Det kom fram da Miljøverndepartementet arrangerte et presseseminar om forvaltningsplaner for havområdene.
Miljøvernminister Bård Vegard Solhjell vedgikk at arbeidet med forvaltningsplanene gir så mye kunnskap og informasjon at arbeidet med konsekvensutredning kan gå raskere, men at det normale er at det tar flere år.
Jobber mot
– Om det tar ett eller to år er ikke vesentlig, det er beslutningen om det i det hele tatt skal settes i gang som er viktig, sa Solhjell.
Olje- og energiminister Ola Borten Moe har sagt klart og tydelig fra at han vil åpne for aktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen, mens Arbeiderpartiets programkomite vil sette i gang konsekvensutredning av Nordland VI, VII og Troms II.
Dersom en konsekvensutredning først settes i gang, er resultatet gitt: Da åpnes det opp for olje- og gassutvinning.
Avdelingsdirektør Per W. Schive viste til petroleumsloven § 3-1, der det står at konsekvensutredning skal gjennomføres før tillatelser gis:
«Før åpning av nye områder med sikte på tildeling av utvinningstillatelser, skal det finne sted en avveining mellom de ulike interesser som gjør seg gjeldende på det aktuelle området. Under denne avveiningen skal det foretas en vurdering av de nærings- og miljømessige virkninger av petroleumsvirksomheten og mulig fare for forurensninger samt de økonomiske og sosiale virkninger som petroleumsvirksomheten kan ha.»
Les også: Borten Moe vil bore i Lofoten allerede i år
Ikke OK til alt
– Det er ikke alltid alle deler av områder som konsekvensutredes blir åpnet, sier Schive, og viser blant annet til Nordland VI, der vestlig del ble åpnet, midtre del åpnet for seks leteboringer og østlig del stengt.
Schive forklarte at en forvaltningsplan er et overordnet dokument der ni departementer og en hel rekke direktorater og forskningsinstitusjoner bidrar.
Målet er todelt: Det skal legges til rette for verdiskaping og høsting, men samtidig skal balansen i økosystemet opprettholdes.
De norske havområdene ligger i tre ulike områder med ulik geologi og marint liv. Derfor trengs det også ulike planer for dem. I den sørlige delen av Nordsjøen er det jevnt og grunt, mens det utenfor Norskerenna i Norskehavet er mer enn 1500 meter dypt.
Lenger nord er det grunnere, men økosystemet helt annerledes.
Overordnet
– Forvaltningsplanen ligger til grunn når Olje- og energidepartementet går ut med en konsekvensutredning, forklarer Schive.
Han viser til at forvaltningsplanen for Barentshavet anbefalte at det ikke ble åpnet for petroleumsaktivitet langs Finnmarkskysten og at deler kun ble åpnet for leteboring i deler av året. Det tok OED hensyn til da området ble konsekvensutredet.
I tillegg ble skipsleden foreslått lagt lenger ut fra land for å slippe å få russiske rustholker i fjæresteinene. Det ble vedtatt av den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO etter norsk initiativ.
Les også: Ber oljeindustrien slutte å mase om Lofoten
Skipstrafikk bekymrer
Miljøvernministeren sier til Teknisk Ukeblad at det er en utfordring for oljevernberedskapen når Statoil skal bygge en ilandføringsterminal for olje ved Nordkapp.
Olje fra Skrugard og Havis skal etter planen føres i rørledning til en oljeterminal på Veidnes. Det betyr økt skipstrafikk, og da med store oljetankere. En eventuell grunnstøting med oljeutslipp, vil få Full City til å se ut som en dråpe i havet.
– Det er en reell fare for at noe slikt kan skje. Det må stilles strenge krav til beredskapen, sier Solhjell og påpeker at det er Klifs oppgave å konkretisere. Han utelukker ikke at Kystverket må styrkes i området også.
Solhjell sier han støtter fullt opp om beslutningen til Statoil.
– Når det settes i gang utbygging, er jeg opptatt av at det får lokal effekt og arbeidsplasser, sier Solhjell.
Les også:
Så mye tjener norske oljearbeidere
