.jpg){kind=small}
Ingeniørorganisasjonen Tekna har for første gang gjennomført en undersøkelse for å avdekke omfanget av konkurranseklausuler i norsk næringsliv.
Hver åttende sivilingeniør i næringslivet har undertegnet en konkurranseklausul, viser undersøkelsen.
En slik klausul kan hindre deg i å søke jobb hos en konkurrerende virksomhet i opp til tre år.
Risikerer å miste jobber
– Kunne du klart deg uten lønn i ett år eller tre år? Det bør være kontrollspørsmålet før du skriver under på noe slikt, sier Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg.
Klausulene gjør at teknologer risikerer å gå i lange perioder uten lønn for å kunne slå til på drømmejobben. I verste fall går man glipp av hele jobben, fordi den nye arbeidsgiveren ikke kan vente.
– Omfanget av slike karantener er større enn vi trodde, sier hun.
Les også: Kan jeg fortelle kundene mine at jeg bytter jobb?
Opp til tre år
De vanligste klausulene innebærer et forbud mot å jobbe for konkurrerende virksomheter i seks eller 12 måneder, viser undersøkelsen.
Men undersøkelsen avdekker også klausuler med varighet helt opp til tre år. (Av totalt 123 respondenter som oppgir å ha konkurranseklausul, svarer to at de har klausul på tre år.)
Ni medlemmer svarer også at de har klausuler som varer i to år.
Les også: Dømt for misbruk av tekniske tegninger. Nå vil selskapet ha omkamp
– Svekker arbeidsmarkedet
Randeberg mener den omfattende bruken av disse klausulene svekker arbeidsmarkedet - fordi arbeidstakere blir mer låst fast til bedriften de allerede er i.
– Det er et tap for samfunnet om mobiliteten blant teknologer og realister bremses, sier hun.
Tekna-presidenten mener også bruken av konkurranseklausuler er sterkt overdrevet.
– Vi ser en økende bruk av standardkontrakter, lite tilpasset behovet bedriften har knyttet til den enkelte ansatte, sier Randeberg.
Hun mener det skyldes et ønske om å profesjonalisere HR i bedriftene, uten at dette nødvendigvis gjør at slike klausuler brukes som et strategisk verktøy.
– Hvorfor er det slik at hyppigheten av slike klausuler er størst hos de yngste medlemmene våre, når nettopp hensikten med slike klausuler er å beskytte bedriftenes kjernekompetanse, spør hun.
Les også: Tidligere arbeidsgiver saksøkte ingeniører og tekniske ledere hos konkurrent
Halvparten får ikke lønn
Nær halvparten som er bundet av konkurranseklausuler, svarer i undersøkelsen at de ikke får lønn i perioden klausulen varer.
23 prosent svarer at de har full lønn i karanteneperioden - fem prosent svarer at de får halv lønn i karanteneperioden.
Flere dommer
Konkurranseklausuler er en gjenganger i flere tvister i rettsapparatet, viser en gjennomgang Teknisk Ukeblad har gjort.
To norske IT-gründere som gjennom et oppkjøp ble ansatt i et globalt IT-konsulentselskap ble pålagt tre års konkurranseklausul etter at de underskrev avtalen, fremgår det av en kjennelse fra Oslo byfogdembete.
Dersom de brøt avtalen, ville det koste dem opp til 1,5 millioner kroner.
I en annen sak ble en salgsingeniør saksøkt av sin tidligere arbeidsgiver for å ha begynt å jobbe for et selskap de mente var en konkurrent.
Ingeniørens tidligere arbeidsgiver krevde 2,7 millioner i erstatning fra ingeniøren.
De mente han hadde brutt en bestemmelse i kontrakten om at han ikke kunne medvirke til at andre overtar produkter, agenturer eller lignende fra gammel arbeidsgiver i to år.
Mannen tapte først saken i tingretten og ble idømt et erstatningskrav på 300.000 kroner, men ble senere frifunnet i lagmannsretten.
I løpet av resten av 2015 er det også planlagt to rettssaker som omhandler konkurranseklausuler.
Les også: Fredrik har søkt 50 jobber uten å lykkes
20-åringer
Flest unge teknologer er klar over at de har undertegnet en konkurranseklausul, viser undersøkelsen.
I undersøkelsen oppgir dobbelt så mange menn som kvinner at de har en konkurranseklausul i kontrakten.
Samtidig er en høyere andel kvinner usikre på om de har en slik klausul.
Mest i ITK-bransjen
Undersøkelsen viser at det er en størst andel teknologer og realister i ITK-bransjen som er omfattet av konkurranseklausuler.
