Marine Aluminium har lyktes i sin satsing på offshore gangbruer og gangveiløsninger. I fjor økte selskapet sitt resultat før skatt til 35 millioner kroner, fra seks millioner kroner året før.
I tillegg har datterselskapet hatt stor suksess med bevegelseskompenserte gangbruer til bruk offshore, hvor de nylig har funnet et nytt marked og har «solgt en hel haug» med løsninger til vindbransjen.
Nå jobber selskapet med en ny funksjon, «Autolanding», som øker oppetiden på gangbruene.
Men da mannen som utviklet Autolanding ba om å bli kompensert for oppfinnelsen, var ikke arbeidsgiveren på tilbudssiden.
Tilbud på 30.000 kr
Ingeniør Loyd Arve Nornes har navnet sitt oppført i feltet «oppfinner» i fire patenter som hans tidligere arbeidsgiver Marine Aluminium er innehaver av, deriblant Autolanding.
Ifølge lovverket har han dermed rett på en rimelig godtgjørelse fra arbeidsgiver.
Men til tross for at oppfinnelsene kan være verdt store summer, blir han avskrevet med et tilbud på 30.000 kroner.
– De legger fornuften til side og lar det gå politikk og prestisje i saken. Det jeg ber om er femti kroner for hver tusenlapp de tjener på mine ideer, men det takker de nei til, sier Nornes til Teknisk Ukeblad.
- De kan ha 40 års erfaring: Nå er ikke ingeniørene lenger kvalifisert til jobben sin
– De har benyttet sin rett
Nornes er skuffet over holdningen til sin tidligere arbeidsgiver.
– Jeg har mitt navn på disse oppfinnelsene. De har benyttet sin rett til å overta rettighetene til ideene mine, men de har ikke kompensert meg for dem. Det står det i loven at de skal, sier han.
Loven han refererer til er Loven om arbeidstakeroppfinnelser.
Den sier blant annet at du som arbeidstaker i utgangspunktet har samme rett til oppfinnelsen din som andre oppfinnere har.
Likevel kan arbeidsgiver kreve retten til oppfinnelsen overført til seg, dersom oppfinnelsen faller innenfor det bedriften driver med.
Arbeidstaker har da krav på rimelig godtgjørelse fra arbeidsgiver. Hva som defineres som rimelig er vurdert i hvert enkelt tilfelle, basert på en rekke kriterier, deriblant hva slags stilling du har i bedriften og hvor mye oppfinnelsen er verdt.
Nornes var ansatt i en stilling som prosjektingeniør innen oljehydraulikk da han utviklet de tre oppfinnelsene han krever en godtgjørelse for.
Han ble senere ansatt i en stilling som produktutvikler i selskapet.
Etter at han fremsatte kravet om godtgjørelse er han sagt opp. Ifølge Marine Aluminium var dette en del av nedskjæringer og en påfølgende omorganisering i selskapet, på grunn av det sviktende offshoremarkedet.
- Stadig flere vil bli gründere: Her er de beste oppstartstipsene
Mener tilbudet er for lavt
Nornes har, etter råd fra advokaten, bedt om å få 20 prosent av omsetningen av oppfinnelsene i godtgjørelse, for å ha noe å forhandle med. Målet var fem til ti prosent, som er vanlig royalty i lisensavtaler.
Den daværende arbeidsgiveren ønsket ikke en gang å diskutere det, ifølge oppfinneren.
– Jeg kunne gjerne jobbet gratis med å utvikle nye ting for dem, om jeg bare kunne fått en fem prosents royalty på det de tjener på ideene mine. Hvorfor kan ikke oppfinnere og kreative ingeniører likestilles med andre kreative yrker? Det er ingen som setter spørsmålstegn ved om artister skal ha en prosentandel av albumsalget, sier han.
Marine Aluminium på sin side har kommet med et skriftlig tilbud, som Teknisk Ukeblad har fått se, på en engangssum på 30.000 kroner. Det synes oppfinneren er altfor lavt.
Vurderer rettssak
Nornes ønsker å gå til sak mot sin tidligere arbeidsgiver.
– Jeg mener jo jeg har en god sak, og dersom vi ikke kommer til enighet så vil jeg nok på et tidspunkt bli nødt til å gå til sak mot dem. De har jo også sagt at de er enige i at de skal betale meg noe, men så strander det på beløpet, påpeker han.
Men, det er svært få sammenlignbare saker som har blitt prøvd for retten, og det er svært uforutsigbart hvordan utfallet av saken hans blir. Dermed anser han den økonomiske risikoen som for høy.
