Hyundai Heavy Industries er verftet der Goliat-prosjektet ble kraftig forsinket. Det er også verftet der Aasta Hansteen bygges – et prosjekt som for øvrig også henger etter opprinnelig tidsplan.
Som Teknisk Ukeblad tidligere har skrevet, har HHI også slitt med store HMS-utfordringer, der blant annet tre av arbeiderne på Enis Goliat-prosjekt omkom.
Nå kommer det frem i internasjonale medier – blant annet World Maritime News – at sjefene ved verftet til neste år ikke får lønn.
- Les mer om «dødsverftet i Korea»: Drukning, brann, klemskader og fall krevde 13 liv. Nå bes Oljefondet selge aksjene
– Tror sjefene blir motiverte
Lønnskuttene innebærer at de syv forskjellige administrerende direktørene får lønnen sin fullstendig kuttet.
I tillegg mister underdirektørene – om lag 300 i tallet – 50 prosent av lønnen. Avdelingsledere, også et hundretalls personer, går ned 10 prosent i lønn.
Hyundai Heavy Industries bekrefter lønnskuttene for Teknisk Ukeblad.
– Dette er en del av de generelle kostnadskuttene for å restrukturere HHI-gruppen som kan gjøre oss profitable igjen, ifølge Kim Moon-ju, pressetalsperson ved Hyundai-verftet.
Moon-ju tror at lønnsreduksjonene hos sjefene gjør at de vil bli mer motiverte til å levere bedre resultater.
– Ja, det tror vi, svarer Moon-ju.
Kyllingstad: Vil bli mindre produktive
Flere Teknisk Ukeblad har snakket med, sier at lønnskuttet kan oppfattes som spesielt overfor kunder, spesielt fordi det gir et signal om at man kanskje ikke vil yte best mulig uten lønn.
En av dem som mener dette er IKM-sjef Ståle Kyllingstad. Han har tidligere vært svært kritisk til at norske oljeprosjekter blir bygget i Sør-Korea. Han tror lønnskuttene vil gi negative utslag for verfte
– Ja, det tror jeg. På generelt grunnlag tror jeg at verftet vil miste produktivitet på grunn av internt «stress», sier Kyllingstad.
Men det er ikke alle som er enig med Kyllingstad i dette. Leder for petroleumsavdelingene i Norsk Industri, Runar Rugtvedt, tror det motsatte.
– De opplever tøffe tider. Hovedårsaken er at de sliter med de økonomiske resultatene og konkurransekraften. Skal de øke konkurransekraften må de se på alle kostnader, sier Rugtvedt.
– I praksis tror jeg ikke det vil påvirke gjennomføringen av prosjektene de holder på med. Kanskje tvert i mot. De viser at det er tøffe tider og at man må brette opp ermene. Når man vet hvor lojale koreanerne er på slike vedtak, så tror jeg ikke det er noe problem, sier han.
Statoil sier til Teknisk Ukeblad at dette ikke er noe de gjør seg opp en mening om.
– Det er ikke naturlig for oss å kommentere vurderingene verftet gjør rundt kompensasjon til egne ansatte. Vi følger den planen vi har for prosjektet og forutsetter at verftet gjør det som er nødvendig for å sikre fremdrift og kvalitet i sin leveranse, ifølge Ola Anders Skauby, pressetalsmann i Statoil.
Moon-ju i HHI sier at de ikke har fått noen bekymringsmeldinger fra kundene sine.
Negative resultater
Det sørkoreanske verftet har over tid slitt med dårlige resultater. Teknisk Ukeblad skrev i fjor om tidenes dårligste resultat for verftet, blant annet med Goliat-utbyggingen som årsak.
Andre kvartal i fjor i viste et negativt resultat på 6,6 milliarder kroner (1,1 billioner won). Dette skal ha blitt forbedret til i år, men fortsatt styres det visstnok mot et kraftig underskudd også i år.
Etter hva Teknisk Ukeblad forstår, er det i stor grad offshore petroleumsprosjekter som fører til de store hodepinene for verftet, og ikke den tradisjonelle skipsbyggingen.
