Fredag fikk Institutt for energiteknikk (Ife) fornyet konsesjon til å drive Haldenreaktoren i seks år.
Ife er svært avhengig av oppdragsforskning fra japanske kjernekraftaktører for å kunne drive Haldenreaktoren videre.
Før Fukushima-ulykken i 2011, da en tsunami førte til at tre av reaktorene smeltet ned, hadde Institutt for energiteknikk (Ife) en årlig inntekt på rundt 60 millioner kroner per år fra oppdrag i det bilaterale markedet i Japan.
Les også: IEA: Så mye kjernekraft får vi i 2040
Inntektssvikt
Etter ulykken ble alle landets atomkraftverk stengt ned. Det førte til at Ifes årlige inntekter fra bilaterale japanske oppdrag var helt nede i 30 millioner kroner i 2012 og 2013.
I år har imidlertid situasjonen bedret seg noe. Japanske myndigheter godkjente i november at to kjernekraftverk kan starte opp igjen.
Prognosene for inntektene fra Japan i 2014 er rundt 45 millioner kroner, går det fram i et brev Ife har sendt Nærings- og fiskeridepartementet som Teknisk Ukeblad har fått innsyn i.
De totale inntektene fra Ifes bilaterale prosjekter ved Haldenreaktoren beregnes til å bli 107 millioner kroner i år, opplyser Haldenprosjektets leder Fridtjov Øwre til Teknisk Ukeblad.
De japanske prosjektene utgjør dermed 42 prosent av dette.
Les også: Kraftig budsjettøkning for Halden-reaktoren
Forventer stabilisering
Dersom flere av kraftverkene starter opp i 2015, anslår Ife i brevet at inntekten fra bilaterale prosjekter i Japan vil være stabil på ca. 40 millioner kroner per år.
Svingninger i det bilaterale markedet har stor betydning for Ifes økonomi, siden de høye, faste kostnader ved Haldenreaktoren er tilnærmet uavhengig av prosjektomfanget.
De bilaterale prosjektene utgjør 55 prosent av virksomheten ved Ife Halden, mens Haldenprosjektet står for de resterende 45 prosentene. (se faktaboks om Haldenprosjektet)
Les også: Svenskene vil legge ned reaktorer
Ny tilsynsmyndighet
Øwre har nå tro på at mange av Japans totalt 48 reaktorer skal startes opp igjen. En av årsakene til at det har tatt så lang tid, er ifølge Øwre at arbeidet med å få en helt ny tilsynsmyndighet på plass. I tillegg skal oppstart godkjennes både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, noe som også tar tid.
– Jeg har tro at på at flere reaktorer etter hvert vil settes i drift igjen. Akkurat hvor mange er jeg ikke sikker på. Det er stor skepsis til kokvannsreaktorene, av samme type som reaktorene i Fukushima, forteller Øwre.
Les også: Norge har ikke satt av penger til å rive atomreaktorene
Jobber med Russland
– Er det ikke litt skummelt å være så avhengig av det japanske markedet?
– Jo, man kan jo si det på grunn av denne situasjonen. Men fra 1970 og fram til nå har vi hatt mer enn 50 prosent av oppdragene våre fra Japan, og det har jo vært veldig bra. Men vi var klar over at om noe skulle skje, så ville vi være sårbare. Nå har vi begynt å se oss om etter flere muligheter, sier Øwre, og viser til Russland og land bak det tidligere jernteppet som har russiske reaktorer.
– Mange land bygger russiske kjernekraftverk nå, og lager konsortier og sender oppdrag til Halden. Så det kan være en mulighet for oss til å få flere oppdrag.
– Hva med den spente politiske situasjonen med Russland?
– Det har foreløpig ikke hatt noe å si. Vi ser ingen tegn til at Utenriksdepartementet vil avslutte samarbeidet med Russland om atomkraftsikkerhet, sier han, og påpeker at arbeidet med atomsikkerhet skjer under langsiktige perspektiver.
Ife er blant annet bedt om å være med å planlegge arbeidet med å dekommisjonere gamle reaktorer utenfor St. Petersburg.
Les også: Kjernekraftverk søker 50 nye teknikere og ingeniører
Nye medlemmer
I brevet til Næringsdepartementet skriver Ife at det er «svært viktig at den bilaterale oppdragsmengden økes». I tillegg til Russland, har Ife også styrket sin markedsføring overfor USA og EU-landene.
«Det har resultert i at IFE i 2014 har etablert bilaterale kontakter med kunder i Sverige, Russland og USA, med et totalt prosjektomfang på 65 millioner kroner over fire år», heter det i brevet.
Ife har over flere år hatt kontakt med Nederland, Canada, Kina, India og Ukraina angående medlemskap i Haldenprosjektet.
«Det er overveiende sannsynlig å kunne øke medlemskapskretsen med inntil to land i 2015. De mest lovende er Nederland og India», heter det i brevet.
Les også: 25 prosent av kraften i Tyskland kan komme fra Norge, spådde Statnett-sjefen
Kina trenger tid
Teknisk Ukeblad har tidligere skrevet at Kina vurderte å bli med i Haldenprosjektet.
– Vi kom mange steg i den retningen under møtet på Røros, men det tar tydeligvis sin tid i Kina. De er veldig interessert i tingene vi gjør, men de har et annet hierarki og vi klarer ikke helt å komme i kontakt med de som egentlig fatter beslutningene. Jeg håper at vi kan komme litt nærmere over nyttår.
– Er det det betente politiske forholdet mellom Norge og Kina som bremser prosessen?
– Nei, det tror jeg absolutt ikke. Jeg tror det er så enkelt som at organisasjoner av denne typen ikke får lov til å handle i utlandet sånn uten videre, og at det må godkjennes sentralt, noe som tar tid, sier Øwre.
Les også:
Kutter i støtten: Frykter ikke spøkelsesanlegg på Mongstad
Aker Solutions: CO2-fangsten hos Norcem har gått «over all forventning»
