Feltet ble oppdaget av Petrobras i 1994. Det ligger i det som i dagligtale kalles Campos-bassenget, som er en samling oljefelt øst for Rio de Janeiro.
Feltet har en tung olje med høy viskositet, API 14, noe som gjør den vanskelig å utvinne og prosessere.
Feltet har en broket fortid med forskjellige eiere, men er for tiden heleid av Statoil, etter at samarbeidspartneren Anardarco solgte seg ut i 2008.
Kan ha 60 brønner
– Løsningene som er valgt ligner litt på norsk sokkel. Brønnhodeplattformene er store, og kan sammeliknes med Oseberg B-plattformen, forteller prosjektdirektør Morten Ruud.
De to brønnhodeplattformene har hver for seg 30 brønnslisser. De står på henholdsvis 100 og 120 meters vanndyp.
– Selv om de ser like ut, er de forskjellige. Det skyldes at dybden og bunnforholdene er ganske forskjellige. De pæles fast i havbunnen med henholdsvis 8 og 12 pæler som er nær 100 meter lange, forteller Ruud.
Hver av brønnhodeplattformene har to dekk, en borepakke og et boligkvarter med to– og firemannslugarer.
Vann er viktig
Totalt skal det bores 37 brønner. 30 som er oljeprodusenter og sju som er for vanninjeksjon av produsert vann.
– Oljen må pumpes opp fra reservoaret med nedihullspumper, forklarer Ruud.
Dette er annerledes enn på norsk sokkel hvor olje vanligvis løftes av gass og det statiske trykket i reservoaret.
Utfordringen med en tung olje er at den har en egenvekt som er svært nær vann slik at det som pumpes opp, er en blanding av vann og olje.
Statoil har valgt å reinjesere det produserte vannet ned i reservoaret.
APL bøye
Oljen føres fra brønnhodeplattformen via 12 tommers rør til FPSO-en. Denne er utstyrt med APL dreieskive.
I alt seks fleksible stigerør er koblet til denne dreieskiva, fire for brønnstrøm og to for retur av produsert vann. I tillegg er det to strømkabler med kraft til nedihullspumpene og brønnhodeplattformene.
– Dette er helt annerledes konsept enn det vi er vant med fra norsk sokkel. Dekket på denne tankeren er enormt. Det gir helt andre muligheter når det gjelder arrangementet av utstyret vi trenger, forteller Ruud.
Har dampkjeler
Det er lite gass i oljen. Det lille som er går til å drive gassturbinene og dampkjelene om bord. Disse kan bruke flere typer drivstoff.
Dampkjeler er nødvendig for å varme opp oljen for å bedre separasjonsprosessen.
Å drive utbyggingsprosjektet er nærmest en døgnkontinuerlig prosess.
– Det er klart at med nær 12 timer tidsforskjell mellom de forskjellige kontraktørene i prosjektet, blir gjennomføringen en utfordring. Men det jeg kan si så langt er at vi ligger på planen, sier prosjektdirektør Morten Ruud.
