Ingen i Norge har en så lang karriere innen oppvarming som 84 år gamle Per Wesseltoft. Riktignok jobbet han med telefonproduksjon hos Elektrisk Byrå i to år etter han ble elektroingeniør i 1954, men så ble han teknisk sjef i Adax med varmeovner og varmevifter høyt på agendaen.
Wesseltoft var den første som bygget en termostat inn i panelovnen. Det var en revolusjon den gangen, men noe han ikke synes noe om i dag.
– Termostaten bør jo ikke sitte i ovnen. Den bør være montert noen meter unna der vi opplever varmen. Men det er det ingen som har tenkt på, sier han.
- Les også:
Tenkte nytt
Med sin lange fartstid som bakgrunn fikk Wesseltoft en idé for noen år siden. Den baserer seg på noe de aller fleste lærer tidlig i fysikken om varmestråling fra legemer. Alle som har sett ned i en termos har observert den blanke innsiden. Poenget er at varme stråler langt mindre fra blanke overflater enn fra matte.
Dette prinsippet har Wesseltoft utnyttet for å retningsstyre varmestrålingen i sine nye varmeovner. Han har til og med fått patent på bruken av prinsippet i oppvarming. Nå har han etablert en bedrift som skal produsere de spesielle retningsstyrte varmeelementene.
– Alle materialer har en såkalt emisjonskoeffisient som sier noe om hvordan varmen stråler ut. Den ligger opptil 85 prosent. Resten er varmeledning, f. eks, fra overflate til luft. I de ovnene vi lager er varmeelementene plassert mellom to metallflater. Den ene er blank og den andre er matt. Fordi vi ikke kan ha ulik utvidelseskoeffisient må vi benytte samme metall i begge slik at det ikke oppstår spenninger. Når vi velger de riktige materialene kan vi styre mellom 90 og 95 prosent av varmen i én retning, sier gründeren.
- Norsk radioprodusent kjøpte 40.000 batterier fra Kina: 15 prisbelønte norske radioer brant opp. Nå må TT Micro bytte 40.000 batterier
Varmer opp senga og sofaen
Brukt riktig tror Wesseltoft det nye oppvarmingsprinsippet kan spare mye strøm. Det er mulig å posisjonere varmeelementene under møbler og sørge for at de varmer opp føtter med strålevarme, og så få varmen til å stige opp og varme opp resten av kroppen uten å varme opp parketten som ikke tåler mer en 28 grader.
– Ved å varme opp folk på denne måten øker vi komforten samtidig som vi kan senke innetemperaturen et par grader. Da kan vi senke strømforbruket betydelig, sier han.
- Sitter i Trondheim: De lager verdens mest solgte grafikkprosessor
I butikkene
– I første omgang har idéen materialisert seg i tre produkter. En er en sengevarmer på 150 watt som skal ligge under senga og avgi nesten all varmen rett opp og inn i madrassen.
– Den lille effekten er nok til at folk kan kombinere varm seng og kaldt soverom. Det kan man jo med et elektrisk sengeteppe, men på langt nær så gjennomvarmende og effektivt som dette. Dessuten er slike tepper en av de største brannfellene vi har. Denne ovnen gjør både en bedre jobb og kan stå på hele vinteren, sier han.
Det andre produktet er en skotøyvarmer som bruker det samme prinsippet til å skånsomt sørge for å holde sko og støvler varme og tørre. Det tredje er en gulvovn til hjemme- og kontorbruk med varmeelementet omsluttet av et gitter. Prinsippet gjør at nesten all varmen havner inn i skoene og ikke nedover. Rett og slett en retningsstyrt varmeplate til å sette bena på som sender varmen videre opp der folk sitter.
- Doblet antallet: På ti måneder har de ansatt 160 nye ingeniører
Made in Norway
Wesseltoft har fått støtte av Innovasjon Norge til å utvikle produktene. I tillegg har han fått hjelp av den kjente designeren Leif Anisdahl, som er bare litt yngre enn gründeren selv.
– De første av Wesseltofts produkter er snart å finne i Expertbutikkene. De er produsert her i en norsk sysselsettingsbedrift, og det har vi tenkt å fortsette med. Gjør vi det riktig er det fullt mulig å bygge produksjonsindustri her i landet og jeg tror dette kommer til å bli stort, sier Martin Vinje som har hjulpet Wesseltoft med det forretningsmessige. Vinje er bare 60, og rene unggutten i denne varmetrioen.
- Dro til skogs for å feire salget: Oppfinnelsen gjorde gründerne en halv milliard rikere
