– Jeg tror nok at dette fortsatt vll være et nisjeprodukt, men ganske sikkert økende, sier Odd Geir Målsnes, partner i Link Signatur og daglig leder for Oslo-avdelingen.
Fremmer kvalitet
– Vi sitter på samme side av bordet som entreprenøren. Det er annerledes, de er ikke like opptatt av pris som ellers. Det fører til at skolen blir kvalitetsmessig bedre.
For Asak barne- og ungdomsskole på Skedsmo var det tre prekvalifiserte grupperinger, hvor Backe-gruppen hadde arkitekter, konsulenter, entreprenør og finansiering.
Grupperingen til Link Signatur sammen med Backe-gruppen, Agathon Borgen og Aker Eiendomsdrift vant kontrakten.
Materialer og kvalitet
– Vi tegner ikke skolen annerledes enn en hvilken som helst skole, men det blir et helt annet fokus på materialer og kvalitet. Vi bruker litt mer på alt som er utsatt for slitasje: gulv, fasader, dører, vinduer, vridere og hengsler. Skoler er jo bygg med veldig stor slitasje, sier Målsnes.
For et OPS (offentliv-privat samarbeid)-prosjekt ligger det god økonomi i å finne løsninger som reduserer vedlikeholdsutgiftene. Skolen leies ut til kommunen i 25 år, så skal den overføres til kommunen i tipp topp stand uten vederlag.
Med et OPS-prosjekt gir politikerne fra seg kontroll. Kanskje fordi erfaring har vist at kommunestyrer landet rundt ikke evner å forvalte sine skolebygg på tilfredsstillende vis.
– Selv en ny skole har behov for vedlikehold. Det er så lett for politikerne å velge det bort på en skole som kun er to-tre år gammel for i stedet å tilby en ny sykehjemsplass. Men da er etterslepet allerede i gang, sier Målsnes.
Avstiver fasaden
Asak skole får fasadeplater i sink
– Det er sterkt og tilnærmet vedlikeholdsfritt. Så kom drifteren av skolen opp med et spørsmål: tåler sinkplatene og falsene belastningen av å bli truffet av en fotball? Det ville gitt bulker i fasaden, derfor bestemte vi å stive den av med finérplater på baksiden. Dermed er problemet løst. Vi ville ikke stivet av de sinkplatene med en tradisjonell kontrakt.
I tillegg er sokkelen i hele bygget utført i basalt, og inngangspartiet og steder der elever oppholder seg mye skal det legges granitt på gulvet.
– Det koster egentlig forsvinnende lite. Men i et tradisjonelt skolebygg ville det ført til uendelige diskusjoner. Det er ikke de kvalitetsmessige materialvalgene i et livsløp som drar kostnadene opp, det er vedlikeholdet, sier Målsnes.
Interesse
Kommunikasjonsdirektør Marit Thorsen i Undervisningsbygg forteller at de stadig får henvendelser fra kommuner som er interessert i OPS-skoler.
– I tillegg til de politiske sidene er det interesse for økonomi, byggeprosessen, drift og leieavtaler. Det var omstridt i Oslo. Både for Persbråten og Høybråten ble OPS valgt med kun en stemmes overvekt i bystyret, forteller Thorsen.
Hun merker også politiske skiller i henvendelsene hun får.
– Ja, det er politiske skillelinjer. Venstresiden oppfatter OPS som en form for privatisering de liker dårlig, sier Thorsen.
– Jeg vet at det var en ganske høylytt debatt i Skedsmo før valget ble tatt. Det er jo interessant at man fjerner valget fra politikerne i en situasjon der drift alltid er taperen, sier Målsnes.
Han legger til at det ville blitt rimeligere for kommunene om de hadde hatt et apparat til å drifte byggene på en ordentlig måte.
– Men de mangler det apparatet, derfor avtaler de OPS. Skolene skal overdras gratis til kommunene etter 25 år, det skal bli spennende å se hva som da skjer,