Nå kan Panamakanalen ta skip med tre ganger så mange kontainere

Søndag avdukes den utvidede kanalen.

Et konteinerskip tester en av de nye slusene etter ombyggingen og utvidelsen av Panamakanalen.
Et konteinerskip tester en av de nye slusene etter ombyggingen og utvidelsen av Panamakanalen. Bilde: Carlos Jasso / Reuters / NTB scanpix
NTB
25. juni 2016 - 07:02 | Endret 25. juni 2016 - 07:31

Etter ni år med omfattende anleggsarbeid, er det søndag endelig tid for den offisielle åpningen av den renoverte, ombygde og utvidede Panamakanalen.

Kanalen kan nå ta langt større skip enn tidligere, og det er ventet at dette vil føre til økt trafikk gjennom den økonomisk og strategisk viktige vannveien mellom Atlanterhavet og Stillehavet.

Panamakanalen er en av livsnervene i den globale handelen.

Et titall utenlandske ledere, inkludert presidentene i Chile og Taiwan, er til stede når det første skipet offisielt tar den utvidede kanalen i bruk.

Det sier noe om hvordan verden har utviklet seg at det er et kinesisk skip som får æren av å seile først gjennom kanalen som ble påbegynt av franskmennene og fullført av amerikanerne for over 100 år siden.

Håper på dobling

Etter ombyggingen kan kanalen brukes av skip med en kapasitet på opptil 14.000 konteinere, mer en tre ganger så mange som den tidligere maksgrensen.

Dermed kan kanalen ta imot skip som er like store som de største som kan passere gjennom Suezkanalen mellom Middelhavet og Rødehavet. I skipsfarten har størrelsesbegrensningene i de to kanalene gitt opphav til hver sin skipsklasse: Panamax og Suezmax.

Panama håper å doble mengden gods som fraktes via kanalen i løpet av det nærmeste tiåret. I dag passerer 300 millioner tonn gjennom Panamakanalen hvert år, noe som genererer inntekter på 1 milliard dollar til det mellomamerikanske landet.

Kanalen står for fem prosent av verdens kommersielle skipsfart, og aktivitet knyttet til kanalen står for 45 prosent av Panamas brutto nasjonalprodukt.

Milliardsluk

Planene om en maritim snarvei gjennom Panama tok for alvor fart da et selskap ledet av franskmannen Ferdinand de Lesseps på 1880-tallet satte seg fore å bygge en kanal ved havnivå mellom Atlanteren og Stillehavet.

De Lesseps hadde stor suksess med byggingen av Suezkanalen, men Panama-prosjektet hans ble et mislykket milliardsluk.

Til slutt innså franskmennene at det var nødvendig å bygge en kanal med sluser, men da var det for sent.

Selskapet gikk fallitt, men amerikanerne kjøpte opp konkursboet og fullførte kanalen. Den kunne endelig åpne i 1914, 33 år etter at de Lesseps' sju år gamle datter tok det første symbolske spadetaket 1. januar 1881.

USA hadde lenge kontrollen over den såkalte kanalsonen, men en avtale fra 1977 førte fram til at Panama fikk full kontroll over kanalen og territoriet fra midnatt nyttårsaften 1999.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.