Han poengterer at det vil være nyttig for alle parter med en debatt om hva som ligger i begrepet «rimelig godtgjørelse» i loven.
– Ikke aktuelt med ekstra kompensasjon
Marine Aluminium skriver i en e-post til Teknisk Ukeblad at de ikke ønsker å gå inn i noen diskusjon vedrørende forhold rundt en tidligere ansatt, og vil dermed ikke uttale seg konkret om tvisten med Nornes.
Selskapet ønsker i stedet for å kommentere kompensasjon for arbeidstakeres oppfinnelser på et generelt grunnlag.
Administrerende direktør Jan Johannesen påpeker at Marine Aluminium selvsagt forholder seg til arbeidstakeroppfinnelsesloven.
– Vår oppfatning er at for tekniske stillinger, hvor utviklingsarbeid er en naturlig del av det daglige arbeidet, og der blant annet lønn og andre kostnader knyttet til en eventuell oppfinnelse dekkes av bedriften, så er det ikke aktuelt med ekstra kompensasjon til den ansatte. Dette mener vi er i henhold til loven, opplyser administrerende direktør Jan Johannesen.
Han forklarer videre at selskapet nok kan bli mer bevisst på å klargjøre hva som forventes av deres ansatte når det gjelder utviklingsarbeid og oppfinnelser. Han påpeker dessuten at både utviklingsarbeid og oppfinnelser som oftest skjer i team.
Johannesen ønsker ikke å gå inn på de konkrete oppfinnelsenes verdi og eventuelle planer for utvikling, fordi det anses som konfidensiell informasjon.
- Med denne teknologien kan de bore hurtigere, lengre og dypere: På en lønnsom måte
Mener oppfinneren har en god sak
Senioradvokat i Kluge Advokatfirma, Kyrre Tangen Andersen, representerer Nornes. Han mener oppfinneren har en god sak.
– Han har bidratt til å gi produktet en ny dimensjon, ved å dra digitale elementer inn i teknologien deres. Det gjorde han også i en stilling som i utgangspunktet ikke hadde med utvikling å gjøre, sier Andersen.
Andersen poengterer at Nornes først fikk stilling som utvikler etter at han hadde levert de tre oppfinnelserne til arbeidsgiveren som ble patentert. Dermed er det ikke nødvendigvis slik at lønnen hans dekker arbeidet med nyvinningene, ifølge advokaten.
– Dette er noe han i teorien kunne ha utviklet og solgt på selvstendig basis, gjennom et eget selskap. I stedet for har teknologien gått rett til arbeidsgiver. Han burde ikke bli straffet fordi han har funnet opp noe inne i konteksten til et selskap, hvor de får overført rettighetene fortløpende. Det er vårt utgangspunkt, legger advokaten til.
- Oppfinner solgte huset for å bygge prototype: Nå beskylder han oljeservice-gigant for å bruke teknologien uten lov
– Et skambud
Advokaten reagerer på at Marine Aluminium har satt seg på bakbeina og blankt avvist kravet fra oppfinneren.
– Vi har argumentert utførlig for å få dem på banen og få ut av dem hva som er grunnen til at de ikke vil gi mer i godtgjørelse. Det fremstår som urimelig at en oppfinner som har tilført selskapet verdier, som ikke er ansatt i en stilling som har med teknologiutvikling å gjøre, skal få dekket arbeidet sitt kun med lønn og en liten ekstra sum. Det oppleves som et skambud, poengterer Andersen.
Han mener dessuten at Marine Aluminium, som den sterke part, dytter byrden over på en privatperson, ved at de ikke gir ham andre valg enn søksmål for å få økt vederlaget.
– Dette er en sak som i så fall vil ha et sterkt innslag av tekniske og kommersielle vurderinger, noe som vil kreve mange advokattimer og som vil koste mye. Samtidig vil han da måtte gå i bresjen for å få en prinsipiell avklaring i retten, utdyper advokaten.
Andersen bekrefter at utfordringen i en sak som dette er at utmåling av vederlag bygger på en skjønnsmessig rettslig standard, i motsetning til mer fastspikrede og spesifikke regler.
– Det finnes noen fordeler ved dette, som at vederlagsnivået ikke blir fastlåst til nivået det var på da loven ble opprettet på 70-tallet. Samtidig betyr det at vi får en manglende grad av forutsigbarhet. Det er ikke mye veiledning å hente på hva slags vederlag han er berettiget, og det blir en skjønnsmessig vurdering. Det er få rettsavgjørelser på området, og de som finnes er veldig spesifikke og uten stor overføringsverdi, forklarer advokaten.
- Høyt utdannede ingeniører: Lar seg lure av Linkedin-svindel