Ny lov
Regjeringen foreslo våren 2015 å begrense karanteneperioden til 12 måneder og lovfeste arbeidsgivers plikt til å utbetale lønn i karanteneperioden. Saken ligger nå i Stortinget.
Tekna støtter forslaget på disse to punktene.
– Hvis det i større grad blir utgifter knyttet til slike klausuler, vil arbeidsgiver være litt nøyere med hvor ofte og hvor lenge de ilegger folk konkurranseklausuler, sier Randeberg.
Les også: Mistet oljejobben, fikk langt høyere lønn i kommunen
– Svekker konkurranseevnen
– Er ikke slike klausuler nødvendige for å beskytte et selskaps verdier? Vil ikke forslaget deres svekke norsk næringsliv?
– Nei, det tror jeg ikke. Vi tror på deling av kunnskap og kompetanse. Du kan også snu dette på hodet, slike klausuler gjør det vanskeligere for bedrifter å rekruttere kompetansen de trenger og svekker på den måten konkurranseevnen.
Hun bruker USA som eksempel, der konkurranseklausuler i hovedsak er forbudt i delstaten California, som huser noen av landets sterkeste innovasjonsmiljøer.
Mange vet ikke
73 prosent svarer at de ikke har en slik kausul, mens 14 prosent ikke vet hvor vidt de har en slik klausul i kontrakten. Organisasjonen påpeker derfor at tallet trolig er høyere enn hver åttende.
Randeberg mener det er urovekkende at 14 prosent i undersøkelsen ikke vet hvorvidt de har en konkurranseklausul.
– Vi er opptatt av å øke bevisstheten rundt slike konkurranseklausuler og hvordan man skal forholde seg til dette i en kontraktsvurdering. Vi anbefaler at man forsøker å forhandle på dette punktet, sier hun.
Tekna uenig med Nito: Tekna uenig med Nito: – Kompetanse bør være viktigst i en nedbemanning
Arbeidsgivere vil ha fleksibilitet
Arbeidsgiverorganisasjonen NHO er kritiske til regjeringens forslag og punktene som Tekna støtter.
– For NHO er det viktig at hvis det skal vedtas ny regulering av adgangen til å avtale konkurranseklausuler, så må lovreguleringen gi bedriften tilstrekkelig mulighet til å beskytte sine investeringer på en god måte. Det vil si at reguleringen må utformes med en tilstrekkelig fleksibilitet og samtidig ikke pådra bedriftene uforholdsmessige kostnader, skriver Nina Melsom, avdelingsdirektør i arbeidsrettsavdelingen hos NHO i en epost.
NHO mener lovforslaget ikke oppfyller disse forutsetningene, og at det ikke gir bedriftene et tilstrekkelig vern.
– Det er i denne forbindelse viktig ikke å glemme utgangspunktet – nemlig at slike klausuler kun kan brukes når arbeidsgiver har et behov for beskyttelse mot at konkurransesensitiv kunnskap utnyttes til dennes ugunst, skriver Melsom.
Mot full lønn
NHO mener arbeidstakere ikke bør ha ubetinget krav krav på full lønn i hele perioden konkurranseklausulen gjelder.
– Arbeidstaker bør kun få vederlag der konkurranseklausulen faktisk innebærer et reelt inngrep i arbeidstakerens handlefrihet. Vederlaget må i disse tilfellene ta sikre på å kompensere for de ulemper klausulen innebærer, og det er ikke gitt at det vil innebære at arbeidstakeren har krav på full lønn, skriver Nina Melsom, avdelingsdirektør i NHO i en epost.
Organisasjonen mener at et generelt krav om full lønn vil påføre bedriftene uforholdsmessige kostnader for å sikre seg mot illojal konkurranse i form av misbruk av forretningshemmeligheter og know-how.
NHO er enig i at konkurranseklausuler med en varighet på inntil 12 måneder i de fleste tilfeller vil være tilstrekkelig for å beskytte arbeidsgiver mot illojal konkurranse, men de mener det er viktig at lovverket også sikrer de tilfellene hvor arbeidsgiver har et berettiget behov for vern utover en periode på 12 måneder
– Det vil si at en absolutt lovbestemt maksimumsgrense på 12 måneder, etter NHOs syn, vil være en for rigid regel, skriver Melsom.
Har du opplevelser med konkurranseklausuler og karantene? Tips oss gjerne.
Les også: Hadde dårlig samvittighet: Klarte ikke mer enn seks år i oljeindustrien
