NB: Multimedieelementet i toppen av saken nytes best i fullskjerm. Dra i bildet for å panorere, rull for å zoome. Infopunktene er klikkbare.
Store byggeplasser, stengte gater og omlegging av infrastruktur. Uansett hvor i Oslo man går treffer man på byggearbeid.
– Oslo har aldri vært under større transformasjon enn i dag, sier byantikvar Janne Wilberg.
Om man kun ser på de største prosjektene i sentrum av hovedstaden, rustes Oslo opp for mer enn 11 milliarder kroner.
Se resultatet: Tunnelboremaskinene har gravd 4 mil under London. Se resultatet
Mange, store prosjekter
I Bjørvika, et område med lite ledig plass og vanskelige grunnforhold, skal det bygges både nytt hovedbibliotek og nytt Munch-museum. Også disse kulturbyggene har en stiv prislapp. De skal til sammen koste 5,36 milliarder kroner.
I tillegg til arbeidet med store kulturbygg i Bjørvika jobber private aktører med utbygging av bygget "Diagonale". Et bygg med kontorer og 420 studentboliger, som skal ligge mellom Operaen og Oslo Sentralstasjon.
Etter nesten 50 år med planlegging, er også byggingen av nytt Nasjonalmuseum i Oslo i gang. Hele Vestbaneområdet er gjort om til en enorm byggeplass. Infrastruktur er lagt om, byggropa dyp, og aktiviteten stor.
I 2019 skal et 54.000 kvadratmeter stort bygg stå ferdig. Prislappen er på 5,3 milliarder kroner, og gjør bygget til det dyreste kulturbygget i landet.
Les også: Dette passivhuset leveres flatpakket
Spennende utvikling
For ideene og ønskene om utbygging er mange, og det er ikke bare nye bygg som føres opp i Oslo.
I Prinsens gate jobbes det på spreng for å skille buss og trikk, samtidig som gamle vann- og avløpsrør skiftes ut. Arbeidet skal vare frem til 2017, og koste rundt en halv milliard kroner.
På Wessels plass skal det bygges nytt post- og varemottak til Stortinget, og i Storgata bygger private aktører et 13.000 kvadratmeter stort næringsbygg.
Samtidig som dette utvikles nye bydeler, for å møte den estimerte befolkningsveksten.
–Byutvikling er utrolig spennende. Men det er viktig å ivareta forholdet til den gamle byen når man bygger nytt, sier Wilberg.
.png){kind=logo}
Les også: Dette huset kostet 200.000 kroner å bygge
En umulig oppgave
Og det er nettopp den gamle byen Wilberg mener man må tenke på når Her er planene for nytt regjeringskvartal skal planlegges og føres opp.
– Gjennomsnittet for høyder i den gamle byen er fem etasjer. Det er klart man må ha høyere bygg enn dette i byen fremover, men det er en veldig stor forskjell på ti etasjer og 30, sier hun.
Wiberg er dermed veldig skeptisk til en del av forslagene som har kommet inn i konkurransen om nytt regjeringskvartal.
– Vi mener jo at man bør revurdere å samle alle departementene. I dag er det sånn at 70.000 kvadratmeter regjeringskontorer er i bruk i regjeringskvartalene R5 og R6 som ligger på den ene siden av Akersgata. Det man snakker om er da å flytte 70.000 kvadratmeter 50 meter inn i tomten som foreligger, og supplere det med et høyt antall kvadratmeter. Det er vi kritiske til, sier hun.
Og legger til at Byantikvaren i all hovedsak mener man bør legge opp til gjenbruk av bygg.
Les også: Bygger verdens høyeste skyskraper - med verdens høyeste kransystem
Ser en økning
Plan- og bygningsetaten har ingen samlet oversikt over alle byggeprosjektene som er i gang i byen.
Kommunikasjonsrådgiver i etaten, Atle Jan Larsen, sier likevel at kommunen merker en økning i private aktører som ønsker å bygge ut i hovedstaden.
Og viser til at etaten totalt har mottatt 11 prosent flere søknader så langt i 2015 enn på tilsvarende tidspunkt i fjor. Det inkluderer dog mindre byggeprosjekter som leskur og sykkelstativ.
