"Vi innser nødvendigheten av at Stor-Oslo hurtig tilføres billig kraft, men vi må protestere imot at Oslomarka for all fremtid blir ødelagt som friluftsområde," sa den kjente friluftsmannen Johan R. Henriksen til over 30.000 sinte friluftsfolk på Rådhusplassen i Oslo for 75 år siden, ifølge Aftenposten.
Omkamp
Norgeshistoriens største miljødemonstrasjon klarte aldri å stoppe utbyggingen av kraftmastene gjennom Nordmarka, men Oslomarka er fortsatt landets mest brukte friluftsområde.
Trekvart århundre etter ser naturvernerne frem til omkamp når Statnett nå varsler at kraftnettet i hovedstadsområdet skal totalrenoveres.
– Statnett må se på mulighetene for å tilbakeføre naturområdene til sin opprinnelighet, oppfordrer leder Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund.
80-årskrisa
De 21 ledningene kan best beskrives som riksveiene og europaveiene i strømforsyningen inn til Oslo og Akershus. De går inn til transformatorstasjoner der strømmen går videre ut i det regionale kraftnettet.
Sentralnettet til Oslo og Akershus er ingen ungdom lenger og mange av ledningene har for lengst gått inn i alderdommen. Sannsynligheten for feil øker, fastslår Statnett i sin "Behovsanalyse for ny sentralnettsløsning i Oslo og Akershus".
Flere av kraftledningene nærmer seg makskapasitet når belastningen er på sitt høyeste.
– To av fire ledninger er over forventet teknisk levealder. Det betyr ikke at de slutter å virke i morgen, men at de må fornyes, sier prosjektleder Kyrre Nordhagen i Statnett.
Les også: Rekordmast i limtre
Ny norsk-svensk kraftlinje: – Vi har ikke hørt et pip fra Statnett
Vil slippe monsterstrid
Statnett har striden om de såkalte «monstermastene» i Hardanger friskt i minne. I første omgang ønsker man innspill på behovsanalysen innen 1. februar.
– Vi har ikke lyktes å få en felles forståelse for behovene, og det har vi slitt med helt til det siste, sier konserndirektør for samfunnskontakt i Statnett, Gunnar Løvås, om Hardanger-konflikten.
Statnett ønsker å bli sett på som en som tilbyr en løsning, ikke en som er en del av problemet.
– Vi må skape tillit. Vi er derfor opptatt av å få de lokale kommunene til å fortelle hva de tror om framtiden. Og da er det automatikk i at de innser at det trengs en infrastruktur. Da er vi på lag, tror Løvås.
Ulike scenarier
Statnetts framtidsscenarier for strømbehovet i Oslo og Akershus spriker.
Et basisscenario sier at effektforbruket vil være ni prosent høyere i 2050. I et høyt scenario øker effektforbruket med 60 prosent. I det lave scenariet blir forbruket redusert med 13 prosent.
Tempoet i innføringen av lavenergi- og passivbygg, befolkningsveksten, og utbredelsen av fjernvarme og biovarme vil etter alt å dømme være viktig for utfallet. Antall elbiler og hvordan disse lades vil også bety mye.
I dag går det tapt 0,4 TWh i form av varme til omgivelsene. Når Statnett oppgraderer de gamle ledningene i Oslo og Akershus,vil tapene reduseres.
– De ledningene som står der i dag er bygd med lav kapasitet. Når vi nå øker kapasiteten på de som er der i dag, er det interessant å se hva vi kan gjøre med resten, sier prosjektleder Kyrre Nordhagen i Statnett.
– Vil det, som Haltbrekken foreslår, være aktuelt å føre enkelte traseer tilbake til naturen dersom det går mot ledig kapasitet?
– Det er litt tidlig å si om vi kommer til å fjerne enkelte traseer. Men vi har begynt å se grovt på mulige alternativer, sier Nordhagen.
Ingen monstermaster ved Sheringham Shoal
Designmaster
Om det ikke skulle bli aktuelt å fjerne ledninger, kan friluftsentusiastene i Osloområdet glede seg over at mastene trolig blir vakrere enn i dag.
– Her skjer det jo mye spennende. Og en kraftmast designet på 50-tallet ser mer dominerende ut enn en mast med tilpasset design, påpeker Nordhagen.
I praksis betyr det at dagens master har ulikt design for henholdvis industriområder, skog og boligområder, for å få de til å gli visuelt lettere inn i omgivelsene.
– Men kan det være aktuelt å bruke mer penger på det visuelle i et tett befolket område som Stor-Oslo i forhold til et tynnere befolket Hardanger?
– Det synes jeg er vanskelig å svare på. Det som er sikkert er at den løsningen som passer best i Hardanger, ikke er den som passer best i Stor-Oslo, sier Nordhagen.
