Norsk Industri har gått til frotalangrep på ordningen med opprinnelsesgarantier, noe som har fått Olje- og energidepartementet til å be EU se på om ordningen fungerer etter hensikten.
Frp er svært kritisk til ordningen, og nå viser det seg at partiet for en gang skyld har flertallet av forskerne med seg i en klimasak.
– Bortkastet
Berit Tennbakk, partner i Thema Consulting, sier rett ut til Teknisk Ukeblad at det er «borkastet» å bruke penger på opprinnelsesgarantier.
– Det som betyr noe er om det blir bygget ut mer kraft eller ikke. Dette blir bare en betaling som er ren symbolpolitikk, noe også prisen på 0,14 euro/MWh viser, sier hun.
– Energi Norge mener at opprinnelsesgarantiene gjør støttebehovet gjennom elsertifikatmarkedet blir mindre, og dermed legger til rette for en mer offensiv klimapolitikk over tid. Hva synes du om dette argumentet?
– Jeg er ikke helt med på det. Dette er en frivillig ordning, som går ut på at folk på kontinentet betaler penger til fornybar kraft i Norden som uansett ville bli bygget ut. Hadde det ikke vært bedre om de hadde brukt pengene på å bygge ut fornybar kraft på kontinentet, spør Tennbakk.
Les også: LEDER: Opprinnelsesgarantier er null verdt
– Lurer seg selv
Hun viser til at man allerede har et marked for kjøp av utslippsrettigheter for CO2, at man betaler innfasingen av fornybar kraft gjennom nettariffen og at kundene i de ulike landene betaler for mer fornybar kraft gjennom ulike nasjonale støttesystemer.
– Hvorfor skal man da i tillegg betale noe ekstra? Dette er «money for nothing». Men jeg kan forstå at bedrifter vil betale for opprinnelsesgarantiene for å bruke det i sin markedsføring, sier Tennbakk.
Hun har heller ingen tro på at etterspørselen vil drive prisen på opprinnelsesgarantiene opp.
– Man kan jo lure seg selv til å tro at hvis det er mange nok som er villige til å betale, så vil det før eller senere bli knapphet på opprinnelsesgarantier og at det da blir interessant å bygge mer fornybar kraft enn man ellers ville gjort. Men dette er en frivillig ordning, så det skal forferdelig mye til at grasrota skal sørge for at de bygges ut et høyere fornybarmål enn det EU allerede har. Jeg har ikke noe tro på det, sier Tennbakk.
Les også: Kraftkrevende industri kjøper ikke opprinnelsesgarantier
– Lurer utlendingene
Professor Torstein Bye ved Statistisk sentralbyrå har heller ingen tro på ordningen.
Han viser til at vannkraften og vindkraften er så godt som gratis og at den på kort sikt vil bli produsert uansett om man har opprinnelsesgarantier eller ikke.
– Slik sett er opprinnelsesgarantier bare et forsøk på å selge en gang til det vi uansett vil selge i markedet. Kunden blir på en måte lurt til å betale mer for noe han allerede får. Fysisk er det også umulig å frakte store deler av norsk vannkraft ut av landet og kullkraft inn i landet. Så slik sett er det fysiske resonnementet bare tull, sier Bye.
Økonomisk for Norge og norske kraftselskaper er saken en annen, påpeker Bye.
– Det meste av opprinnelsesgarantiene selges til utlandet, heldigvis er nesten ingen nordmenn så lett å lure. Men for Norge kan en da si at vi selger den fysiske kraften i Norge og så selger vi opprinnelsen til utlandet. Siden utlandet da biter på dette så er jo det smart av Norge. Vi blir rikere av det, penger strømmer til landet og kraftselskapene, sier Bye.
På lang sikt vil imidlertid fornybarprodusentene få bedre betalt enn ellers, mens selve kraftprisen vil gå ned. Med små andeler av fornybar kraft (15-20 prosent) vil kjøpeprisen gå ned slik at man samlet sett bruker mer strøm enn tidligere, ifølge Bye.
