To menn stirrer intenst foran seg. De er bare noen titalls centimeter unna hverandres nesetipper. Noen ganger bikker de litt på hodet, men blikkene møtes ikke.
Fokuset til de to kirurgene ligger på hver sin store skjerm som viser en ondartet svulst på 20 centimeter. Der inne i leveren har den mørke svulsten vokst seg så stor at den presser mot magesekken.
Mannen på operasjonsbordet har knapt kunnet spise i det siste, og døden har kommet stadig nærmere. Hadde det handlet om noe annet enn å overleve, hadde en så svak pasient kanskje ikke blitt lagt i narkose.
Kikkhullsoperasjoner i leveren er dessuten krevende, men pasienten kunne knapt vært i mer kompetente hender – og ikke minst i bedre teknologisk rustede hender.
– Dette er fremtidens operasjonsmetode og fremtidens operasjonsstue, sier kirurg Bjørn Edwin, som har utført over 700 slike operasjoner gjennom små hull i magen – antagelig er det nær verdensrekord.
Norsk vaksine-gjennombrudd: Norsk vaksine-gjennombrudd: Har begynt testing på mennesker
Minimalt inngrep
I en tradisjonell kreftoperasjon i leveren skjærer kirurgen opp pasienten i sin fulle bredde. Deretter «brettes» magen opp, og tarmer og andre organer må skyves til side for å komme til svulsten.
I kikkhullsoperasjoner fører kirurgene kameraer inn gjennom buken sammen med utstyr til å kutte, lyse, klipse og brenne. Manøvreringen skjer via høyoppløselig video på store skjermer.
I forhold til en tradisjonell operasjon kommer pasienten seg raskere på beina og liggetiden på sykehuset blir kortere.
Slike operasjoner er for så vidt ikke noe nytt. Edwin har drevet slik kirurgi siden slutten av 90-tallet. En voldsom forbedring av teknologien har gjort det mulig å gjøre stadig mer avanserte operasjoner via kikkhull.
– Nå har vi mye bedre bildekvalitet, bedre lys og generelt bedre utstyr, sier Edwin, som også er professor i minimal invasiv kirurgi og forskningsleder for klinisk forskning ved Intervensjonssenteret på Rikshospitalet.
Denne dagen tester han ut et spesielt bend som gjør at han lettere kan komme til ved en stor svulst som dette og få løsnet den fra resten av leveren.
Les også: Ny vidunderlinse skal kunne gi deg perfekt syn resten av livet
Ingeniørenes inntog
De avanserte operasjonsstuene på dette forsknings- og utviklingssenteret på Rikshospitalet er en forsmak på det som kan bli fremtidens sykehus.
De er spekket med noe av det ypperste av helseteknologi. Her testes nye høyteknologiske behandlingsmetoder, før det eventuelt innføres andre steder i sykehuset.
Teknologene som leverer og drifter utstyret blir gjerne like viktig som legene.
Fysiker Kyrre Emblem har vært tilknyttet Oslo universitetssykehus i ti år, og er nå på Intervensjonssenteret.
– På de årene har jeg sett en voldsom utvikling innen medisinsk teknologi og et stadig større innslag av teknologer, sier Emblem.
Han opplever at han og de andre teknologene er blitt mottatt med åpne armer av legene.
– Begge profesjoner har skjønt at vi trenger hverandre for å lykkes, sier Emblem.
Jakten på kreftkuren: Jakten på kreftkuren: Her er norske forskere helt i front
Fysiker veileder røntgenleger
Fysikeren veileder nå blant andre tre røntgenleger som tar doktorgrad. Slikt var heller uvanlig før, hvor veilederne nesten utelukkende kom fra medisin.
Emblem mener en slik utvikling er delvis forklart med dagens MR-maskiner som gir tusenvis av bilder per undersøkelse.
– For ti år siden var det kanskje litt over hundre bilder. Da hadde legen tid og kapasitet til å se på alle bildene. På grunn av de enorme datamengdene og stadig mer avanserte analysemetoder må legen nå ha hjelp av IT. En annen fordel med denne utviklingen er at metodene blir standardiserte og dermed mer reproduserbare, mener fysiker Emblem.
