrakt: Nå skal de oppdage gass trådløst på Statfjord A
Fra scratch
I 2009 fikk selskapet inn penger og kunne gå skikkelig i gang.
– Vi redesignet fra bunnen av, hadde fokus på å få ned effektbruken. Skal det være trådløst, må komponentene bruke ekstremt lite strøm, sier Sandven.
Løsningen var en svært lite energikrevende lyskilde som reagerer raskt uten lang oppvarmingstid, en lite effektkrevende MEMS-chip og et system som gjør at de meste strømkrevende målinger ligger i dvale når de ikke behøves.
– Det er kombinasjonen som gjør at vi kan spare på bruk av lyskilden, som er den enheten som krever mest effekt, sier Sandven.
Batterilevetiden er på ca. to år. Hadde et stort batteri blitt plassert på en tradisjonell måler, ville batteriet bare holdt et par uker i beste fall.
– Vi har redusert strømbehovet til ned mot en tusendel sammenlignet med andre detektorer, sier Sagberg.
Les også: Tjener rått på bombrikker - nå blir de belønnet med teknologipris
Vekker lys etter lyd
En ultralydsensor måler endringer av luftstrømmen. Dersom endringen kan tyde på at luften er fylt med hydrokarboner, aktiveres IR-sensoren. Den vil i løpet av ett sekund kunne vekkes fra dvale, konstatere om det er gass, og eventuelt gå i dvale igjen om det ikke er gass i farlige mengder.
Dersom den oppdager gass, vil det umiddelbart bli rapportert til kontrollsystemet, som kan aktivere en alarm, slå av alle tennkilder og stenge anlegget.
Les også: Konsulent: Dette er de 7 nye hersketeknikkene
Lysfilter
Potensielt eksplosiv konsentrasjon av metan kan detekteres ved å måle absorpsjon av infrarødt lys ved tre ulike bølgelengder. Hydrokarbongass vil absorbere lys med bølgelengde 3,3 mikrometer (µm). MEMS-chipen gjør at absorpsjonen kan måles på begge sider for å få referansemålinger, det vil si på 3,0 og 3,6 mikrometer.
MEMS-chipene måler omtrent 5x5 mm. De har tre funksjoner: Fokusere lyset, filtrere det i de interessante bølgelengder samt å modulere lyset så det skifter mellom bølgelengder – det vil si mellom 3,3 µm og referanseverdiene. Filtrene har faste og bevegelige bjelker. De bevegelige er opphengt i fjærer som gjør det mulig å modulere med et elektrisk felt, slik det vises i animasjonen. I andre systemer skjer modulering ved å skru lyskilden av og på, men det er langt mer energikrevende.
Les også: Dette er tegnet på at sjefen driver med tomprat
Tåler tøffe omgivelser
Tåler temperaturer ned til minus 40 og pluss 65 og tåler tøffe omgivelser. På Kårstø har de testet blant annet ved å spyle sensorene med høytrykk og brannslokkingspulver, uten å ødelegge sensorene.
Selv med møkkete optikk, fuktighet og tåke, fungerer detektoren like godt, hevder gründerne.
Den første testen offshore: Statoil tester trådløse detektorer
Laget i Oslo og Halden
MEMS-chipene er produsert på Sintefs Minalab i Oslo. Der blir strukturen og bjelkene etset ut i silisium. Gassdetektorene settes sammen og produseres av Axxe i Halden.
– Vi håper å kunne fortsette produksjonen i Norge. Her er produksjonslinjer satt opp, men framtidige produkter kan hende blir produsert i ett av Drägers egne produksjonsenheter, sier Sandven.
Gassdetektorene kommuniserer trådløst med trådløsprotokollen ISA-100.11a via for eksempel en Yokogawa-ruter. Kommunikasjonen er to-veis. Sentralen sender forespørsel til gassdetektoren, og får svar tilbake. Fra ruteren går signalene i kabel videre til kontrollsystemene på oljeplattformen eller gassanlegget. Derfor har det vært nødvendig å ha tett samarbeid med det to store leverandørene Siemens og ABB.
Les også: Sjekk hvilke yrkesfordommer folk har
Sparebøsse
For et oljeselskap er det store summer å spare for hver fast installerte gassdetektor framfor en kablet. Årlig monteres det rundt 150.000 gassdetektorer over hele verden.
Ifølge tall fra Statoil er besparelsen på om lag 60 prosent for hver detektor. Hver faste detektor må ha egen kabel og tilknytningspunkt i en sentral. Med alt installasjonsarbeid kan enhetsprisen komme på mellom 200.000 og 400.000 kroner.
– Besparelsen er på mellom 60 og 80 prosent per punkt. I tillegg kan den trådløse enheten flyttes dersom det viser seg at den planlagte plasseringen ikke er gunstig. Det er slikt som ofte må erfares og ikke så lett kan beregnes på et engineeringkontor, påpeker Sandven.
GasSecure har solgt detektorer til flere tankanlegg som tidligere ikke hadde et slikt sikkerhetssystem. – Det føles nyttig å bidra til at et slikt anlegg kan gå fra null til 100 prosent deteksjon og varsling. Da har vi bidratt til et tryggere arbeidsmiljø og sikkerhet for naboer, sier Sandven.
Les også: Bruker tre timer på en jobb som vanligvis tar 99 timer
Vekstplan
Forretningsplanen med milepæler og mål er fulgt så å si til punkt og prikke, hevder Sandven.
– Vi solgte for 11 millioner kroner i fjor, og det er som planlagt. I og med salget til Dräger, vet vi ikke om vår plan blir fulgt videre. Men ifølge den opprinnelige, la vi opp til tredoblet salg i år, sier Sandven.
Dräger betalte 500 millioner kroner for hele selskapet. Største selgere er Viking Venture, Investinor, ProVenture og Sintef.
Gründerne Sandven og Sagberg eide også aksjer i selskapet og sitter også igjen med noen millioner kroner, henholdsvis ca. 50 millioner kroner og 17,5 millioner kroner. De øvrige ansatte eide til sammen 6,5 prosent av selskapet.
Les også:
Politiet etterforsker gasslekkasje på Gudrun-plattformen - produksjonen fortsatt nede
Slik så betongveggen ut etter at trykktestingen gikk galt
Over halvparten av gasslekkasjene på norsk sokkel skyldes menneskelig svikt
