Cruiseskip som ligger til kai må ha store motorer gående for å produsere strøm til alle skipets «hotellfunksjoner».
Det medfører utslipp av helseskadelige stoffer som NOx, sotpratikler og svovel, i tillegg til klimagassen CO2.
Ifølge Oslo Havn utgjør utslipp fra cruiseskip 22 prosent av de totale luftutslipp i havna. Det er derfor stor helse- og miljøgevinst å få skipene over på strøm fra land i de timene de ligger ved kai.
Allerede i november 2012 var høyspentkabler gravd ned og gjort klare ved cruiseskipskaia i Oslo. Målet var å få på plass høyspent landstrøm med 60 Hz spenning så raskt som mulig.
Nå er optimismen snudd.
Les også: Slik kan skip seile lydløst i Arktis
Dyrere enn ventet
– Per i dag er det ingen av våre kunder som kan bruke landstrøm, og foreløpig er det derfor ingen etterspørsel. Vi ser på hvilke andre tiltak som vi kan bidra til bedre miljø i havnen, sier Siw Hauge, direktør for marked, kommunikasjon og miljø ved Oslo Havn til Teknisk Ukeblad.
Hun forklarer at prislappen blir så høy som 110 millioner kroner, og vil bare kunne forsyne to skip samtidig.
– Landstrøm til cruiseskip krever et stort omformerbygg og betydelige investeringer. Kombinert med at cruiseskipene ikke går i faste ruter, og i tillegg stort sett bare går i deler av sommersesongen, er det et tiltak som gir usikker miljøgevinst.
Bare Color Lines to Kiel-ferger, som alltid legger til ved samme kai, har landstrømstilkobling, hvilket reduserte havnas utslipp med 9 prosent fra de ble koblet på i 2011/2012.
– Vi mener det er viktig å diskutere flere og andre tiltak enn bare landstrøm. Det er vi i gang med, og vil invitere våre kunder til idédugnad for å kutte klima- og luftutslipp i Oslo havn, sier Hauge.
Les også: Optimistene tror på byggestart for skipstunnelen på Stad i 2018
Lavspente muligheter
Oslo Havn ser i likhet med Bergen på tilbud om lavspent strøm eller høyspent strøm på 50 Hz som overkommelig og mulig andre steder i havna, selv om Kristiansund nettopp la sine planer på is - på grunn av pris.
I Bergen åpnes ett lavspent landstrømpunkt for offshorefartøy i desember. Det kan være et viktig skritt for å redusere luftforurensningen i byen.
Det store skrittet vil være å få alle de store fartøyene til å stenge dieselmotorene og plugge inn strømkabel når de legger til kai.
.png){kind=logo}
Bergen og omland havnevesen skal legge fram en plan for landstrøm i desember. Offshoreskip og lavspent landstrøm ser lovende ut. Men også i Bergen kan prisen og lunken holdning blant cruiseskipsoperatører føre til at høyspent landstrømplaner droppes.
Men det kan fort bli dyrt å legge til rette for høyspentstrøm. Foreløpige beregninger ligger på 170–180 millioner kroner.
Ved å bruke landstrøm i stedet for å kjøre hjelpemotorer for å generere kraft mens skip ligger til kai, vil utslipp av svovel, partikler, NOx og CO2 fjernes.
Det gavner både helse og miljø. Offshore- og cruiseskip står for 70 prosent av luftutslippene i Bergen havn.
Cirka 38 prosent av NOx-utslippene tilskrives cruiseskipene.
Les også: Fra nyttår får mange skip strengere drivstoffkrav. Bransjen frykter motortrøbbel
Lunkne amerikanere
– Vi har snakket med den store aktøren Carnival Corporation, som med underrederier, står for ca. 50 prosent av cruisetrafikken til Bergen. De vil ikke basere seg på landstrøm, men jobber med prosjekter for å rense utslipp fra hjelpemotorer slik at de kommer under de maksimalt tillatte utslippsverdier, sier prosjektleder for miljø ved Bergen og omland havnevesen, Even Husby til Teknisk Ukeblad.
Eneste to unntak er deres tyske cruiserederimerket Aida og amerikanske Princess. Sistnevnte har vært en pioner i å legge til rette for og å bruke landstrøm.