Nye muligheter
Det at ingeniørene har en funksjon i et helsevesen dominert av medisinfag, er ikke noe nytt. De har vært med siden det første røntgenbildet ble tatt i Norge i 1896. Nå rykker de, og andre realfagsutdannede, inn i stadig større antall.
Kirurg Erik Fosse er leder ved Intervensjonssenteret, og han mottok tidligere denne høsten innovasjonsprisen til Universitetet i Oslo. Han har sett hvordan medisinerne har blitt stadig mer avhengige av teknologene.
– Vi vet at teknologi ikke er ufeilbarlig. Derfor er behovet for ingeniører stort innen det medisinske område, sier Fosse.
Tradisjonen ved sykehusene har vært at det er legen som er øverste myndighet, og at teknologene gjerne danser etter deres pipe.
– Det spørs vel om det holder i fremtiden, når mer og mer handler om teknologi. Det er stor sannsynlighet for at fysikere, ingeniører og andre naturvitere vil ta over mange av oppgavene som i dag utføres av leger, tror Fosse.
Les også: Odd Richard (62) fikk nytt syn med ny linseteknologi
Teknologien
Fosse viser til at det er en lang rekke eksempler på hvordan ny teknologi skaper nye muligheter. Det handler ikke bare om en avansert maskin, men kombinasjonen av maskiner og utstyr, og at det er lett tilgjengelig for operasjonsteamet til enhver tid.
Selv GE som produserer røntgenmaskiner, så for kort tid siden ikke at disse maskinene etter hvert ville finne veien inn i operasjonsstua. Røntgen var noe du tok i en separat del av sykehuset.
Intervensjonssenteret bruker i dag røntgenrobot som tar 25 bilder i sekundet for å ha full kontroll under for eksempel cochleaimplantat som kurerer døvhet.
– Vi får et vesentlig bedre resultat når vi kan operere samtidig som vi ser inn i hodet med moderne røntgenutstyr, sier Fosse.
Han tror det vil skje store endringer også i tida som kommer. Sensorer under hudoverflaten vil gi nyttig biokjemisk informasjon direkte til legene.
Roboter vil krype inn i tarmene og ta prøver, analyser og kanskje også operere. Det blir «3D-printing» av stadig mer avanserte kroppsdeler. Og kanskje vil nano- og molekylbasert teknologi utløse en helt ny type terapi som vil viske ut skillet mellom medisin og kirurgi.
– Kanskje vi kan fjerne behovet for mange operasjoner? For er det en operasjon om vi ser inn i pasienten med MR og tilfører energi med ultralyd? spør Fosse.
Les også: Norsk gründer avslører hudkreft med mobiltelefon
Blødninger på stue 3
Tilbake på operasjonsstue 3 blør det mye mer enn det pleier å gjøre på en leveroperasjon av denne typen.
Snitt for snitt har kirurg Bjørn Edwin forsøkt å løsne svulsten fra den friske delen av leveren, mens assistentkirurg har ryddet og lyst vei med sine instrumenter.
Tumoren er imidlertid stor og hard, og det indre landskapet er mer uoversiktlig enn om svulsten hadde vært mindre. Kirurgene kan ikke unngå å komme veldig tett på de store blodkarene. Blodtrykket er høyt, og flere ganger går det hull på blodårene. Med blikket festet på skjermen klipser Edwin igjen venene der blodet strømmer ut, og syr igjen hullene – det er en automatikk i bevegelsene som best kan sammenlignes med de eldre damene som aldri ser ned når de strikker.
– Det er ikke et godt kasus for denne typen kirurgi. For vanligvis gir den mindre blødninger, sier Bjørn Edwin.
Rikshospitalet har 60 prosent av disse operasjonene i Norge. Det er en av grunnene til at kirurgene her er i verdenstoppen på antall operasjoner.
Ellers i Europa er det ikke denne typen sentralisering, og sykehusene konkurrer seg imellom om operasjonene.
– Da får de bare noen få pasienter, påpeker Edwin.
