Energirådgiver Svein Roar Brunborg har foreslått at kraftselskapene skal måtte betale penger til strømkundene hvis magasinene går tomme. Frps energipolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen synes dette er et godt forslag.
– Jeg synes absolutt det er en god idé som vi burde diskutere på Stortinget, sier Solvik-Olsen til Teknisk Ukeblad.
Les også: – Straff kraftselskapene for tomme magasiner
Nettselskapene får svi
Han viser til at nettselskapene allerede i dag må ut med penger til forbrukerne hvis de får problemer som gjør at de ikke klarer å levere strøm. Dette kalles KILE-kostnader, som står for “kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi”.
– Det gir nettselskapene et spesielt insentiv til å opprettholde kvaliteten og ikke la ting kjøre til de faller. Hvis selskapene ikke gjør jobben sin, får de en høyere kostnad enn hvis de gjør jobben sin. Da er logikken at de gjør jobben skikkelig, sier Solvik-Olsen.
Les også: – Tomme magasiner en fallitterklæring
Bunnskrapte magasiner
Denne ordningen gjelder imidlertid kun ved feil i strømnettet.
– Kraftprodusentene har ingen kostnader om magasinene går tomme. Tvert imot har de alle insentiver til å bunnskrape magasinene så godt de kan for å kunne fylle opp mest mulig uten at det flommer over neste vår og sommer, sier Frp-eren.
Dette vil han ha en slutt på.
– Ved at du får en eller annen kostnad om det går tomt eller at selskapet ikke klarer å levere og at det går utover forsyningssikkerheten til nasjonen, da har man plutselig en kalkyle som gjør at kraftselskapene må ta hensyn til litt mer enn sin egen lommebok, sier Solvik-Olsen.
Les også:
Avviser grense
Men han er enig i både Brunborg og professor emeritus Einar Hope ved Norges Handelshøyskole i at politikerne ikke skal vedta nøyaktig hvilken fyllingsgrad kraftmagasinene skal ha til enhver tid.
– Selskapene må kunne ta hensyn til værvarslene, hvis ikke vil dynamikken i markedet forsvinne. Vi må være veldig forsiktige med å la politikerne detaljstyre kraftmarkedet. Da vil kostnadene gå opp, og vi i Frp ønsker at folk får en lavere strømregning, sier Solvik-Olsen.
I tillegg til Brunborgs forslag har Einar Hope kommet med et innspill om å bruke energisertifikater, mens EBL (som nå heter Energi Norge) etter krisevinteren 2002/2003 foreslo å innføre energiopsjoner i produksjon.
– Bør utredes
Solvik-Olsen har ikke tatt stilling akkurat hvordan ordningen bør utformes.
– Jeg har grublet over saken, men det blir for komplisert til at jeg har lyst til å konkludere. Jeg ønsker at vi skal gå videre med ideen. Men nøyaktig hvordan det bør innrettes, skulle jeg gjerne hatt OEDs kapasitet til å utrede. Jeg synes dette blir naturlig at dette utredes i regjeringens energimelding, sier han.
