Lundin-sjef Torstein Sanness antyder at selskapet kommer til å levere Plan for utbygging og drift (PUD) for Luno-feltet i løpet av uken. Feltet vil bli omdøpt Grieg, og har allerede vært gjenstand for debatt i de høye kretser.
Som Teknisk Ukeblad skrev for kort tid siden, pågår det knallharde forhandlinger mellom Lundin, nabolisensene og myndighetene rundt planene for utbyggingen av feltet. Myndighetene vil at funnet skal ta i bruk strøm fra land, mens Lundin mener det vil forsinke prosjektet i flere år og igjen føre til store økonomiske tap.
– Bare hold uken ut, det er enda et par dager igjen, sier Torstein Sanness til Teknisk Ukeblad under en konferanse i Sandefjord i dag.
OED lukker ikke døren for Luno
Samordnet med Draupne
Han sier at PUD teknisk sett er klar for innlevering, men at det kommersielt sett gjenstår noe arbeid mellom samordningen av Grieg-feltet og Det norske oljeselskaps Draupne-felt.
Lundin har også fått kritikk av Oljedirektoratet (OD), som mener selskapet har manglende utredninger i forbindelse med Greig-utbyggingen. OD har blant annet bedt om kostnadsberegninger for en felles kraftløsning med andre oljefelt i området, som storfunnet Aldous/Avaldsnes- nå omdøpt Sverdrup.
– Regner med de har skjønt det
Direktør i OD, Bente Nyland, sier til Teknisk Ukeblad at de regner med en oppdatert PUD vil innfri ODs forventninger.
– Vi har hatt kontinuerlig dialog med Det norske og Lundin i denne saken, så vi regner med at de har skjønt hva vi ønsker inkludert i utbyggingsplanene, sier Nyland.
– Det har vært en debatt rundt hvorvidt utbyggingen av Greig/Luno bør vente på Sverdrup. Bør den det?
Bør ikke vente
– Vi har hele tiden ment at dersom denne utbyggingen må vente på Sverdrup, må den vente lenge. Vi har hele tiden ment at Draupne/Luno er en selvstendig utbygging, den er mye mer moden enn Sverdrup. Dette er ikke en problemstilling fra ODs side. Dere har tidligere henvist til at Luno må vente fra Wiborgs side. Men Rolf Wiborg er ikke saksbehandlingen i OD, sier Nyland.
Han mener at mange små utbygginger blir en stor samfunnsmessig kostnad, hvor skattebetalerne dekker 78 prosent av utbyggingene.