Svært kostbart
Moderne helseteknologi utvikler seg med rivende hastighet, som oftest raskere enn bevilgninger og kompetanse henger med i helsevesenet.
De store, kostbare diagnostiske og terapeutiske maskinene blir mer kapable. Gjerne dyrere og i flere spesialiserte varianter. Utfordringen for helsevesenet er å gi alle best mulig tilgang til all den nye teknologien.
En Da Vinci operasjonsrobot er for eksempel et svært effektivt og kostbart instrument. Slike kirurgiroboter fjernstyres av kirurger via en elektronisk kontrollkonsoll, og gjør det lettere å gjøre små, nøyaktige bevegelser med instrumentene.
Den koster gjerne 20 millioner kroner og krever spesialtrente team.
– Med slike kan du ikke operere tjue ganger i året. Du må ha 20 ganger i uka eller mer, sier Fosse.
Investering i ny teknologi er heller ikke det den en gang var på grunn av hastigheten i den teknologiske utviklingen.
– En moderne MR-maskin er omtrent som en PC. Den er utdatert om noen år, påpeker Fosse.
Fornyelse og vedlikehold av all den nye medisinske teknologien krever stadig mer av helsebudsjettene. Det er ikke penger nok til at alle skal få alt. Utviklingen krever det Fosse kaller en «mer fornuftig organisering».
Fagretningene har tradisjonelt kjempet om en pott penger. Avanserte maskiner har blitt stående hos de «heldige» avdelingene, i stedet for å komme alle til gode.
Nevrologene har skult på kardiologene, og kardiologene har skult på nevrologene, og slik har det gått sin skjeve gang.
Norske miljøer i tet internasjonalt: Avanserte simuleringer skal gjøre hjerteoperasjoner sikrere
Tverrfaglig verktøykasse
Intervensjonssenteret på Rikshospitalet fungerer på sin side som en verktøykasse der eksperter fra ulike fagmiljøer kan teste ut og utvikle nytt utstyr og nye metoder – en tverrfaglig lekestue der ingeniører og helsepersonell møtes i høyteknologisk forening til pasientenes beste.
Fosse tror at denne modellen kan brukes til å organisere sykehusene på en ny måte. Sykehusene bør konsentrere de teknologiske investeringene i en felles kjerne, for å få mest mulig ut av ressursene.
Alle de ulike enhetene kan benytte seg av de høyteknologiske operasjonsstuene i sentrum av sykehuset, når de trenger dette.
– Vi må bygge sykehus på en ny måte. Det dyre og kompetansekrevende utstyret må være plassert sentralt og kunne brukes av alle de ulike kliniske enhetene. Ellers går vi konkurs, sier han.
Alle kan ikke ha operasjonsstuer til en halv milliard. Det er for kostbart å bygge opp mange miljøer og utstyre dem med all den nye tekniske utrustningen.
Fosse viser til at det er billigere å flytte pasienter til godt utrustede enheter med høy kompetanse som de får anledning til å videreutvikle i stor nok skala ved at de behandler mange pasienter. For pasientene betyr det best mulig behandling og kortest mulig liggetid.
Dataflommen
Fremtidens sykehus handler ikke bare om dyre maskiner. Det handler i høyeste grad også om lagring, sortering og tolkning av den store mengden helsedata.
Det norske helsevesen har vært flinke til å ta vare på journaler, blodprøver og annen informasjon som gjør dette til en gullgruve for avansert analyse.
Ekspertene kan finne masse nåler i den enorme høystakken, noe som ikke har vært mulig uten såkalt «Big Data» og analyse. Det vil gi oss innsikt som støtter forskningen og assisterer legene når de skal gi diagnoser og finne riktig behandling.
Norge kan via Intervensjonssenteret bli det første landet utenfor USA hvor IBMs berømte Watsonteknologi brukes innen medisin. Systemet kom for alvor i rampelyset da det i 2011 slo de to amerikanske mestrene i kunnskapskonkurransen Jeopardy. Det var bare en demonstrasjon, men nå benyttes systemet på en rekke praktiske områder. Ett av dem er medisin, hvor systemet fôres med all tilgjengelig pasientdata og så kan det foreslå diagnoser og terapi.