Les også: For Better Days gir etter for Forbrukerombudet
– Redusert utbygging
Andreas Aamodt i Adapt Consulting, som har laget rapporten for Norsk Industri, sier at utstedelse av opprinnelsesgarantier til norske kraftprodusenter ikke gir noen insentiver til etablering av ny fornybar kraftproduksjon i Norge.
– Enhver oppgang i prisen på opprinnelsesgarantier vil i Norge utløse en tilsvarende nedgang i prisen på elsertifikater. For produsenter av ny fornybar energi blir resultatet på bunnlinjen derfor upåvirket. Det er kun eksisterende anlegg som oppnår økt lønnsomhet fra opprinnelsesgarantier. Dette dreier seg i hovedsak om lønnsomme anlegg som ikke har et reelt støttebehov, sier Aamodt.
Når man vurderer systemet i et europeisk perspektiv, kan det ifølge Aamodt argumenteres for at opprinnelsesgarantier bidrar til økt kraftproduksjon i land som ikke har etablert elsertifikater eller tilsvarende ordninger for støtte av ny fornybar kraft.
Opprinnelsesgarantiene kan ifølge Aamodt faktisk også redusere utbyggingen av ny fornybar kraftproduksjon.
– Problemet med de norske opprinnelsesgarantiene, som utgjør nesten 60 prosent av det totale tilbudet, er at de bidrar til at prisen på garantiene blir svært lav. Lav pris på opprinnelsesgarantier i Europa fører til redusert utbygging av kraft i de land der systemet faktisk kan tenkes å ha en effekt, sier Aamodt.
– Veldig indirekte støtte
Han er heller ikke overbevist om at opprinnelsesgarantier vil bidra til en mer offensiv klimapolitikk på sikt.
– Sammen med NVEs varedeklarasjon av kraftleveranser gir systemet inntrykk av at man oppnår utslippsreduksjoner ved å legge om fra elektrisitet til for eksempel. Man kan også stille et spørsmål ved den reelle klimapolitiske effekten av redusert pris på elsertifikater. Hvis man drar en parallell til handel med CO2-kvoter ser vi at et prisfall på nærmere 90 prosent i kjølvannet av finanskrisen foreløpig ikke har bidratt til noen konkret skjerpelse av kvotetaket, sier Aamodt.
Professor Knut Einar Rosendahl ved Handelshøyskolen ved UMB er også sterkt kritisk til ordningen.
– Jeg er enig i at det er en ordning som ikke bidrar til å øke fornybarproduksjonen. Dette er en frivillig ordning som gir inntrykk av at hvis man kjøper garantier, vil det gi mer fornybar kraft i Europa. Men det vil det ikke bli, for det er bestemt på EU-nivå hvor stor andelen skal være. De argumenterer for at det vil redusere prisen på elsertifikater og gjøre det mindre dyrt, slik at det blir lettere å akseptere nye mål. Men det er en veldig indirekte måte å få redusert klimautslippene på, sier Rosendahl.
Les også: Du kjøper 'skitten' strøm
Ensom forsvarer
Den eneste forskeren Teknisk Ukeblad har fått tak i som faktisk forsvarer ordningen, er seniorforsker Hanne Lerche Raadal ved Østfoldforskning.
– Fungerer ordningen med opprinnelsesgarantier?
– Det kommer an på hva du mener. Den fungerer i den forstand at det er et system som gir mulighet for forbrukere av strøm, både storforbrukere og husholdninger, til å etterspørre fornybar strøm. Det er eneste mulighet forbrukerne har til å gjøre dette, sier Raadal.
– Hvorfor skal forbrukerne kjøpe dette, det gir vel ingen økt fornybarproduksjon?
– Det er enkelt å gjøre som Adapt Consulting og si at frem til nå, så har det ikke gitt økt produksjon, eller i hvert fall ikke som det er noe å snakke om. Men dette kan bidra parallelt med de andre systemene til å øke den fornybare produksjonen på sikt. Det er imidlertid litt høna og egget her, for det krever tillit til systemet. Så lenge systemet ikke får lov til å virke, kan man heller ikke vente noen effekt.
