Skal Norge beholde sitt store forsprang som den mest innovative og teknologidrivende maritime klyngen, må det søkes om patenter og rettigheter sikres juridisk.
Norsk maritim industri omsatte i 2014 for 500 milliarder kroner, ifølge Menon-rapporten "Norwegian Maritime Equipment Suppliers 2015 – Key performance indicators and future expectations".
Om lag 80 milliarder kroner gjelder skipsutstyr. Mye av utstyret er beskyttet av patenter, men neppe så mye som faktisk er patenterbart.
Leverandørene kan gå glipp av både kontrakter, inntekter og miste sine fortrinn.
Motorsykkeleksempel
Under Tekna-konferansen «Teknologiutvikling og drift av hurtigbåter» nylig trakk advokat Ulrikke Asbøll og patentrådgiver Trond Ramsvik fram Harley-Davidson som kroneksempel på forvaltning av immaterielle verdier (IP – intellectual property).
Selv om lite fra motorsykkelverdenen, med klær, livsstil og myter, er overførbart til den maritime bransjen, illustrerer Harley-Davidson hvor viktig det er å ha en bevisst policy.
Patentekspertene påpekte at Norge ikke kan vinne på pris, men på teknologisk forsprang og godt renommé. Men om store verdier ikke skal gå tapt, må de sikres og beskyttes med patenter og varemerker.
Kina på banen
Kina er i ferd med å ta flest patenter på elektriske fremdriftssystemer for skip. Det er urovekkende.
Det er i Norge og Norden den fremste ekspertisen på diesel-elektrisk framdrift befinner seg og det er i Norge verdens første batteridrevne bil- og passerferge Ampere er utviklet og i drift.
I 1995 var det rundt 20 publiserte patentsøknader relatert til elektrisk framdrift på verdensbasis, for så å synke fram mot 2000. Da var det rundt 40 søknader i året fram mot 2006.
Så renner det inn opp mot 80 søknader i året og stiger mot 140 i 2009 og en topp på 180 i 2011. Kina er desidert på topp med Japan, USA og Tyskland på plassene bak.
Beskyttet ved Stad
En norsk bedrift har tatt konsekvensen og sikret seg patenter både i Kina og andre aktuelle markeder.
Administrerende direktør Hallvard Slettevoll i Stadt AS skjønner ikke hvordan norske teknologiselskaper tør la være å patentbeskytte sin teknologi.
Hans selskap har flere patenter knyttet til sin 5. generasjon elektrisk framdriftssystem, Stadt Stascho omformer for turtalls – og effektregulering av elektromotorer.
– Patenter er helt avgjørende for vår eksistens. Det er en del av ryggraden vår. Hadde vi ikke beskyttet teknologien vår, kunne vi aldri konkurrert utenlands. Da hadde vi blitt kopiert med en gang, sier Slettevoll til TU.
Murbygging
Selskapet har 18 ansatte og hovedkontor i Gjerdsvika på Sunnmøre. Stadt femdoblet omsetningen fra 2014 til 2015, fra 20 til 100 millioner kroner, og regner med at omsetningen ikke blir noe mindre i 2016.
Slettevoll opplyser at han har lært mye om hvordan det kan være lurt å gå fram når man patenterer.
– Fra å patentere enkle ting og deler, har vi patentert sammenstilling, metoder og systemfilosofi. Dermed har vi en sterk mur rundt produktene, sier Slettevoll.
Men det koster.
– Vi bruker noen hundre tusener på å vedlikeholde og patentere. I løpet av våre 30 års historie har det blitt noen millioner. Det er mye for et lite selskap, men nødvendig, sier Slettevoll.
Samspill
Prosjektdirektør Oddbjørn Følsvik i Scana Volda setter pris på å kunne spille på parti med patentrådgiverne.
– Det er kommet opp flere gode løsninger som følge av diskusjoner og innspill under arbeidet med patentsøknadene, sier Følsvik til TU.
Scana Volda har tatt patent på en framdriftsløsning der fremdriftssystemet er plassert under skipets akterende, noe som frigir mye plass inne i fartøyet.
Konseptet er kalt Spindrift. Nå har selskapet også søkt om patent på en integrert permanent-magnet elektrisk fremdriftsmotor som direktekobles mot en konvensjonell propell, en såkalt Torque-løsning, i samarbeid med Inpower.
– Våre nye og patenterte løsninger er veldig godt egnet for å spare energi til fremdrift, for eksempel i fartøy som er helt eller delvis drevet av batteri, slik som batteriferger, sier Følsvik.
Positive tegn
Antall norske patentsøknader er noe lavere hittil i 2015 sammenlignet med tilsvarende periode i 2010. Men 2015 kan bli det året med neste flest patentsøknader totalt, viser statistikken til Patentstyret.
Rekordåret er foreløpig 2010. Det året mottok Patentstyret totalt 1874 søknader. I 2011 ble det totalt søkt 1798 patenter.
På novembers siste dag var det totalt innkommet 1639 patentsøknader og årstrenden tilsier at det vil ende på rundt 1780-1800, det vil si omtrent som i 2011.
X foran og akter
Ulstein Group og Vard er atskillig større selskaper og har et bevisst forhold til patenter. Det er en del av strategien. Vard har patentert og beskyttet sin baugløsning, som skiller seg fra en mer kjent baug utviklet i Ulsteinvik.
Mest kjent er baugen Ulstein står bak, X-Bow, som nå også har flyttet baugprofilen til akterstevnen og kalt den X-Stern. Ulstein blir i bransjen sett på som dyktige og flinke til å beskytte sin teknologi og bygget varemerkebevissthet rundt X-Bow.
Tidligere i år kom det fram at Virgin Cruises hadde skisser av et nytt cruiseskip med det som lignet en X-Bow.
Ulstein hadde ikke fått noen forespørsel om bruk av X-Bow og tok kontakt med rederiet, klare til å selge lisens. Virgin skrinla imidlertid planene om å bygge skipene, så det ble aldri aktuelt.