LO-forbundet Industri Energi presenterte i dag en rapport om elektrifisering av Utsirahøyden, laget av Pöyry og Cicero.
Industri Energi brukte blant annet rapporten til å konkludere med at det er bedre for klimaet å bygge gassturbiner ute på sokkelen enn å elektrifisere med kraft fra land.
Les også: Spenningen på Sverdrup gjør det umulig å levere strøm til de andre feltene på Utsira
Feil tall
Rapporten tar imidlertid utgangspunkt i at et kraftvarmeverk på Utsirahøyden vil ha en samlet virkningsgrad på 80 prosent.
Som Teknisk Ukeblad tidligere har omtalt, er dette ikke realistisk. Årsaken er at oljen er av så god kvalitet at man ikke trenger mye varme for å behandle den. Og uten varmebehov, får man ikke høy totalvirkningsgrad.
Konsulentselskapet Add Novatech har sagt at for Johan Sverdrup er det usannsynlig at den totale virkningsgraden, inkludert varme, blir særlig høyere enn 40 prosent.
For Edvard Grieg og Ivar Aasen, to mindre felt på Utsirahøyden, kan totalvirkningsgraden komme opp i 60 prosent. Men til sammen blir det langt mindre enn de 80 prosentene rapporten tar utgangspunkt i.
Les også: Derfor treffer Lundin dobbelt så ofte som de andre leteselskapene
Dårlig tid
Asbjørn Torvanger i Cicero har vært med å lage rapporten. Han svarer slik på hvorfor rapporten tar utgangspunkt i disse tallene.
– Vi har tatt utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologien (Best available technology, BAT), og for den er tallet 80 prosent.
– Men hvorfor har dere ikke gått inn spesifikt på Utsirahøyden?
– Antageligvis ligger tallene lavere enn 80 prosent. Men i vår rapport har vi ikke hatt tid og ressurser til å gå inn å vurdere de tekniske løsningene på Sverdrup og Utsirahøyden. Dette er heller ikke ferdig utredet fra Statoils side, sier han til Teknisk Ukeblad.
– Svekker ikke dette rapporten?
– Rapporten gir ikke noe endelig svar. Den har gått dypt inn på en del temaer og mindre dypt på andre. Ting tyder på at du har rett i at tallet er lavere, men det ville ikke forandret hovedkonklusjonen vår, at alternativet med gasskraft på plattformene antageligvis ville gi lavere CO2-utslipp enn en ren kabelløsning. Men forskjellen mellom gasskraft på sokkelen og kabel på land ville blitt mindre, sier Torvanger.
Les også: Mens Statoil og leverandørene kutter, fortsetter andre oljeselskaper oppbemanningen
Dialog
– Så det er ikke slik at Industri Energi krevde at dere skulle bruke et så høyt tall?
– Nei, de har ikke krevd det. Vi står jo for det faglige her. Men vi har jo hatt en dialog med Industri Energi.
– Og de ønsket at dere skulle bruke et høyt tall?
– Nei, altså, vi har lagt til grunn den beste tilgjengelige teknologien, fordi det var det vi rakk å legge til grunn. Vi har heller ikke vært i en posisjon der vi detaljert har kunnet gått inn og sett på de tekniske løsningene på Sverdrup og de andre delene av Utsirahøyden.
– Men rapporten handler jo nettopp om Sverdrup og de andre delene av Utsirahøyden.
– Ja, men det er grenser for hvor langt vi kan gå inn på det. Det hadde vært interessant, og hadde vi hatt tid til det, burde vi brukt et annet tall. Men i denne rapporten pretenderer vi heller ikke å si at ulike løsninger er god eller dårlig klimapolitikk.
Les også: Statoil har gjort et nytt funn på Utsirahøyden
– Teoretisk øvelse
Nestleder Kari Elisabeth Kaski i miljøstiftelsen Zero er ikke imponert over rapporten.
– Dette blir en veldig teoretisk øvelse. De tar Utsirahøyden som case, for å få en omkamp om saken. Men rapporten går ikke inn på hvordan virkeligheten ser ut på de ulike feltene, sier hun til Teknisk Ukeblad.
Hun mener rapporten feilaktig forutsetter at Europa ikke når sine klimamål, og at det vil bli brukt svært mye kullkraft veldig lenge.
– I tillegg er det diverse antakelser om hva gassen som blir frigjort, brukes til. Det forutsettes at gassetterspørselen blir ganske stabil i Europa fram mot 2050, og at det heller ikke blir noen særlig endring i hvordan gassen blir brukt. Det er en høyst teoretisk antakelse, all den tid Europa forsøker å gjøre seg uavhengig av gass, sier hun.
Gass til å balansere
Torvanger er uenig i kritikken fra Zero.
– I hovedsak oppfylles nettopp EUs klimamål i våre scenarioer. Men gassetterspørselen forsvinner ikke helt i 2050. Europa trenger nemlig balansekraft til å regulere med, når solen ikke skinner og vinden ikke blåser. Da vil ikke norsk vannkraft være nok. Dessuten tror jeg ikke vi blir kvitt kullet heller, så lenge Polen er inne i bildet, sier han.
Les også:
– Statoils sparemodus kan gjøre Lundin til operatør på Sverdrup
På 80 dollar fatet er faren stor for at det kun er Sverdrup som blir bygget ut