Allerede i 2001 ble cruisehavna i Juneau i Alaska gjort klar. Nå har rederiet 14 skip med landstrømkobling og klargjort fem amerikanske terminaler og har New York på lista.
Aida bygger nye cruiseskip som er klare for landstrøm. I Hamburg skal de i løpet av våren 2015 få strøm fra et LNG-drevet strømaggregat om bord på en lekter.
Lekteranlegget er på 7,5 MW og kan levere både 50 Hz og 60 Hz frekvens, avhengig av hva slags system skipene har.
Et lignende prosjekt er lansert i Bergen av Hordaland Maritime Miljøselskap (HMMS).
Studier og planer for et 13 MW kraftverksskip (EPS – Electric Power Supply-skip) er godt i gang. Målet er å tilby miljøvennlig kraft til cruiseskip og offshoreskip basert på brenselceller og motorer som går på LNG, flytende naturgass.
Positive tyskere
Direktør for bærekraft i Aida skriver i en e-post til Bergen og omland havnevesen at rederiet vil sette pris på å kunne benytte landstrømtilkobling i Bergen.
Husby er imidlertid utrygg på om en kost-nytte-analyse av landstrøm for cruiseskip i Bergen vil falle heldig ut.
– Siden Carnival er største aktør og har relativt få skip om kan kobles på landstrøm, er det mulig dette blir for kostbart. Det er en avveining i et større samfunnsperspektiv og et spørsmål om hvem som skal ta regningen, sier Husby.
Les også: Cruiseskip? Nei, det er PGS' nye seismikkskip
Standarder vedtatt
Felles krav og beskrivelser av de tekniske standardene er helt nødvendig for at landstrøm kan benyttes i alle havner og for alle skip.
De internasjonale standardiseringsorganene ISO, IEC og IEEE er blitt enige om standarder både for høyspent og lavspent landstrøm.
Ragnar Gjørven har jobbet i en årrekke med internasjonal standardisering av landstrøm både høyspentanlegg – som for cruiseskip, og nå med lavspent.
Han er temmelig sikker på at cruiseskipsnæringen vil tvinges over til å gjøre klar for landstrøm. Noen rederier, deriblant Princess, har allerede installert nødvendig utstyr, og andre er i startgropa.
Tafatte myndigheter
– Selv om Carnival er tilbakeholdne, vil de bli nødt til å gjøre klar for landstrøm om de skal betjene havner i California, og etter hvert flere andre som gjør klar for det og vil kreve tilkobling, sier Gjørven, som nå er selvstendig konsulent.
Han er skuffet over at norske myndigheter ikke er mer pågående i arbeidet for å bygge ut landstrøm.
– Myndighetene er helt tafatte. Det har blitt mye snakk, men lite skjer, sier Gjørven, som blant annet opplever at Miljødirektoratet ikke bryr seg, men viser til Kystverket.
– DNV GL ingen pådriver
Han er også skuffet over at heller ikke klasseselskapet DNV GL ikke er noen pådriver.
– Standarder er frivillig, men må forankres i forskrifter og klasseregler for å slå igjennom. Hvis de er negative, tar det mye lengre tid før standarder slår igjennom.
Color Line og Oslo havn var først ute og fikk lagt opp høyspentnett og kobling for de to Kiel-ferjene i 2011/2012 – før standarder var vedtatt.
Skuffet Bellona
Bellona var med på å få landstrøm til Color Line og ivrer for flere prosjekter. Litt nøkternt må rådgiver Sigurd Enge i Bellona konstaterer at det går trått.
– Det har stoppet litt opp, til tross for at det nå er vedtatt standard for høyspentanlegg. Alt ligger til rette for å bygge ut infrastrukturen, sier Enge til Teknisk Ukeblad.
Han mener at alle havner som anløpes av cruiseskip må bygge ut landstrøm og ha tilbudet klart. Avgifter og priser kan brukes som virkemiddel for å tvinge skipene over.
– Hvis ingen går foran og bygger ut, vil heller ikke rederiene få insentiver til å klargjøre sine skip for å koble seg på, sier Enge.
Les også:
Karbonbåter kutter 40 prosent av utslippene