Pasientinformasjon fra ulike sensorer og helseapper vil trolig gi både muligheter og utfordringer.
Sykepleier og forsker Karl Øyri har i en nylig disputert doktoravhandling undersøkt om data fra avanserte pasientmonitoreringssystemer for kritisk syke kan overføres med trådløs kortholdsradio i stedet for dagens kablede løsninger uten tap av data. Det viste seg at slik overføring var robust og pålitelig. Spørsmålet er hva som skjer når overvåkningen av ikke fullt så syke pasienter skjer via internett, ikke lukkede systemer slik Øyri har studert.
Han frykter at personvernet kan slå i hjel noe av nytteverdien som kan utløses av den nye teknologien.
– Vi må tenke fremover, ha en plan for anonymisering av helsedata og tenke over hva som skjer når det åpne internettet møter de lukkede helsenettene. Vil vi ha bedre helse eller mer personvern? spør Øyri.
Les også: Ultralyd er en norsk spesialitet. Slik fungerer det egentlig
Den fjerde dimensjon
Inne på operasjonsstue 3 har det gått snart tre timer siden Bjørn Edwin og hans team startet operasjonen. Det går nå mot slutten. Leveren er rensket for «ondskap».
Operasjonssykepleieren henter en bøtte til den uvanlig store svulsten. Snittet som må til for å få ut svulsten er større enn vanlig, men kirurgene syr pasienten raskt igjen.
Noen minutter senere begynner mannen å våkne opp fra narkosen. Selv om operasjonen kunne virke dramatisk for de uinnvidde, og var krevende for operasjonsteamet, var det aldri kritisk.
– Nei, han tåler dette, sier Edwin.
– Det har vært en rask teknologisk utvikling de siste ti årene. Hvordan tror du at en slik operasjon gjøres om ti år?
– Jeg tror kirurgen vil få stadig mer hjelp av roboter, sier Edwin.
Dette tilfører det han kaller «en fjerde dimensjon». I dag har kirurgene instrumenter som kan bøyes i en retning, mens roboten kan beveges i alle retninger. Særlig når man må sy og rekonstruere årene slik Edwin har gjort i stort omfang denne gangen.
– Hvis man ved hjelp av roboten kan vri verktøyene rundt i flere retninger, er det nesten som å ha hendene inni der.
Teknologien vil øke avstanden mellom leger og pasienter. Robotene har åpenbart ikke de varme hendene noen etterspør i helsevesenet. De kan imidlertid sørge for best mulig behandling og kortest mulig liggetid. Så får det heller være at varme hender blir til kaldt metall.
Les også: Ser til Kina for å halvere byggetiden på nytt sykehus
Høie: Teknologien vil forme helsetjenesten
Helseminister Bent Høie tror den nye teknologien kan virke både sentraliserende og desentraliserende. Utstyr som var dyrt og avansert da det kom, blir ofte vanlig og billig etter hvert.
Sammen med telemedisin gjør det at selv sykehus i utkanten kan ha avansert utstyr og tilgang på kompetanse fra mer sentrale sykehus. Både en sentralisering og desentralisering av spesialkompetansen vil bli et viktig tema i den nasjonale helse- og sykehusplanen som Høie legger frem før jul.
– Robotkirurgi, som er svært nyttig i kreftbehandling, krever store investeringer og høy kompetanse. Dette vil foregå på færre steder, men med høyere behandlingskapasitet, tror han.
Høie ønsker ikke å mene noe om hvordan de enkelte helseregioner og sykehusledere fordeler sine teknologiinvesteringer, og om det er behov for å organisere hvert enkelt sykehus annerledes enn i dag, for å få mest mulig høyteknologi ut av pengene.
– Det er ikke et politisk ansvar, men et lederansvar, mener helseministeren.
Han har tillit til at helselederne klarer denne oppgaven, og viser til at etableringen av det nasjonale helsebyggselskapet vil gjøre at det lettere å overføre erfaringer fra en sykehusutbygging til en annen.
– Vi kan ikke begynne på nytt gang på gang, sier han.