Les også: Grønn milliardbutikk
Kritiserer samfunnsøkonomene
– Berit Tennbakk i Thema Consulting sier det er svært lite sannsynlig at forbrukerne vil etterspørre dette i den grad at det bygges ut et høyere fornybarmål enn det EU allerede har.
– Det trenger ikke være høyere enn EU, men et system med opprinnelsesgarantier som virker parallelt med el-ertifikater, kan bidra til å nå målet raskere enn antatt. Det kan skje ved at opprinnelsesgarantiene, sammen med elsertifikatene, medfører høyere fornybarproduksjon enn antatt. For å opprettholde prisene på elsertifikatene, er et aktuelt tiltak å øke eller fremskyve kvotenivået, noe som bidrar til at målene kan nås tidligere enn antatt. Dette kan på sikt medføre at man kan sette enda mer ambisiøse fornybarmål enn man ellers kunne gjort. Dermed trenger ikke systemene å slå hverandre i hjel, de kan fungere sammen. Jeg vet at samfunnsøkonomer ofte er opptatt av å ha kun ett virkemiddel per mål. I praksis er det ofte nødvendig å koble flere virkemidler for å oppnå tilstrekkelig effekt, sier hun.
– Men er det virkelig grunn til å tro at forbrukerne vil betale vesentlig mer for de frivillige opprinnelsesgarantiene i dag, slik at prisen ikke lenger blir så ekstremt lav som den er nå?
– Vi får bare signaler om at miljø- og klimautfordringene blir viktigere og viktigere og at grasrota ønsker å bidra. Det har allerede vist seg at det er viktig å kunne dokumentere at du bruker riktig strøm. Det blir spennende å se om betalingsviljen øker hvis det blir knapphet på opprinnelsesgarantier. Men uansett bidrar garantiene til at det går penger inn i et system som selskapene kan velge å bruke til nye investeringer.
– Hva synes du om at Norsk Industris administrerende direktør Stein Lier-Hansen kaller ordningen «pervers»?
– En diskusjon på det nivået blir usaklig. Jeg synes det er litt fascinerende at de ikke forholder seg til ordningen i det hele tatt. Den er jo basert både på EU-direktiver og norsk lovgivning.
– Men det er jo rom for Norge til å påvirke hvordan garantiene selges.
– Vi er en del av et fungerende marked. Jeg tror kraftselskapene ville blitt kritisert hvis de ikke skulle få selge opprinnelsesgarantiene sine, det ville være dumt å ikke ta del i markedet.
Les også: Utlendinger kjøper mer «ren» strøm
– Viktig med forbrukermakt
– Hvordan kan det være en bedre løsning for samfunnet at man betaler for vannkraft som er nedbetalt for flere tiår siden enn om man heller satser på å betale for ny fornybar kraft gjennom elsertifikatmarkeder og feed-in-systemer?
– Det jeg synes er bra er at det gir forbrukerne en mulighet til å etterspørre fornybar kraft, slik at forbrukerne på lik linje med for andre produkter kan bruke sin etterspørselsmakt. Så kan systemet forbedres ved at det skal være et krav om at pengene skal brukes til mer fornybar kraftproduksjon gjennom for eksempel fond for nyinvesteringer. Det diskuteres i Europa nå, og slike forbedringsmuligheter er absolutt interessant å diskutere. Men det at strøm også kan velges på basis av miljøegenskaper, nettopp for å øke etterspørselen, er et veldig bra virkemiddel.
- Kan du skjønne at folk synes det er spesielt at man skiller miljøegenskapene fra den fysiske strømmen og selger dem i et finansielt marked?
- Men det er slik hele systemet er bygget opp. Det som er spesielt med Norge er at vi må betale for noe som har vært helt gratis før. At fornybar strøm har fått en ekstra verdi som vi må betale for selv om vi bor i Norge.
– Har du tro på at folk vil ha betalingsvilje til å få opp prisene?
– Ja, og på at forbrukerne kan være med å påvirke mer enn vi tror i dag. Miljø vil i større og større grad bli en konkurransefaktor, for industrien og i markedsføring av produkter, som igjen kan føre til økt etterspørsel etter de riktige innsatsfaktorene, som for eksempel fornybar strøm, sier Raadal.
Les også:
