%25201004211131.jpg)
I fjor sommer flyttet de første leietakerne inn i Portvakten Söder – Sveriges høyeste passivhus med reisverk i tre. Sett fra utsiden er det ikke mye som avslører at disse husene ikke er som alle andre, og heller ikke at byggeprosessen har vært fylt av utfordringer.
Les også:
– Da vi begynte med dette prosjektet, fantes det stort sett bare passivhus i 1-1,5 etasjer. Vi syntes det burde være mulig å bygge høyere, forteller Erik Hallonsten, prosjektleder i Hyresbostäder.
– Samtidig tok kommunen en prinsippbeslutning om at alle hus i dette området skulle bygges i tre, siden dette var en del av EU-prosjektet Sesac, fortsetter han.
 1004211131.jpg)
Fant svaret i nord
Dermed sto man med utfordringen: Hvordan bygge høyt og leve opp til passivhuskravene og i tillegg gjøre det i tre?
– Alle sa at det var umulig, men til slutt fant vi et selskap i Norrland, som hadde svaret, sier Hallonsten.
Martinssons Byggsystem kunne levere prefabrikkerte veggelementer og bjelkelag i massivtre som også skulle klare passivhuskravene. Første etasje er i betong, som resten av huset er festet i med trekkstag, som ble gjenget fast etter hvert som etasjene kom på plass.
Tykke vegger
Veggelementene er 53,8 cm tykke og fikk gjennomgå en del testing for de endelig klarte kravene.
– Et passivhus skal jo være tett. Maksimalt utslipp er 0,3 liter per sekund og kvadratmeter. Vi krevde å få 0,2. Martinsson tok frem en prøvemodul som ble sendt til Statens Provningsanstalt. Den klarte ikke kravene. Neste gang gikk det bedre. Da ble det godkjent, og nå har selskapet tatt patent på systemet.
Hallonsten forteller også at da det ferdige huset ble trykktestet, endte verdien på 0,19. Det har gjort at energiforbruket i husene er på 38 kWh per kvadratmeter og år, altså et stykke under passivhuskravet på 45 kWh.
En annen ting som ble utviklet i forbindelse med byggingen var varmeveksleren.
– Vi krevde 85 prosents gjenvinning av luften fra kjøkken og bad uten at noen lukt fulgte med tilbake. Den virkningsgraden fantes ikke da vi begynte, sier Hallonsten.
– Dette er noe av det morsomste med hele prosjektet. At vi gjennom å stille krav har klart å få produkter som ikke tidligere har eksistert på markedet, sier han.
Trengte ikke byggekraner
Selve byggingen har også vært litt uvanlig. Det ble brukt et monteringssystem, som enkelt forklart består av fire pæler i hvert hjørne av bygget og et tak på toppen. Taket heises opp etter hvert som etasjene kommer på plass. Dermed ble alt bygget med værbeskyttelse og kunne holdes tørt. Konstruksjonen ble også brukt som kran, slik at det ikke var behov for noen byggekraner.
– Det var ryddigere her en hva det vanligvis pleier å være på en byggeplass. Og det var litt uvant å se bygningsarbeiderne et par etasjer ned gå i t-shirt for å gjøre klart de siste innvendige installasjonene i fjor vinter, sier Hallonsten.
Alle leilighetene er utstyrt med intelligente brannvarslere som automatisk kan kutte strømmen om noe skulle skje med komfyr eller vaskemaskin. Dessuten har alle leiligheter individuell måling av husholdningsel, varmtvann og kaldtvann, slik at alle kan se sitt eget forbruk.
– Det er viktig å prøve å endre vanene til beboerne slik at de blir bevisste på hva de forbruker og må betale i alle ledd.
Husene ble 5–10 prosent dyrere å bygge enn om Hyresbostäder hadde bygget på vanlig måte
– Men bestillingen ble gjort på toppen av høykonjunkturen og byggemåten var ny med passivhuskrav og reisverk i tre, så det er klart at entreprenørene tok høyde for ekstrakostnader. Hadde vi startet i dag, tror jeg det hadde blitt omtrent like dyrt, sier Hallonsten,
Leien er på 1335 svenske kr per kvadratmeter og år. Det er litt høyere en normalt i en by som Växjö og har medført at ikke alle leilighetene er leid ut.
– I et livsløpsperspektiv tror jeg likevel det er lønnsomt å bo her. Jo mer energiprisen stiger, jo lønnsommere blir det å bo i et hus med så lavt energiforbruk, sier han.
Les også:
